Når begynner oppdragelsen??

[Anonym bruker]

Gutten min er straks et år, og jeg har enda ikke begynt med noe som ligner oppdragelse sånn jeg ser det. Han slår seg jo vrang av og til, feks på stellebordet, og han slår og dunker oss av og til i ansiktet, eller gjør ting som er farlig, som å gå bort til peisen osv... Men, jeg mener det fremdeles er så ubevisst at jeg aldri bruker streng stemme til han. Jeg kan ta bort hånden hans, holde han fast på stellebordet mens jeg koseprater med han, si uff uff når han går bort til peisen osv, men jeg mener det er min oppgave å avlede og være mild og god.. I leggtid er jeg også inne hos han helt til han sovner, ellers gråter han så fælt..

 

Jeg synes det er naturlig å gjøre det sånn.. Synes det er viktig at han føler seg trygg! Men, har begynt å tenke på i det siste at jeg kanskje er litt sent ute!?

 

Hvordan har dere gjort det? Har det kommet gradvis ettersom barnets bevissthetsnivå økes, eller har dere etterhvert bestemt dere for en eller to ting som "ikke er lov" eller brukt streng stemme når dere mener barnet bør forstå eller vite bedre?.

 

Eller, hvordan gjør dere det?

 

Setter pris på svar! (Håper dere skjønner hva jeg mener da ;-)

[Ranveig R]

Oppdragelse i form av positiv oppmerksomhet og kjærlighet er jo til stade frå første augenblink )

 

Eg synest du har gjort det på ein grei måte så langt. Eg er fan av å gjere ungane trygge, dvs sleppe å grine seg i søvn, sleppe å få kjeft for å prøve å rive ned ein vase. Då fjerner eg heller vasen så slepp vi problemet.

 

Når det gjeld farlege ting som ikkje kan fjernast, er ovn eit kjempefint eksempel på korleis ein kan få ungen til å forstå at det er farleg. Eg har tatt ungane med bort, og holdt handa deira ut mot varmen. Eg har alltid holdt handa mi rundt/framfor ungen si hand, så eg har kontroll på kor varmt det er. Sjølv små barn vil forstå dette eksperimentet, og det ender med at barnet sjølv ikkje VIL bort til ovnen. Om ein hever stemmen og gir beskjed om at det ikkje er lov til å gå bort, utan at ungen får nærare forklaring på det, vil han bli nysgjerrig og naturlegvis synest at dette er spennande. I andre situasjonar kan det vere vanskeleg å forklare, då er eg for å avlede oppmerksomheten med noko som er meir spennande, heller enn å kjefte å seie at dette er ikkje lov.

 

Det å heve stemmen/kjefte har (utanom i nokre frustrasjonstilfeller) ikkje vore nødvendig her før ungane har blitt så store at dei gjer dumme ting med vilje. F.eks. storebror (då 3 1/2) prøvde ut grenser, og dytta lillesøster på 1 1/2, så ho datt og slo seg. Han var tydeleg klar over at dette var feil, og forventa reaksjon. Eg fortalte han bestemt at sånt vil eg ikkje sjå, at lillesøster fekk vondt og at eg blei lei meg. Så var vi ferdig med den saka. Det har ikkje skjedd igjen.

 

Eg prøver i det lengste å belønne god oppførsel (ros, ekstra oppmerksomhet) og ignorere dårleg oppførsel, men det hender sintestemmen kjem fram. Voksne kan bli sinte og frustrerte akkurat som barn, og barn må (etter kvart) lære seg at voksne har ei grense for kor mykje dei tåler.

 

Min måte fungerar for MEG, andre sine måtar fungerar for dei. Det er ingen fasit på dette, men eg meiner personleg at det blir for dumt å begynne å kjefte på eit "snilt" barn, fordi det skal bli vant til at noko er forbudt. Ta det som det kjem, prøv å avlede/distrahere i det lengste. Dersom barnet er i ein situasjon der det vil kunne skade seg sjølv eller andre må ein naturlegvis gripe inn og fjerne barnet frå situasjonen, men positiv oppmerksomhet og distraksjon fungerar veldig bra i veeeldig mange samanhengar.

 

Lykke til med å finne ut av DIN måte )

 

 

[Anonym bruker]

Barn er smartere enn vi tror, og skjønner mer enn vi aner...

 

Tenk grundig over hvordan du vil ha det med barnet ditt, og vær konsekvent, uansett hvor mye de skriker. Uansett. Viktig å velge sine slag, men har du sagt nei må du stå for det ellers blir du ikke respektert siden.

 

Husk å hold roen og være kontrollert og trygg. Ikke lett dette, men veldig viktig, ikke bare for foreldrene de første årene, men også fordi du skal lære et barn om verden og hva som er greit å gjøre.