Hva i svarte gjør vi med datteren vår på 1,5 år ? Ang. å ligge i sin egen seng.

[Anonym bruker]

Blir snart gal av det styret hennes.

Noen netter sover hun natten igjennom i sin egen seng, noen ganger våkner hun 2-3 ganger for å få smokk og bli lagt ned og hun sovner igjen. MEN, så har vi de eviglange periodene hvor hun er helt umulig. Hun vil IKKE sove i sin egen seng, krever å få ligge sammen med mamma. Vi har brukt tid på å få henne til å trives i sin egen seng, men hun gir seg ikke. Hun holder ut i mange timer på natta og hyler.

Leste litt om barn og søvn hvor det sto at barn helt opp til 2,5 år ikke skjønner at foreldrene deres er i rommet ved siden av og at trygghetsfølelsen deres blir borte når man forlater de gråtende i senga.

 

Dårlig samvittighet som vi fikk så bestemte vi oss for å la henne komme over i senga våres når hun ikke ville sove mer i sin egen seg. I starten våknet hun kl. 04.30, kom over i senga og sov videre. Så ble det tidligere og tidligere. Nå har hun begynt i 21-tiden, men hun krever jo selvsagt at jeg skal ligge sammen med henne i senga våres og da sier det seg vel selv hvor mye alenetid man får ?

 

I går fikk vi nok. Hun la seg kl. 19.30, våket flere ganger før kl. ble 21, og da var det stopp. Vi bestemte oss for å sitte inne hos henne til hun sovnet igjen, men hun sovner jo aldri.

Gikk så inn og ut av rommet helt til kl. ble 01.30, da ga vi oss og lot henne komme inn.

 

Dette tærer veldig på forholdet vårt, fordi vi er slitne og lei, blir en del krangling. Har også en på snart 4 år som er oppe kl. 05.30-06.

Aldri barnevakt.

 

Hva gjør man med sånt ? Med eldstemann tok vi en liten "skrikekur" som varte i 1 times tid (hvor vi gikk ut og inn), i 2 dager før han skjønte poenget, men hun frøkna her er av en annen type.

Så lenge hun aldri gir seg så må det være noe annet som gjør at hun skriker så fælt. Når hun klarer å holde ut i mange timer, skriker som en gal person.

 

Vi trenger seriøst hjelp fordi dette tar knekken på oss.

[Anonym bruker]

Uff, ja det er ikke lett. Jeg har en gutt på 2,5 år som også har veldig lyst å sove med oss. Jeg er så trett på natten at jeg ofte gir etter mens mannen min ikke gir seg før han sovner i egen seng igjen. Vi pleier å si at nå er det natt og du skal sove. Nå har ikke vi så stort problem som dere i det hele tatt så jeg skal ikke sammenligne. 9 av 10 ganger sovner han i sengen sin igjen.

 

Men jeg har en venninne som har hatt store problemer med begge sine barn da det kommer til nattesøvn. Det hun gjorde var å ta en madrass og la seg på gulvet på rommet til barna. Da var hun der for gutten og følte seg ikke stygg på noen måte, bare bestemt. Det tok nok et par uker før han begynte å sove natten igjennom men det var likevel mye lettere enn å springe frem og tilbake. Hun hadde også en lite lampe på rommet sånn at det ikke var helt mørkt.

 

Det andre alternativet er å bare la henne sove med dere. Det er jo mangen som gjør det og ikke ser problemer med det. Noen barn begynner jo sove bedre etter det blir 2 år og kanske problemet ordner seg av seg selv da.

 

Hvordan er det med dagsøvn. Sover hun mye på dagen? Går det ann å kutte litt ned på dagen så hun kanskje sover bedre på natten?

 

Det er ikke lett. Håper dere finner en løsning og at det ordner seg. Masse lykke til

[Anonym bruker]

la henne skrike, gå inn til henne kvart tiende min å si natta sove. og etter noen ganger bare gå inn å legg henne å smil til henne bre over dynen, vanskeli men må til. bare ett eksempel dere kan prøve,

siden hun vet at npårr hun skriker kommer dere inn til henne

 

[trollmamma]

Forskning viser at ferber kan være skadeleg for hjerneutviklingen.

Og det er alltid ein grunn til at barn gråter -alltid! Det være seg behov som må fylles eller at ungen rett og slett ikkje har lyst til å være aleine.

Egentleg er det ganske unaturlig at barn skal være aleine, er vell stort sett i den vestlige "fine" verden at barn må det.

 

Men samtidig så skal me fungere og leve i den moderne verden.

Det me har gjort med våre barn er å samsove med dei så lenge det er ok for barn og foreldre. Når dei har vært babyer så har me lagt oss med dei, etter kvar som dei har blitt større (ca 10 mnd) så har me lagt dei i eiga seng inne på vårt rom, lagt dei i senga si, og sittet i vår eiga seng og lytta på musikk eller lest bok. Nå er minste jenta vår 1 år, og me sitter nå på gangen og leser bok mens jenta ligger i senga si -ho kan så vidt sjå oss. Tar 10-15 min før ho sovner no.

 

Synst dette fungerer greit, for eg lar IKKJE mine barn ligge og skrike hysterisk.

[Anonym bruker]

Samme greia her i huset. Vi har madrass på rommet hans. Mannen er strengere enn meg, men ser at det hjelper. Vi lar ikke barna våre ligge og gråte. Som du sier så stemmer det at barn under 2,5 år ikke skjønner at foreldrene er like utenfor døra, derfor synes jeg ti minutter er altfor lenge å la barn skrike alene. Vi sier til vår gutt at dersom han ikke legger seg ned på puta så går vi ut. Men går ganske raskt inn igjen. Når han ligger fint i senga, så er vi der inne til han sovner. Han våkner fra 0-4 ganger pr natt. Før var det ofte rundt 8-10.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for tilbakemeldinger.

 

Problemet er ikke det at hun vil sove i seng med oss, det har vi sagt er greit, men problemet blir jo når hun våkner tidligere og tidligere og krever at vi sover sammen med henne. Våkner hun på natten så er det helt greit at hun får sove hos oss.

 

Hvis jeg sitter inne på rommet hennes så sovner hun som regel aldri igjen.

 

Akkurat nå bor vi på 40 kvm og har gjort det i 6 mnd. Vi bygger hus og venter til det er ferdig men det er fortsatt nesten 1 år til vi kan flytte inn.

 

Sønnen min og datteren min deler det eneste rommet som er her, og der er det ikke plass til madrass mellom sengene deres, da blir det masse tull i forhold til at eldste skal på do om natten.

 

Det har hendt at vi har lagt eldstemann ut på sovesofaen sammen med pappaen hvis hun har våknet i 23-24 tiden og da har jeg lagt meg i senga hans, da sovner hun etter hvert. Men, problemet er jo når vi sover på stua, da er kvelden stort sett slutt kl. 21, om hun får viljen sin.

Ikke får jeg lagt eldstemann ut på sofaen så tidlig heller.

 

Det blir jo litt for dumt at foreldrene skal være nødt til å legge seg kl. 21 hver eneste dag.

Med den trenden hun følger så vil hun etter hvert nekte å legge seg i sin egen seng om kvelden, og hva gjør vi da ?

 

Hun sover alt fra 45 min til 2 timer på dagtid.

 

 

Vi får aldri kjæreste-tid

 

Hun trenger trygghet, det har vi skjønt

[Anonym bruker]

Trollmamma der er sikkert 40 forskjellige teorier,synsyinga, og forskninger på akkurat det der.

det må no gå ann å prøve! er opp til hver enkelt

jeg klarer ikke sove skikkelig i seng med barna, så eneste gangene de får komme i seng å sove på vårt rom er når de er syke!

 

har fast legge rutine, å det hjelper her. lese te bøker, koser og synger 3 natta sanger har sovet på eget rom siden 4 mnder.¨

men måtte bruke skrikemetoden noen netter pga de hadde sovet inne på rommet våres pga sykdom!

 

Funker fint her, å ha trygge hærlige barn, har ikke skadet hjerneutvikling i det hele tatt, ene er 2 år å kan over 20 bokstaver hehe, tror ikke det er noe gale i toppetasjen der nei

[trollmamma]

Ja det er mange teorier ute og går, og man må jo berre stole på seg sjølv og velge.

 

Det har ingenting med inteligensen å gjere.

Det skader den emosjonelle utviklingen i hjernen. Kjem gjerne ikkje til syne før barna er voksne av type angst, depresjoner osv. Kor mange voksne er der ikkje som slit psykisk?

 

Fast leggerutine er kjempe lurt. Det har me hatt med alle våre barn, og mann får mykje igjen for det.