Ekstreeeeeeeem mammadalt!

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg blir sprø! Jenta vår på 1 år har de siste ukene blitt så vanvittig avhengig av meg at jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Hun er glad i pappan sin, men han betyr ingenting så lenge jeg er der. Hvis jeg trenger hjelp og han er nødt til å ta henne litt, så hyyyyyyyler hun og vil bare til meg. Jeg skjønner det ikke. Ingenting er moro sammen med pappa - kun når mamma ikke er tilstede. Det vil si at jeg kan ikke være i huset engang hvis pappan skal ta seg av henne, for det er ikke mulig. Hun stritter i mot, gråter, hyler og skriker. Når skal det gå over? Flere som har/har hatt det sånn?

 

Det skal sies at pappan er veldig sent hjemme fra jobb, og hun ser han knapt en time hver dag. Det kan vel ha noe med saken å gjøre. Hva skal vi gjøre for å bedre situasjonen? La dem være alene mer? Jeg kan jo ikke forlate huset hver helg heller (det er DA pappan har mest tid til henne).