Laaang reise mellom mor og samværsfar - hvordan gjør man det da med samværet?

[Anonym bruker]

Jeg blir alenemor til mitt første barn i sommer, og barnefar bor i en annen by enn meg & barnet ca 5-6 timers kjøring unna.

 

Da jeg ble gravid forsøkte bf gjentatte ganger å snakke meg til abort (vi var på den tid samboere) fordi "det passet han så dårlig med et barn akkurat nå". Kort tid etter dette kastet han meg ut fra leiligheten hvor vi bodde sammen, og flyttet dermed hjem til min hjemby. Dagen etter han sendte meg på dør gav han klar bekskjed om at jeg bare hadde å se og føre far som ukjent, for han var overhodet ikke interessert i å måtte forholde seg til meg.

 

Mange ufine ting har i mellomtiden kommet fra hans side via sms o.l. Jeg har bedt ham om å slutte å kontakte meg, la meg være i fred fra alle skjellsord, og jeg har aldri tatt uoppfordret kontakt med ham etter at han kastet meg ut av hjemmet vårt.

 

Nå plutselig forlanger han at han SKAL stå oppført som far, og at jeg bare må være klar over at han skal utnytte sine rettigheter til det fulle. (Dette skriver han i mail, til tross for at jeg ikke har tatt kontakt med ham siden bruddet, bedt ham vennligst slutte å plage meg og gi meg fred, og ALDRI på noen som helst måte latt han tro at hans "krav" om at far skulle stå ukjent var noe jeg ville la ham overtale meg til å gjøre.)

 

Nå truer han altså med at han er "fullt klar over sine rettigheter", og jeg må bare passe meg hvis jeg prøver å hindre ham i å få sin fulle rett i forhold til barnet. Samtidig påstår han også at han IKKE NØDVENDIGVIS er far til barnet fordi "jeg er troendes til hva som helst", og han forlanger farskapstest. Fullstendig motstridene påstander fra hans side - han ER far og han ER IKKE far...

 

Menmen, hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli alene med mitt første barn, men når jeg nå allikevel blir det gleder jeg meg til min vesle lille i magen kommer til verden :-)

 

Det jeg egentlig lurer på er hvordan andre som har en bf som bor langt unna gjør det med samvær? Jeg har ingen ønske om at barnet mitt ikke skal få kjenne sin pappa, men er samtidig IKKE villig til å sende et pitte lite barn (når hun er 1 år eller noe) langt avgårde til en annen by for hele helger av gangen! En slik ordning føler jeg ikke lar seg gjøre før barnet et blitt noen år og virkelig kjenner både sin pappa, og det fremmede hjemmet i den fremmede byen.

 

Hvordan har dere andre som har bf langt unna når barnet blir født gjort dette?

 

Huff, får helt vondt av å tenke på å sende henne alene en hel helg når hun fortsatt er liten :-(

[Anonym bruker]

HI her,

 

Det var altså JEG (ikke bf) som flyttet tilbake til min hjemby, datt visst ut et "jeg" ord der...