flere om ikke tør å bli gravide igjen?

[Lunita_]

jeg har lyst på en til...Men siden jeg kasta opp i de 20 første ukene ikke orket å spise mat som hadde lukt,orka ikke lage mat bare ligge på soffan å sove...

gikk til akupuntur til slutt og det hjalp...Men når kvalmen gav seg og fikk matlysten tilbake fikk jeg isjias. var 100% symeldt helt til uke 27 da begynnte jeg 40% men fant ut at det ikke gikk å jobbe var konstant trøtt og uvel og vondt for å gå.fikk svangerskapsforguftning på slutten og antydning til bekkenløsning...så kom endelig ungen!!!

 

veit ikke om jeg tør å gå igjennom det der en gang til!

fler som har det slik??

[tante grusom master of law]

Jeg var 100% sykemeldt hele svangerskapet. Spydde som en gris de første fire månedene, og de resterende fem mnd klarte jeg ikke å gå eller sitte på grunn av kraftige smerter i bekkenet og ryggen. Blødde i tillegg neseblod flere ganger daglig hele svangerskapet.

 

Skal jeg være helt ærlig så gruer jeg meg til å gå gravid på nytt. Er skikkelig redd for å få det slik igjen, men jeg ønsker fler barn etterhvert så får bare kaste meg ut i det når den tid kommer.

[Trollemor75]

Jeg nøler veldig, ikke pga graviditeten (selv om jeg kunne godt tenke meg å hoppe over den også), men pga fødselen og de første dagene etter. Det gikk ikke så bra med 1., og jeg sliter med minnene 1 år senere.

 

Det hjelper ikke at fødeavdelingen i Bergen er blitt reorganisert, jeg stoler ikke på den nye ordningen. Er redd for at det blir enda verre denne gangen.

[Lunita_]

glemte å si jeg hadde gallesteinsanfall og de fant ikke ut at det var gallestein før 8 mnd etter fødselen:p

 

så trist at du fikk et dårlig møte med føden og fødselen.....

fødselen min gikk bra heldigvis.

[Trollemor75]

Møtet med Føden (ikke i Bergen) var i og for seg greit, men de hadde fryktelig mange fødsler denne helgen og hadde 0 tid til oss. Vi har ingen familie der vi bor og hadde ikke peiling på ting, men ingen hadde tid til å hjelpe med amming eller stell. Kunne like godt vært hjem. De presterte å sende oss hjem med en gutt som hadde alvorlig gullsott (pga blodproblemer), det ble oppdaget ved en tilfeldighet og han var nære ved å måtte få blodutskiftning. Han kunne faktisk fått hjerneskade av det. Det hele endte opp med gjeninnleggelse i 1 uke (de var fantastisk på intensiven, må bare si det!), et skikkelig slit for å få ammingen til, og en totalt utslitt mor.

 

Ang. selve fødselen, den varte 18 timer med lite effektive med altfor hyppige rier, kroppen sviktet totalt, ungen satt fast og måtte hentes med makt (råmakt, legen stakk armen inni!), var helt blå pga navlesnor rundt halsen. Fikk ikke mat fordi jordmoren var redd for at det skulle bli k-snitt, og jeg var så utmattet at jeg ikke klarte å stå mot slutten. Deretter la jeg med beina i været i 2 timer for å bli sydd (revnet en del), fordi legen var opptatt et annet sted/hadde glemt meg. Koselig var det ikke. Får ikke akkurat lyst til å gjenta det med den nye settingen de har på Haukeland sykehuset.

 

Men herregud gutten er flott nå!

[Lunita_]

huff,ja det kan jeg tenke meg var en påkjenning!! man kan jo begynne å lure på systemet når man hører slike historier.

bra det har gått bra alikevel:)