Jeg har gått på en kjempesmell! Ikke en bra ting for en tørrlagt alkoholiker :(

[Anonym bruker]

Vet ikke hvordan jeg skal gå videre fra dette:(.

Jeg er livredd!

I en annen situasjon i mitt "forrige" liv hadde jeg bare "reparert" og gått videre, men jeg VIL IKKE det!!!

Jeg har helt ut alt av alkohol her hjemme nå. Er livredd for baret mitt. Er livredd for meg selv.

Og kjæresten min....huff, hvem vil være sammen med noen som er så ødelagt?!

Når man ikke kan ha alkohol i hus engang! Jeg så bare den flasken, ville bare ha mer,ble møkk full helt alene. Gutten min var heldigvis ikke hjemme.

Er så intenst trist ((

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har mest lyst til å bagatellisere det, smile og gå videre og skrive det inn i "tabbe"boka, men dette er jo en altfor stor tabbe til å bagatellisere?

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er bare en nervebunt og har lyst til å hyle og rive denne "sjuka" ut av meg!!!

[trollmamma]

Ta kontakt med AA, trur du ikkje det? eller dn/dei som hjalp deg den gangen før. Erkjenn problemet og ta fatt i det. Og snakk med kjæresten din. Du har jo mykje å kjempe for.

 

Og du er ikkje ødelagt, langt derifra. Hvirker som du er sterk spørr du meg.

[Anonym bruker]

Har ikke lyst til å kontakte AA. Er redd jeg går rett i kjeller'n da. Jeg må jo klare å gå videre!

Kjæresten min vil ikke snakke med meg:(.

Har allerede ødelagt et fohold p.g.a. alkoholen, vil ikke ødelegeg et til!

Ei venninne av meg kommer opp nå. Hun kan jeg si alt til,det tok litt bare å innrømme det ovenfor henne, men hun dømmer meg heldigvis ikke.

Føler meg som søppel!

[Anonym bruker]

Det er én regel jeg lever etter. Uansett hvor stor/liten tabbe det er..

 

Det er ikke tabben du gjorde som spiller noen rolle. Det er hvordan du takler det etterpå. Så, legg fra deg stoltheten og alle negative tankene om degselv, og ta tak i det igjen! Dette klarer du!!!

[Anonym bruker]

Når man har gjort en så jævlig jobb som det var å slutte å drikke, så blir man litt utålmodig på at tiden skal gå for å få lagt tabben bak seg, men jeg skal prøve.

Det som er utenfor min kontroll er jo hvordan kjæresten min takler dette.

Jeg trodde jeg var over "faren" nå, men dette viser jo at uansett hvor lenge man er tørrlagt, så kan man havne inn i det igjen .

Kjæresten min tenker sikkert det samme.

Faan og!

Det verste er at jeg var så jæ'''' arrogant og trodde jeg skulle takle det. Bare drikke litt liksom. Ja, særlig! Faan ta!

 

hi

[Anonym bruker]

Du kan aldri drikke, og tydeligvis aldri ha alkohol i huset...

Kanskje kjæresten din trenger å snakke med noen om alkoholisme? Det finnes vel en pårørendegruppe i AA eller noe?

Jeg forstår at det er skremmende for han, så han trenger kanskje tid til å bli ferdig med det?

Håper dette ordner seg for dere. Skriv det opp i tabbeboka di, og gå videre - for det er bare det du kan gjøre:)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ikke ha alkohol i hus, noen sinne.

Og hvorfor ikke AA? Er det ikke der man kan få hjelp? Det er vel meningen at man skal komme opp når man er der, ikke gå i kjelleren?

Og regn med at det nok kan ta sin tid før kjæresten din får tillit til deg igjen.

Kanskje gå sammen til par-samtaler med en profesjonell?

[Anonym bruker]

AA er en skikkelig påkjenning og jeg kjenner på meg selv at dette var en seriøs glipp, men ikke stor nok til at jeg føler jeg må gå gjennom de igjen. Hvis det vedvarer og depresjonene kommer og lysten på alkohol blir værende tar jeg nok kontakt med de, men akkurat nå orker jeg rett og slett ikke .

Kjæresten min sendte melding nå. Han elsker meg heldigvis:)

[Anonym bruker]

Det var bra, da. At han elsker deg. Det er vel akkurat det du trenger mest nå, støtte og kjærlighet.

Håper det ordner seg. Lykke lykke til.

 

[Anonym bruker]

En alkoholiker vil alltid være en alkoholiker, og det for livstid.

Forskjellen er bare om fortsatt drikker, er på vannvogna eller er tørrlagt.

 

Har du gått på en smell, så er det veldig viktig å sikre seg på at veien videre blir riktig.

 

Hvis du ikke vil kontakte AA, så anbefales Frelsesarmen, som har svært mange gode tiltak for alkoholikere nærmest landet rundt.

 

Akkurat nå er det vel viktigst å svelge stoltheten sin, være stolt av seg selv for at man vil ta ansvar etter en sprekk, og oppsøke noen som kan være en støtte for deg videre.

[Anonym bruker]

Søk hjelp med en gang! Snakke med ruskonsulent i kommunen din eller med fastlegen din. Ellers vil alkoholen ødelegge forholdet, livet ditt og du vil miste omsorgen for barna dine! Dette vet jeg alt om fordi jeg ser det hver dag på jobb. Ikke gjør det, ikke ødlegg livet ditt og ikke ødlegg livet til ditt barn!!!!!

[Anonym bruker]

Tro meg, dette var en lærdom for livet! Det har gått "så bra" så lenge at jeg faktisk trodde jeg hadde kontroll. Litt deilig å se at det ikke er noe å lure på engang, for det har jeg ikke når det kommer til alkohol.

Det er IKKE verdt det!

Jeg har fått snakket med kjæresten min nå og han skjønner at jeg tabbet meg ut, at dette ikke ER meg, men noe jeg sliter med hele tiden. Han har kun kjent meg den tiden jeg ikke har drukket, har ikke tenkt over det som et problem annet enn det jeg har fortalt han og det at han synes det er kjipt at jeg har måttet slite så med dette at jeg må holde meg helt unna.

Han har brukt dagen i dag (elsklingen min) til å skaffe seg informasjon om hva det faktisk vil si å være alkoholiker og e pårørende til en.

Han kom hit i stad full av unnskyldninger for hvordan han hadde taklet dette og med en kjærlighet dere bare kan tenke dere jeg ikke følte jeg fortjente.

Jeg er sikker nå!

Dette skrives inn i tabbe-boken og det gjør meg enda mer skjerpet!

Vi har snakket om ting på en måte vi aldri har gjort før.

Jeg føler meg trygg på at jeg skal klare dette. Det var bare en arrogant glipp, som jeg aldri mer skal utsette meg selv eller de jeg er glad i for igjen.

Jeg er igjen fylt av håp:).

Håper alle som strir med noe kan føle den kjærligheten jeg har følt i dag (foruten alt dramaet da såklart).

Takk for støttende ord.

Dib kan hvis "det" vil og det er jeg ufattelig glad for i dag

Takk, tusen millioner takk

 

Hi