Må bare få ut litt frustrasjon

[Gjest]

Det har nå gått over 1 år og enda ingenting. Jeg blir mer og mer frustrert for jeg ønsker så veldig at noe skal skje. Jeg tenker og drømmer om positiv test, babymage og deilige babyspark. Jeg har så fryktelig lyst å kjenne på en rund og fin mage som blir større og større for hver uke. Kjenne den lille sparke og vri seg, hikke og slå. Jeg ønsker at min kjære skal få oppleve og dele en kjempe stor glede sammen med meg, men det skjer ingenting. Vi er klare nå, har vært det lenge og ønsker så sterkt. Når skal det skje noe? Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, så stresset skal slippe taket. Jeg prøver å tenke at det skjer når det skjer, men det er ikke lett. Frustrasjonen og sorgen over at det ikke skjer noe tar over, og jeg blir mer og mer redd for at vi ikke skal klare å skape vårt lille mirakel. Både jeg og min kjære er redde for at vi skal slite lenge. Han tror vi kommer til å streve med å få det vi ønsker så sterkt. Jeg synes vi har strevet veldig lenge nå, og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg har en som gir meg mye glede hver dag, en som varmer hjerte mitt så jeg kjenner det i hele kroppen. Min lille sønn gir meg så ufattelig mye, uten han ville jeg ikke holdt ut. Men samtidig ønsker jeg å gi han en søster eller bror. Jeg vet han ønsker noen å leke med, noen som ser opp til han og som vil lære av han.

Vi har mistet en, en vi ønsket og elsket. Sorgen over å ha mistet den lille er sterk og vond. Jeg tenket på min lille engel hver dag, som vi mistet for nesten 2 år siden. Vi rakk ikke å bli kjennt eller å få oppleve så mye av graviditeten og gleden, men nåkk til å føle en tomhet og smerte over den lille som bare fikk leve 9 uker inni magen min. Ikke alle forstår at det kan gjøre så vondt,. Ikke alle kan forstå at jeg tenker på hva jeg kunne hatt nå og at tårene ennå triller når jeg husker dagen jeg mistet. Jeg føler på meg at det var en liten jente, det følte jeg med en gang jeg så to streker på testen. Men jeg får aldri vite og det plager meg. Jeg vet de fleste opplever å miste, at noen tar det tungt, mens andre ikke. Jeg tar det tungt, og ønsker ikke å oppleve det igjen.

Håpet om å få 2 streker på testen er så sterkt, jeg vet det er mange som ønsker like sterkt som meg og kansje sliter like mye, og kansje mer. Jeg måtte bare få ut litt av det jeg føler, for følelsene er så sterke., Det er merkelig hvor sterkt man kan ønske noe og samtidi slite så hardt med å lage det. Ett lite barn vil bli utrolig høyt elsket når det endeli kommer til oss. Jeg håper vi får oppleve gleden snart. Og jeg håper at alle dere andre som ønsker, og prøver også vil få deres lille mirakel snart.

[snuppelura-jente10]

Få det ut du. Det er slitsomt og ikke få det man virkelig ønsker seg. Spesielt når man jobber hardt for det. Men du vet jo at du kan. Du har fått en nydelig gutt. Sikker på at du klarer det igjen.

Det å miste er kjempe tøft. De som ikke har opplevd det kan ikke skjønne hvor tomt det er å gå fra en dag å være gravid til neste dag bære på et foster det ikke er liv i. Jeg har ingen barn og ønsker meg det så utrolig mye. Gleden sto i taket da vi ble gravide i sommer, men mistet dessverre i uke 11. Jeg sørger enda, men ingen vil høre om sorgen, for nå har det jo gått så lang tid at jeg må komme meg videre. Tror ikke jeg kommer meg videre før jeg er gravid igjen. Og ser ut som at det kommer til å ta sin tid. Blir sint når jeg ser hvordan folk som aldri skulle fått lov til å ha barn, blir gravide gang på gang.

Vi må huske på at barnet vi en dag får (vet vi klarer det) kommer til å være verdt all slit og tårer.

Fikk ikke oppmuntret deg så mye her, men stå på. Det er tunge dager, men det blir bedre, det må det bli!

Masse lykke til!

[Gjest]

Jeg har det på samme måte, tror ikke jeg kommer meg vidre fra den jeg mistet før jeg blir gravid på nytt. Det har gådd 2 år siden jeg mistet i mai og det er lenge siden, men jeg klarer ikke å komme videre. Jeg føler meg så tom, og ønske om å få enda ett barn ble så mye sterkere etter vi mistet.

Vi tok en pause da jeg mistet, for jeg følte meg ikke klar til å prøve igjen med en gang. Og da vi startet igjen så har det ikke skjedd noe, eller.. Jeg har fått svak strek 2 ganger på billigtester. Men fikk mensen ca 1 uke etter det begge gangene så tror det har vært kjemisk eller veldig tidlige SAer. Eller så har bare testene vært dårlige. Aner ikke, har ikke tenkt særlig på det for jeg vil ikke lenger ned enn jeg er.. Jeg vil bare oppover å føle glede og ha det bra med min sønn og kjæreste. Jeg vet inni meg at vi kommer til å bli gravide igjen, det er jeg sikker på. Det er bare at mens vi prøver så har jeg mange dårlige dager der jeg tenket for mye negativt i stede for å tenke på alt det positive. Noen ganger er det vanskeligere å tenke positivt, men min kjære er jo flink å få meg opp fra det sorte hullet så det hjelper mye.

Fryktelig leit å høre at du også har mistet, jeg mistet også i uke 11. Men skrev at den lille levde i 9 uker, da man egentli ikke teller de 2 første ukene som en del av livet til den lille.

Jeg håper at dere slipper å prøve så lenge før det klaffer, det er tungt og sliter på kroppen i tilegg. Jeg føler meg misslykket for hver måned vi ikke klarer det, selv om jeg vet at man ikke kan bestemme når det skal skje.

Ja jeg blir også sinnt når folk som ikke skulle hatt lov å ha barn blir gravide hele tiden og fortere enn det skulle vært lov. Jeg kjenner ett par som er gravide nå som ikke skulle hatt sine første barn, jeg blir trist inni meg. Ikke bare er det trist for det nye barnet, men tenk på de barna som allerede er født og har ett liv. De har det ikke bra nå, og når babyen kommer blir det ikke noe bedre.

Jeg ønsker deg og din mann masse lykke til, og jeg håper med hele mitt hjerte at dere blir gravide snart.

Og takk for at du svarte på innlegget mitt, det hjalp mer enn du kansje tror.

[sister wanted]

Huff så leit. Håper det snart lykkes for dere alle. Mistet selv i slutten av 2009. Hadde begynt å slappe av da vi hadde vært til tidlig UL og sett hjertet banke. Men etter fullgåtte 9 uker gikk det galt, på nyttårsaften. Har endelig fått tilbake TR så nå blir det å prøve igjen.Øyner et håp, sikkert fordi vi ikke har prøvet så lenge etter MA'en som mange av dere som skriver her inne. Jeg har ikke alderen på min side, men håper å kunne gi skatten vår et lillesøsken før det blir for sent.

Håper vi alle kan komme oss over på 1. trimester før våren er omme. Det sies jo at det er lettere å bli gravid når lyset kommer tilbake. ;O)

[Gjest]

Huff så trist at du også miste. Håper du blir gravid snart igjen, og får kjenne lykken over å kunne gi skatten din en bror eller søster.

Jeg er i 20-årene så har enda god tid på meg. Men siden jeg sliter så med å bli gravid kan det jo ta lang tid før det skjer noe. Jeg ønsker meg to barn til, så jeg har tre. Jeg ønsker ikke så stor alders forskjell mellom mine neste to, men kan jo hente det blir mange år mellom om vi skal slite med å bli gravide.

Det hørtes flott ut, jeg håper det er rett at man blir lettere gravid når lyset er her. Begge gangene jeg har vært gravid har jeg blitt gravid i påsketiden, så kansje det stemmer. Håper jeg blir gravid snarti, jeg ønsker det så sterkt nå. Jeg vil gi sønnen min småsøsken før han blir så stor at han ikke får noe tid til å være lite barn sammen med dem.

Håper så at vi alle sammen får det vi ønsker så sterkt veldig snart.