det vil vær så vanskelig for deg å forstå hvis du ikke vet hvordan det føles eller kjenner til det... Men jeg tror jeg må fortelle han det snart! Min spilleavhengighet går ut over hele familien!!

[Anonym bruker]

Jeg begynte i slutten av 2008 å spille på nettet... Vi har sleit med økonomien, og jeg vant faktisk noen tusen ved første forsøk som reddet oss den måneden!

Og etter da har jeg tenkt det samme om og om igjen... Har bygd seg opp mer og mer og jeg spiller for flere tusen hver måned! Jeg er "den ansvarlige" i økonomi i familien så min samboer har ikke merket noen ting... Men det har blitt en vanesak og lån penger av venner og familien hver måned og vi er blakk lenge før vi får lønn! Masse kredittkort...

 

Jeg skjemmes og ønsker sååå å bli kvitt problemet! Men klarer ikke la være, setter inn penger på nytt og på nytt... Det er så vanskelig for deg som ikke vet hvordan det føles...

 

Jeg spilte vekk alle mine konfirmasjonspenger på automat husker jeg, men sluttet helt med dette da før det begynte igjen for to år siden..

 

Eneste løsning jeg ser nå er at jeg forteller det til min samboer, men hjelpe meg hvordan vil han reagere?? Skjønner godt at han kan bli skuffet og reagere sterkt!! Det er snakk om MANGE tusen! Og vi sitter her med regninger fra forrigemåneden som ikke er betalt...

 

Jeg skjemmes og klarer ikke stoppe!!!!!! Tør ikke si det te noen....

 

Hva ville du gjort? Er så vanskelig å få svar fra en som ikke vet hvordan det er å ha det problemet...

[Lillesnuppis]

Start med å fortell det til foreldrene dine. Så dem evt kan hjelpe deg med regningene. Når du så har gjort det så si det til samboeren din, men forsikre han om at regningene er betalt. Deretter så prater dere om dette. Å du ringen det nummeret for dem som er spilleavhengige.

 

Jeg likte å spille på maskiner før, men jeg klarte å stopp. Gikk ikke så langt som det har gjort for deg. Jeg har aldri sitti på nettet på spillene der. Å kommer aldri til å gjøre det. Noen ganger går jeg på bingo da. Da tar jeg alt fra 3-10 spill, men dette er svært skjeldent.

 

Håper virkelig du får orden på denne spillinga di Å lykke til med å fortelle dine nærmeste om problemet ditt. Håper samboeren din vil ta det med fattning.

 

Stor lykke til klem fra meg.

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som plutselig oppdaget at mannen var spilleavhengig. Han hadde ikke betalt kommunale avgifter og andre regininger på 2 år. Heldigvis hadde hun betalt huslånet selv. Hun var gravid med barn nr 2 da hun fant ut at han hadde problem og at dette hadde pågått i over 2 år.

De blev skilt, huset blev solgt og nå har de kun kontakt da han kommer får å se barna. Han har ikke lov å ha barna alene før han har gått igjennom et behandlingsopplegg.

 

Venninnen min sier at hvis mannen hadde fortalte det til henne så hadde hun støttet ham og hjelpt han til å få hjelp men nå er all tillit borte. Hadde hun ikke tilfeldig oppdaget dette hadde han drevet begge to i konkurs og ødelagt begge sine liv.

 

Så mitt råd til deg er å fortelle det til din samboer og få hjelp. Masse lykke til og stå på. Du klarer det!

[Anonym bruker]

Jeg sliter med alkoholavhengihet og det er vel i samme gaten.

Jeg måtte krype til korset å fortelle det til samboer og det er ingeting i verden som har vært mer vondt enn å se den skuffelsen i øynene hans. Var så redd for at han skulle gå i fra meg.

Heldigvis har det gått bra!

Det har hjulpet meg mye å ha en å støtte meg til.

Prøv å samle opp masse informasjon så du har svar på spørsmålene hans, for de kommer sikkert til å være mange!

 

lykke til

[Anonym bruker]

Hei !

Jeg vet ikke hvordan du har det, men har vært på den "andre siden", levde med en mann min var spilleavhengig og det gikk flere år før jeg skjønte hva som foregikk, han hadde "kontroll" over økonomien, var selvstendig næringsdrivende med svært variert inntekt, så det var ikke lett for meg å holde oversikten.

Da jeg skjønte hva som foregikk prøvde jeg så snakke med han, gang etter gang, til slutt begynte han å stjele penger fra min konto også og da raknet det for meg, jeg var sliten, utrolig skuffet og sint på han.

Mest skuffet over at han ikke ville innrømme at han hadde et problem, jeg ville jo bare få orden på livet vårt og hjelpe. Det endte med at han tok selvmord i hjemmet vårt, jeg kom hjem og fant han død ((

Der satt jeg og den lille sønnen vår alene igjen midt i et økonomisk kaos.Jeg slet naturlig nok med skyldfølelse i årevis etterpå og sliter enda psykisk pga. av dette. Hvorfor gjorde jeg ikke slik og slik..., hvorfor "tvang" jeg han ikke til hjelp osv..

 

Jeg ber deg, snakk med samboeren din !! Uansett hvor liten du føler deg og uansett hvor vanskelig dette blir, så må du gjøre det. Det finnes hjelp og få, men start med samboeren din, han har garantert mistanker og vil nok støtte deg etter at første frustasjoner er lagt, og gjør han ikke det, må du ta grep om ditt liv på egenhånd, dette trenger du hjep for å komme deg ut av. Jeg ønsker deg masse masse lykke til, og husk det er mange som sliter med det samme som deg, du er ikke alene.