Er det noen som tenker utover småbarns tiden når dere tenker overgang fra 2 til 3 barn?

[Anonym bruker]

Undrer meg når jeg leser svarene på skravle om hvordan det var å gå fra to til tre barn.

Alle syns det er supert, bare litt mer klesvask lissom.

Hva når man har tre skolebarn som skal følges opp, lekser tar mye tid, i tillegg til evt. fritidsaktiviteter (selv om de bare har en aktivitet hver). Det virker som mange tror det mest slitsomme er de tre første årene, Jeg tror mange vil få seg en oppvekker av hva eldre barn også trenger...

[Anonym bruker]

En må vel først gjennom det før en forstår det:)

[Sånn kan det gå]

Men 3 barn er jo ikke all verden når de blir eldre heller da.

[Anonym bruker]

Det er jo vanskelig å vite hva en går til når en aldri har opplevd det før.

Men man vokser jo med oppgavene, og de fleste klarer nok fint å finne tid og rutiner som passer for dem angående oppfølging, aktiviteter, lekser osv.

[Anonym bruker]

Oktaviastar: Du som har åtte syns jo antall under det er lett som en plett selvfølgelig!

[Anonym bruker]

Har du åtte?? Imponerende! Hvordan forløper en gjennomsnittsdag seg?

[Anonym bruker]

Det sier seg jo selv at med åtte barn kan man ikke følge de opp på langt nær så godt som jeg ønsker å følge opp mine barn. Men det er jo en prioritering...

[Sånn kan det gå]

Jeg har faktisk vanskelig for å forstå at noen synes det å følge opp 3 barn er vanskelig, om ikke disse barna har meget spesielle problemer av noe slag.

 

Når barna kommer i skolealder og videre har man jo allerede lagt grunnlaget med oppdragelsen de første årene og da er jo veien videre grei.

 

Å få oppfølging av lekser og fritidsaktiviteter til å fungere handler jo bare om et minimum av planlegging, slik alt man gjør i livet gjør det, enten man har barn eller ikke.

[Anonym bruker]

Det kommer mye an på personen vil jeg tro. Man får jo med seg andre verdier og opplevelser enn feks mine barn, som er to og ikke får flere søsken. For meg er det nok, men jeg tror nok at enkelte kan takle fint å ha mange barn.

 

[Anonym bruker]

Det var da voldsomt til bekymring for andre mennesker, da!?

[Anonym bruker]

Og på hvilken måte følger du opp dine barn, som du tror oktavistar ikke kan?

[Anonym bruker]

Det er jeg sterkt uenig i. Ei venninne av meg har ett barn. Som er på SFO fra 07.00 om morgenen. Så skole og blir hentet 16.70 på SFO igjen.

Denne realiteten er stor for mange barn. 10 timer i barnehage/skole/sfo er faktisk ikke uvanlig. Da får du være med barnet fra 17.00 til kveld kl 20. 3 timer om dagen.

 

Naboen min, en koselig dame med 6 gutter og jenter fra 15 år til 2 år. Hun sender dem på skolen kl 8.30. De kommer hjem når de er ferdige. Stort sett rundt kl 13. De to minste er i barnehagen i kjernetiden - 5-6 timer 4 dager i uken. Vil tro at hennes barn ser mye mer til sine barn, enn min venninne.

 

Så du burde ikke uttale deg før du har litt peiling. Det gjorde vi andre på barneskolen, men kanskje du henger igjen der enda?

[Anonym bruker]

Jeg tror oktaviastar følger opp sine barn vel så bra, om ikke bedre, enn de aller fleste av oss andre her, skal jeg være helt ærlig. Den dama har en utrolig kapasitet! )

[Anonym bruker]

Jeg tenker på det med å få et barn som er sykt eller som har spesielle behov med tanke på overgang fra 2 til 3 barn. Hva hvis en har to friske barn, velger å få nr3 og dette barnet har spesielle behov? Det barnet vil da trenger mye ekstra oppfølging og det tar tid fra de to eldste. Noen som har tanker rundt dette? Er det et argument mot å få nr 3? Jeg ønsker meg nr 3, men tenker på dette....

[Anonym bruker]

Jeg tenker også på det, og sammen med at jeg snart bikker 35 er løsningen at vi er fornøyd med 2:-)

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ikke bare er meg som tenker på dette.

[Sånn kan det gå]

Denne vurderingen tok i hvert fall vi for hvert barn vi planla. Om vi hadde følt at vi ikke kunne tatt oss av et barn til selv om det hdde vært sykt eller hadde hatt spesielle behov, ville vi latt være å få flere.

 

Synes personlig det er direkte uansvarlig å få (flere) barn uten på forhånd å tenke grundig gjennom om man vil kunne ta seg godt av barnet på alle måter gjennom hele oppveksten.

[Anonym bruker]

Jeg som skrev om min bekymring for dette. Har tenkt gjennom nøye det å få en til og hva det kan medfølge av både sorger og gleder. Derfor har vi ikke bestemt oss ennå. Er ikke bare å få barn fordi en vil ha det, en må kunne ta seg av det på alle måter også. Dette vet jeg da jeg er eldst av mange søsken.

Og det er også viktig å tenke på at de ikke alltid er små og at de krever masse oppfølging og pass, de trenger oppfølging i mange, mange år fremover.