Irriterende, men jeg får jo ikke gjort annet enn å tenke at hun aldri kommer til å få noe igjen for det!

[Anonym bruker]

Hadde min svigerfamilie på besøk i dag, og min svigermor satt og snakket om når hun skulle ta fri i sommer for å passe på (hjelpe til) sin datter med barnebarnet ved ferie i barnehagen, slik at de slapp å ta ut all ferien (b.hagen har fri i fire uker).

Det fikk meg til å tenke noen år tilbake, da vi flyttet hit hvor de bor, langt bort fra min familie, med tvillinger på ca 1 år. Mannen min jobbet og jeg var alene med ansvaret, hadde aldri noen avlastning, bortsett fra de dagene mine foreldre var på besøk.

 

Mine foreldre bor langt unna og har ikke muligheten til å komme på besøk veldig ofte, det vet min svigermor. Men aldri en eneste gang har hun tilbudt seg sin hjelp, for at jeg kunne få litt avlastning og hun kunne bli kjent med barnebarna sine.

 

Jeg vet at det ikke er det samme med sin egen datter, hun føler seg sikkert litt nærmere henne og har lettere for å hjelpe. Men jeg spurte henne en gang om hun hadde lyst til å passe de en ettermiddag, da bare smilte hun og lo det bort. Og vi har spurt noen ganger om de kan passe for at vi kunne tatt en tur på kino el.l. men hun bare ler det litt bort.

 

En dag kommer hun til å bli gammel, kanskje hun trenger besøk, kanskje hun trenger hjelp til noe. Men jeg husker for godt hvor lite villig hun var til å hjelpe meg når jeg trengte, at jeg kommer ikke til å ha noe lyst eller ork til å gi noe tilbake til henne. Føler kanskje at jeg er litt bitter men hun har bidratt til det selv. Nå gidder vi ikke å spørre en gang om de kan være barnevakt, selv om det er noe viktig, vi finner heller noen andre. Litt dumt og trist at det er sånn likevel. For barnas skyld!

Hun irriterer meg grenseløst slik hun er som person, uten at jeg går og tenker på det hver dag. Men i dag har hun vært her, og jeg får det ikke ut av systemet. Hvordan klare å se gjennom øynene, jeg fatter ikke at noen kan være sånn, jeg?

[Anonym bruker]

Min erfaring er at foreldre har letter for og spørre sine sønner om hjelp når det gjelder fysiske ting som feks og klippe plene, maling, opppussing osv...Så når dine svigerforeldre spør din mann om hjelp så må han svare med samme mynt; bare le det bort..så får kanskje pipa em annen lyd!

[Anonym bruker]

Hehe, det kommer han aldri til å gjøre....hvis han hadde fått anledning da. Men de spør aldri oss om noe hjelp til noe, bor i leieleilighet og gjør aldri noe med den.

Noen ganger tar jeg "igjen" med henne hvis hun sier noe, men hun bare fortsetter å si noe annet, går over på et annet tema. Hvis jeg gjentar det hun sa, så later hun som om hun ikke hører. DET ER UTROLIG IRRITERENDE, jeg blir sjelden irritert på folk, men hun klarer å være så helt uforståelig fraværende når man sier noe til henne som hun burde svare for, og durer fram med sitt og det hun ville ha sagt som om man ikke har snakket til henne i det hele tatt.

Grrrrrrrrr...hadde jeg ikke vært en slik rolig person så hadde hun sikkert fått høre det, men jeg foretrekker å glemme hele dama og late som om hun ikke eksisterer!

 

HI

[Anonym bruker]

Det er vel ei sånn ei som man kaller " svigermor fra helvete". tror det finnes en del av dem.

[Anonym bruker]

Syns du tar en fornuftig tilnærming til problemet ved å bare late som hun ikke eksisterer. Du kan ikke forandre henne uansett. Men den dagen hun trenger hjelp trenger dere heller ikke føle på at dere skylder dem noe.

[Anonym bruker]

Det som er litt synd opp i alt dette her at når hun BLIR gammel så kommer dere til å besøke henne og hjelpe henne uansett.....det bare blir sånn.

 

Det som også er litt synd er at verken du eller mannen din tørr spørre henne hvorfor hun ikke kan hjelpe litt til. Jeg hadde ikke klart det ihvertfall.

 

Med andre ord: Skjønner veldig godt din frustrasjon.