Nummer fem? Ingen god ide?

[Anonym bruker]

Skulle egentlig være ferdige nå. Det vil si, vi var egentlig ferdige etter nummer tre. Han var sistemann av tre tette. Så, plutselig, fire år etterpå, dukka nummer fire opp. Ikke LITT planlagt engang. Men velkommen:-) Jeg har vært hjemme med de tre første, og var akkurat starta i jobb igjen da den overraskelsen kom... Og med han kom jammen ønsket om flere....Og det er mitt store problem for tida. Jeg ser at de tre eldste har "sin egen verden", og at minsten er for langt etter til å noen gang ta dem helt igjen. Ikke før de er voksne i hvert fall. Og det var liksom grunnen til at jeg fikk de tre første så tett. Har alltid tenkt at jeg skal få dem så nær hverandre i alder som mulig, for jeg tror båndene blir sterkest da. Og når jeg ser på mine eldste nå, ser jeg at de har så mange felles interesser og sånn...Alle like opptatt av bakugan og harry potter og lego (ja, de er gutter). Men lillegutten blir helt alene, på en måte. Tull og tøys, ja. Fire år er ikke så mye. Men nok til at jeg har fått lyst til å gi den yngste en "jevngammel". Og det passer ikke på noen måte. Jeg tror ikke mannen min er så interessert i flere nå. Jeg vet at moren min og sikkert resten av den familien synes det holder nå. Som jeg ser av andre innlegg i dette forumet, er det andre som får kommentarer på at barna skal oppdras og det koster penger osv.... Det føles som om alle andre rundt meg har bestemt at nå har jeg ikke lov til å ønske meg flere. Og det gjør egentlig at jeg ikke tør å si hva jeg tenker.

Men jeg burde vel ha betenkeligheter også...Jeg ser jo det. Førstemann kom brasende inn i livet mitt helt i starten av universitetsstudiene mine, og siden har det ikke blitt mye skole. Jeg tok et halvårsstudium på høyskole da nummer tre var ganske liten, og fullførte det, men syntest det tok veldig mye tid. Det går jo på bekostning av noe(n) når man bruker veldig mye tid på ën bestemt aktivitet. Jeg bor langt ute på landet, og har ingen andre reelle utdanningsmuligheter enn å ta skole over nettet, evt. samlingsbaserte greier, og det er faktisk litt begrenset hva man kan utdanne seg i da. For ikke å snakke om hva som er vits i å utdanne seg til når man bor slik til. Ikke mye annet enn lærer eller sykepleier som vil gi jobb her... Ikke noe galt med de jobbene, altså, men viss man egentlig ønsker seg noe annet, blir det litt feil på en måte. Og nei, det er ikke bare å flytte for oss.Jeg har funnet meg en mann som har arvet familiegården - med alle de forpliktelser og forventninger og følelser som er knyttet til det, så vi kan ikke bare bryte opp. Jeg liker meg dessuten veldig godt her. Sånn i hverdagen. Det er bare jobbmarkedet som er litt skralt rundt om her...

Så nå sitter jeg her med unge nummer fire, og ønsker meg nummer fem. Jeg har ikke tatt noen "skikkelig" utdannelse, har ikke noe bestemt jobb som venter på meg når jeg skal ut i den store verden igjen, har en mann som ikke er enig i at flere barn er en god ide, har egentlig ikke råd til flere barn, er usikker på om jeg føler at jeg strekker til dersom vi skulle bli flere(de eldste er skolegutter nå, og en hel verden av dugnadsarbeid, kjøring til aktiviteter, kakelotteri og foreldremøter har åpnet seg for meg), og like forbannet sitter jeg her og ønsker meg en til så mye at det gjør vondt. Hvor stor forskjell er det på å ha fire og fem barn, egentlig? Noen som har vært i samme situasjon som meg? Hva gjorde dere?

[Anonym bruker]

Ja, jeg er i en lignende situasjon, men bare fordi jeg vil ha en JENTE. Det er jo ikke lov å si høyt, men sånn har jeg det. Så vi er i tenkeboksen, for sjansen på en gutt til vil jeg ikke ta, så vi skal finne ut om vi har råd til å reise utenlands for å prøve på en jente ved hjelp av IVF/PGD...

[maria isabell]

her er iallefall planen 3 tette pause og to tette (viss vi er så heldige) har nr 3 i magen nå

 

trur det er fornuftig å få nr 5 slik du beskriver situasjonen mellom søskene...økonomisk klarer en det alltid:) det å vokse opp med mangen søsken er viktigere enn å vasse i penger:) vi var 4 søsken med lite penger og kunne ønske vi var flere:)

[magica fra tryll]

Vi er flere gale damer:) Er 43 år og ønsker meg nr 6 mot all "sunn fornuft"...

[Luna har født.]

Jeg synes ikke nr 5 høres ut som en dum idè for deg jeg

Lykke til med valget:)

 

[gullegget]

Jeg skulle også gjerne fått nummer 5:) Gutt nummer 5;) Vi får bare gutter:) Men nå er mannen min HELT ferdig:( vi venter nummer fire:)

Så hvis du får mannen din med på en til, så hadde jeg kjørt på Dere er jo allerede over "normalen". Og hva har en til å si? Dere har jo det dere trenger! Og tidsklemma som kommer når skolen har begynt vet du jo allerede alt om! Å få en til tett nå, vil jo gjøre ting lettere for dere med at de to minste får mere selskap i hverandre. Lykke til:)

[Jippiajajee]

jeg gleder meg som en gal til nummer 4 kommer nå Og jeg vet aldeles ikke om vi er ferdige enda... Skal sies at jeg har tre barn med en eks, så dette er vårt første felles barn, og da ser jeg gjerne for meg at vi ender opp med 2 felles barn jeg altså

Så lykke til! 5 er jo kjempekoselig!!

[opsi fødeklar]

Jeg venter nummer 5 nå som er min 5 gutt, og jeg må si at jeg ble svært provosert av hun som absolutt vil ha jente.. Jeg er ikke gravid med nummer 5 for å få en jente, det kan jeg si 100%, for en tenåring som jeg var, det ville vært en prøvelse.. hehe.

Vi har heller ikke all verdens økonomi, heller dårlig, men hva gjør det? Guttane har hva dem trenger og vi har det godt. Jeg elsker å være hjemme med dem, og har planer om litt kvelds jobbing etter hvert. Jeg driver også selvstendig, men det er selvsagt lagt på is ei lita stund.

 

Men samtidig er det jo greit at mannen din er enig da..hehe:) Jeg fikk faktisk spørsmål på nav i dag om jeg var smithevenn eller enebarn.. SÅ VANLIG ER DET IKKE MED 5 I DAG.. Men himla moro, og JA jeg er enebarn!

 

[maria isabell]

opsi eg liker innstillingen din både når det kommer til økonomi og dette med gutt/jente:)

 

det er rart med det,har en 1 barn maser folk om når nestemann kommer, har en 5 barn er en plutselig med i en sekt eller noe.) folk er rare:)

 

 

[Anonym bruker]

Ja, her er jeg igjen. Takk for mange oppmuntrende svar. Hehe..Lure meg som skrev akkurat i dette forumet :-) Skulle jeg få støtte noe sted, måtte det jo være her. Og her kommer min lille oppdatering.

 

Fylt av pågangsmot etter å ha lest alle positive tilbakemeldinger på innlegget mitt, tok jeg igjen saken opp med mannen min; Hva om vi fikk en til nå? Så veslen får en kamerat? Svaret var entydig negativt. "Nei, nå får det holde! Nei, det vil jeg ikke! Vi var jo ferdige etter nummer tre!!" Til og med: "Er du blitt gal?" Så det ser mørkt ut for familieforøkelsen, gitt. Man må jo være to om det. Og han har jo vært med på fire "ekstra" (Han hadde to fra før), så vi får vel legge inn årene. Men fy fasan så fælt det var å rydde bort for små babyklær i går.

 

Så sånn gikk det med det prosjektet.

[magica fra tryll]

Legg prosjektet på is litt da vel,-pakk babytøyet på loftet...Det har jeg gjort, og satser på at mannen kommer på gli eller at ops der blei vi visst gravide igjen...hehe. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg blir lei meg og provosert av ditt innlegg... Jeg er hun som kun øsnker seg jente og jeg er bare så kjempelei av at det ikke skal være lov å ønske seg ei jente etter 4 gutter. Alle har jo kommet med kommentarer når gutt nr 2, 3 og 4 var på veg om at nå kommer vel jenta, du ønsker deg vel jente nå pluss minst tusen andre kommentarer. Alle dissse kommentarene er tydeligvis lov å spytte ut for gud og enhver, men at en kun ønsker seg jente er visst helt hårreisende å si. Jeg skjønner ikke logikken i dette. Jeg går til psykolog fordi jeg har hatt ekstreme depresjoner når jeg har fått vite at nr. 2, 3 og 4 var gutter... Heldigvis får jeg mye støtte der, men det er jo eneste stedet i hele verden hvor jeg får lov til å si og mene at jeg ikke ønsker meg et barn til, men en jente... Det vil jo aldri bety at jeg er mindre glad i noen av mine fantastiske gutter, men at jeg så gjerne vil oppleve å se en jente vokse opp.

 

Det er jo godt for deg at du tar det som kommer, men JEG er ikke som deg og det er skikkelig dumt at folk alltid skal dømme dem som ikke tenker som en selv.

[Anonym bruker]

Du får no prøve å prate frampå no og da..Det kan jo hende at han får lyst på.. Jeg har 4 nå, og sier at nå er det nok... Men tror du ikke lysten på en til no er kommet!!!! Huff, minstemann er bare 2,5 mnd.. så det spørst hvordan dette ender..Spørs hva gubben sier til det. hehe Tror jeg får samme svar som deg..Og jeg er så enig med deg, det er forferdelig å pakke bort babytøyet.. Det er med en klump i halsen jeg gjør det.. No når man har sagt ingen flere......

[Anonym bruker]

Her er vi i samme situasjonen. Tre tette barn, og deretter minstemann som kom 5 år etter nr 3. Er litt i tenkeboksen på nr 5. Har alltid elsket barn - og jeg har heldigvis funnet en mann som er lik meg. Hvis jeg vil, så er han med på nr 5. Er litt usikker - først og frems pga at jeg ikke liker å tenke på hva omgivelsene ville si hvis vi skulle ha en til. I tillegg så er jeg veldig avslappet med ungene, men er mye redd når vi skal gjøre noe "annerledes" , som f.eks ferie. Er redd for at det skal skje noe med ungene, og kjenner veldig på ansvaret når jeg ikke har full kontroll med omgivelsene.

 

Vi kommer nok til å bestemme oss i løpet av kort tid, for så å evt prøve fra mai/juni. Hvis vi da ikke blir gravide i løpet av et halvt års tid, så legger vi det nok på is. Så da lar vi skjebnen råde. Har et ønske om vår/sommerbarn denne gangen, da aller våre er født rett før og etter nyttår. Dårlig til å planlegge....

Jeg elsker å gå gravid, men jeg er redd for at jeg skal ødelegge gleden med å være redd. Mistet i to MA mellom nr 3 og 4, der den ene ikke ble oppdaget før den ordinære ul i 19.uke. Var mye redd sist...

[Anonym bruker]

Gravid med nr tre, å mannen prater om sterilisering for han mener det er nok. Jeg er veldig usikker, å kunne vell ha tenkt meg flere etterhvert å det selv om jeg har veldig vanskelige og tunge svangerskap.

 

Gjør det som føles best for dere:o)

 

Alle mener vist at det mest vanligste er to barn, og da helst en gutt og en jente.

 

Lykke til med valget:o)

[maria isabell]

ja en skal være enig om det..

men det er faktisk ikke rett at han skal bestemme at du ikke kan få et barn til....heller ikke at du skal bestemme at han skal få et barn til mot hans vilje....

 

så når han sier nei og du sier ok og er lei deg syntes eg er feil...

 

på en anna side er det jo veldig bra at han har 6 barn, de fleste menn eg snakker med vil ha 2 barn og ikke flere...

[Anonym bruker]

Han har ombestemt seg!!!!!! Hurra!!!!! Jeg aner ikke hva som har skjedd, men han er plutselig blitt enig. Jeg har ikke bedrevet noen form for demonstrasjon eller propaganda, har ikke snakket mer om det i det hele. Og så plutselig; "Vet du, jeg tror kanskje du har rett i at det ikke hadde vært så dumt å prøve på en siste til". Hva gir dere meg???!! Jeg har gått fra å være "helt gal" til å ha "helt rett".HAHAHA! Kan det bli bedre?

Så nå skal vi prøve på nummer fem. Hoi!

[Anonym bruker]

Og apropos den gutte/jente-diskusjonen som ble oppi her; Jeg ønsker meg velllllllldig en jente nå, det skal jeg innrømme, og det synes jeg må være lov. Jeg kan ikke si at det er derfor jeg prøver en siste gang nå, men jeg kan heller ikke si at det ikke er derfor. Jeg vet rett og slett ikke. Jeg har fire gutter, og synes ikke det bør være noe mysterium for noen at jeg hadde synes det var fint å få en jente nå. Så for alt jeg vet, kan det jo være et eller annet underbevisst som driver meg. På den annen side, vet jeg jo at det blir gutt, for det er liksom det det blir med oss. Så jeg må si at jeg forventer at det blir gutt, og jeg vil likevel gjennomføre det, så det kan ikke bare være ønsket om en jente heller, liksom.

Men til dere som ikke kan la være å moralisere overfor dem som har et ønske om gutt eller jente; Vær så snill å la være. Det er ikke noe god følelse å ha dette ønsket heller. Det går hånd i hånd med dårlig samvittighet for å tenke slike tanker. Men man kan faktisk ikke styre følelser.

Nå krysser jeg fingre for at vi klarer å få til nummer fem. Gjerne jente, men en gutt vil bli like høyt elsket :-) Det er jo fantastisk. En unge kan aldri bli feil.

[Anonym bruker]

så gøy at dere går for nummer 5, og at han fant ut at du hadde rett:)

 

Jeg ønsker nr.3 NÅ, for at barna skal være nært i alder (har to gutter 1,5 og 3,5år), men jeg er midt i utdannelse så det "passer" ikke. planen er at vi skal vurdere nummer 3 når utannelsen min er fullført.

 

men jeg tenker mye på at det hadde vært fint å få de tett.

også tenkt å være ferdi med graviditeter til jeg er 35. dvs 3 år på oss (og jeg drømmer også om flere enn 3, men mannen min er ikke enig)

før vi fikk barn var vi enig om at vi ville ha 2. Etter å ha fått to nydelige gutter har vi tenkt at vi skal forsøke på ei nydelig jente, om 2 år, men jeg vil egentlig nå.

 

Så jeg er å snuser her litt inne på bim, kan ikke si jeg blir mindre baby syk av å være her;)

 

Lykke til, håper nummer 5 er på tur snart:)

[Anonym bruker]

Jeg skrev her inne litt tidligere. (tre tette og en fem år senerer).Her har pillene vært "lagt på hylla" i to måneder nå , så vi kan vel si at vi prøver på nr 5. Ikke noe stress. Det som skjer, det skjer. Kroppen tuller litt etter pilleslutt enda, så regner ikke med at noe skjer med det første. Prøver å ikke tenke for mye på det, men det er ikke enkelt!! Lykket til, alle dere her inne som er så "gale" å villle ha mange barn!!

[Januarprinsesse]

Det første først: Jeg synes det er lov å ønske seg ei jente jeg, når du har 4 gutter fra før. For min del, har jeg 2 gutter og ei jente, men vil gjerne ha ei jente til. Dette tror jeg er helt normale følelser. Du har all mulig støtte fra meg i alle fall.

 

I forhold til en til, skulle jeg gjerne hatt det jeg å. Har riktignok bare 3, men ser ikke at det er så ille med 5. Jeg har startet på kull nr 2, har to fra før på 12 og 8 år, og gutt født nå i januar. Kjenner jeg har veldig lyst til å forsøke på nr 4 snart. Er ikke klar for å legge inn årene enda, og jeg tror heller ikke det er veldig bra for minstemann å være alene om å være så liten blant alle de store (voksne og barn). Og etter det jeg føler da, haster det, for når eldstemann skal konfirmeres er krana skrudd av! Men tror ikke gubben er helt klar for en til enda, så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet...

 

Lykke til alle prøvere her i hvert fall. Krysser fingrene for snarlige svangerskap, og at jeg ikke er langt bak dere....

[Anonym bruker]

Hei har lest alle innleggene her og er glad for at det er flere som meg. Jeg/ vi har 4 barn og har nå fjernet spiralen for 1 mnd siden og prøver på nr 5. Vet dette ikke vil bli populært blant alle famillie medlemmer spesielt ikke mamma, hun mente klart og tydelig at nr 4 da måtte det være stopp. Men nei jeg har prøvd lenge å legge det bak meg, prøve å ignorere den følelsen av å ville ha en til, men nå må jeg bare prøve. Er 30 år nå og det er dumt å måtte angre senere for at vi ikke prøvde nå. Så jeg er spent. Om 14 dager ca vet jeg om vi har fått det til:)

Så jeg er veldig glad på dine vegner at mannen din ombestemte seg, mannen min også var litt så nålene og har vært av og på litt helt til han var helt enig med meg.

Jeg ønsker deg lykke til med nr 5

Jeg skal også være ærlig og si at jeg skulle ønske jeg fikk en gutt men kommer det en jente til så er jeg uansett glad, så lenge det er friskt og velskapt:)

Jeg har en gutt og en jente fra et tidligere forhold og de er nå 13 og 10 år gamle, så har jeg da to jenter med min nåværende mann som er 5 år og 3 år. Og jeg vet han ønsker seg veldig en gutt men er uansett kjempe glad uansett hva vi får.

Og jeg holder på med utdanning nå så jeg har ikke noe fast jobb men har jobbet mye de siste 2 åra:)

Men nå sporet jeg litt mye av men ønsker deg masse lykke til og til alle dere andre som vil ha nr 5 el 4

[Anonym bruker]

Er så godt å lese.. Seriøst, jeg sitter her å skammer meg for at jeg skal ha nr 4..Er kjempe redd for å fortelle folk om det, og det hjalp ikke stort da jeg sa det til søsteren min, og fikk veldig negativ tilbakemelding..Jeg må lære meg å ikke bry meg om hva andre mener, og glede meg over at barn nr fire er på vei..Og lese noen av innlegga her hjelper meg litt på vei, tusen takk

[bondekone]

Stå på!!

Jeg venter nr fire nå - og det blir i alle fall 5 til slutt (forhåpentligvis seks )

Sant må sies at jeg har "bytta mann" nå før nr fire da Håper vi får to-tre stykker sammen, for bor litt avsides på en måte, så kjekt med lekelag

[camnat]

Jeg venter nr 5 nå )) bare gleder meg til å komme over denne første perioden. Da kan jeg slappe av:)