Jeg virkelig haaaater livet mitt!!!

[Anonym bruker]

Huff, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, blir så frustert, for alt er jo så jævla perfekt, men jeg bare klarer ikke være lykkelig!

 

Min kjære, kjære samboer, den mest fantastiske mannen jeg noen gang har møtt, vi er ny forlovet nå. Det var bare helt perfekt! Vekt på sengen med roser, frokost og ring... Og ringen... Den var perfekt! Den var som jeg har drømt om så lenge jeg kan huske, uten at han en gang vet hvordan jeg drømte den skulle være... men siden jeg var liten har jeg drømt om en sånn ring... Han ligger å sover nå, stakkar han ville jeg skulle være med å legge meg, fordi han synes det er ensomt å sovne alene.. men jeg ville se ferdig en film...

Nei, jeg ville ikke det, men det var det jeg sa... jeg ville sitte her i mørket alene med tankene og tårene mine... hate livet mitt, og meg selv fordi jeg ikke klarer å få orden på tankene mine!

 

Min datter, den nydeligeste jenten i værden, hun vokser seg større og større, og er værdens største mamma jente... hun er 17 mnd gammel, men jeg er så heldig at jeg får være hjemme med henne litt til... Det var det jeg alltid ville, men hun burde nok begynne i barnehagen, jeg føler ikke at jeg er så tillstede som jeg burde være... Vi leker og koser oss, men... jeg vet ikke helt... jeg er så sliten... så ødelagt!

 

Jeg har en sønn også, han er 6 og en liten sjarmør... har han 50% nå, men han skal flytte 100% til pappaen til sommeren... Det er egentlig helt ok... det burde ikke være det, for han er mitt alt... men det er ok... fordi jeg er ikke den mammaen han burde hatt... han, de alle tre fortjener så utrolig mye bedere....

 

Her sitter jeg med mine 30 kg for mye og gomler på mitt fjerde freia påskeegg.... Tror du ikke jeg vet hvor teit det er?

Jeg er en overvektig, stygg, ulykkelig idiot... Som en gang var slank vakker og lykkelig....

Er bare et skall av meg selv... Et jævla stort skall!!

Hvorfor ikke bare slanke meg, da? Fordi jeg har null motivasjon i mere enn 2 dager.... Hvor finne motivasjonen? Haha, ikke lett, når alt bare er et ork....

 

Skal du fortelle meg at jeg er deprimert?

Det vet jeg vell!! Men hva hjelper det? Jeg finner da ikke styrken til å gå til legen heller, hadde jeg vert en god mor, hadde jeg klart å gjøre det for barna mine.. men neeeeida.... jeg skal bare sitte her å synes synd på meg selv mens jeg blir enda feitere!

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev her..

 

måtte bare få det ut tenker jeg.....

[Anonym bruker]

Jeg vet hvor vondt det er å være der du er nå. Når man føler seg ute av verden, og andres glede, kjærtegn eller forsøk på å "muntre deg opp" bare forsterker følelsen av tristhet.

Mitt beste råd til deg nå. Ta et øyeblikk av gangen.

Husk "av måneskinn gror det ingenting".Gå å legg deg ved siden av mannen som så gjerne vil få lov til å elske deg.

 

Klem!