Vente eller kjøre på? synspunkter?

[zassy☆]

Ja, jeg vet jo det til syvende og sist er opp til oss..men er litt i tvil for tiden. Gleder meg masse til vi skal begynne å prøve, og får bare lyst til å sette i gang med en gang. Samtidig har jeg den fornuftige stemmen som hele tiden trenger seg på, hehe, og sier at jeg bør vente.. Vente til vi har flyttet (flytter inn i kjøpt leilighet i juni), vente til jeg har fast jobb (noe jeg ikke vet når skjer..), vente til etter sydentur i juli (ta "en siste tur" og kunne kose meg med alkohol osv, sammen med kjæresten).

 

Det er vel nok utfordringer som kommer når man blir gravid og foreldre uten at man skal legge til flere (da tenker jeg mest på fast inntekt).

 

Men samtidig tenker jeg, hvor lenge skal jeg vente da? Jeg er 27 nå, blir 28 i år, har ikke lyst å vente mye lengre i forhold til alder, vi har et trygt og stabilt forhold og har vært sammen i mange år, kjæresten har også sagt at han ønsker og begynner å bli klar nå. Jeg aner jo ikke hvor lang tid det kommer til å ta å bli gravid, kan jo gå mye lenger enn jeg tror, jeg aner ikke når jeg får meg fast jobb, kan jo også gå mye lenger til enn jeg tror..skal jeg vente med å prøve helt til livet blir "perfekt"?? Men så kommer den fornuftige stemmen igjen, du har jo ventet så lenge, nå begynner jo endelig alt å gå i orden, vær tålmodig..

 

Synspunkter?? Flere som har hatt slike tanker? Hvilken avgjørelse tok dere?

 

Babysyk! Gleder meg sykt til å bli gravid og til å bli mamma! Vil helst at det skulle skjedd i går!

 

 

[zassy☆]

dytte litt

[Be Cool]

Hei

 

Ikke for at jeg er noen Klara Klok men det beste "rådet" jeg kan gi er at det aldri egentlig passer å få barn, det er jo alltid noe man vil gjøre først, eller ha på stell. Men jeg tror, og vet av personlig erfaring, at så lenge man er i et godt og stabilt forhold er det utrolig hvor tilpasningsdyktig man blir! Jeg ble gravid med sønnen min da mannen og jeg knapt hadde vært sammen ett år, vi bodde ikke sammen en gang! Jeg var 30 og hadde litt sånn "skjer-det-så-skjer-det" holdning og var gravid innen to uker etter at jeg slutta på p-piller. Nå er jeg 35 og vi har prøvd i over ett år på barn nr 2, men i dag fikk jeg positiv test! Jippi! . Poenget er at vi kunne fint ha begynt å prøve på nr 2 tidligere, men det passet liksom ikke før. Hadde jeg visst på forhånd hvor lang tid det skulle ta hadde vi nok begynt litt tidligere....

 

Alle må jo finne ut hva som passer for dem, det er selvfølgelig en stoor fordel å ha økonomien i orden, et ålreit sted å bo osv, men til syvende og sist tror jeg de to viktigste tingene er at begge er klare for å få barn og at forholdet dere i mellom er bra. Alt annet løser seg som regel

 

Lykke til!!

 

 

[M79+♂08♥+♂12♥]

Hei:-) Jeg er litt i samme situasjon som deg. (uten jobb). Men vi kjører på;-) Og det angrer jeg IKKE på. Er i 12 pp, så det er ikke slik at spiren alltid sitter med en gang, og da er det dumt å vente. Jeg er 30 og blir 31 i år, så jeg tenker også på aldren min.

Masse lykke til, og som hun sa over, så passer det egentlig aldri.

:-)

[gilgi]

Vil bare si kjør på. Det passer aldri å bli gravid og når det endelig passer så tar det søren meg tid også.

 

Ønsker deg masse masse lykke til.

[zassy☆]

Takk for svar dere Har hatt litt alvorssnakking med kjæresten rundt dette, og vi har bestemt oss for å vente litt til.. vanskelig ja! men håper og satser på at jeg har fått meg jobb før sommeren, så tenker at vi setter i gang rundt juli/august.. det er jammen lenge nok å vente for min del

 

Er veldig redd for at vi plutselig finner ut at det tar laaang tid å bli gravid.. men starter man først å prøve så må man jo være klar for at det kan gå fra første stund også, så da blir det slik vi har bestemt.

 

Nei det passer egentlig aldri, det er det inntrykket jeg også har, så jeg satser på at i juli/august å starter vi prøvinga uansett! Håper bare kjæresten blir med på det..

 

Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare! Og lykke til videre for dere som prøver

 

Klem