Hvordan si i fra på en pen måte uten å såre at vedkommende irriterer vettet av deg...?

[Anonym bruker]

Denne vedkommende er mora mi... Hun gjør ikke annet enn å syte å klage. Hun har så vondt her og der, ingen har det verre enn hun, jeg kan ikke si at jeg ikke klarer å være med på shoppetur pga bekkenløsning før jeg får hele leksa om hvor forferdelig vondt hun har det overalt!!! Blir gal av det!!

 

Når hun kommer på besøk her, springer ungene til døra og sier hei, og det første hun sier er Åååååååååååå så vondt jeg har blablabla!!!

 

Og hver gang er det nye plasser.. Det er ikke det at jeg ikke tror at hun har det så vondt, men MÅ hun si det hver gang da???? Hun ringer meg hver dag, og snakker i over en time om hvor hun har vondt! Jeg kommer ikke til ordet en gang!! Sier vel til sammen 10 ord i løpet av en tlfsamtale på en time!!! Sambo pleier å sitte å le av meg fordi han vet jeg lukker begge ørene og sier mmm, ååå, uff osv på de rette plassene...

 

Hun spør ikke hvordan jeg har det en eneste gang. Har et tøft svangerskap, men det vet hun ikke, for hun hører faktisk ikke etter. Derfor syns hun at jeg er lat og grisete som ikke klarer å ha et ryddig hjem hele tiden.. Huset hennes ser forresten ikke ut!!! Kan komme på besøk en helg, og mnd etter har hun ikke vasket opp etter sist besøk!! Men det er liksom greitt for hun har så forferdeelig vondt... Spør aldri hvordan det går med ungene, eller samboeren min.

 

Og så tåler hun ikke ditt og datt, og hver gang en av ungene klør, har utslett, eller bare katta har klort de litt, så er hun overbevist om at ikke de tåler et eller annet, og vi må kutte ut alle mulige matvarer, eller såper osv.

 

Og alt vi gjør er galt. Alt fra oppdragelse til matvaner. Klikker snart altså!!!

 

Langt og rotete innlegg... Er enda mer som irriterer, men kan ikke komme med alt Dette var noen eksempel...

 

Hvordan kan jeg si dette på en skåsom måte da?? Orker ikke mer syt!!! Eller bør jeg ikke si noe? Hun har hjelpt til mye med barnepass. Og hjalp oss med penger for en del år siden. Så får litt dårlig samvittighet også.

 

Håper på mange svar! )

 

[Anonym bruker]

Vet ikke om det finnes en skånsom måte å si sånt på jeg?

Tror nemlig ikke det!

 

Vet ikke hvordan moren din hadde reagert hvis du ringte henne hulkende å spurte om hun kunne passe ungene siden du har hatt et så tøft svangerskap og bekkenet har slått deg ut?

Hvis du fikk inn ordet først og klagde i veg, mulig det hadde fått henne til å tenke litt?

 

Eller så får du bare bryte inn å si at nå får det være nok klaging, jeg sliter jeg også men snakker ikke om det HELE tiden!

 

Siste alternativet er å bare godta at sånn er moren din!

 

[Anonym bruker]

Uff det blir helt sikkert det siste alternativet kjenner jeg meg rett... Ikke så flink til å si ifra.. Og hun er en person som ikke takler kritikk...

 

Har prøvd å forklare hvordan jeg har det (samboeren min mente jeg skullle det og se om hun fortsatt klagde i vei om seg selv), men fikk ikke sagt mye gitt,,,

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Når jeg tenker meg om må dette være svigermor fra H.......

 

Stakkar samboeren min da! Hakker på han også Uff nå fikk jeg dårlig samvittighet..

 

 

HI

[Anonym bruker]

Det virker som om det er hennes måte å få kjærlighet på.

Gi henne masse oppmerksomhet på positive ting og også litt tid til å snakke om sykdommer. Si at du blir så lei deg når hun snakker så mye om sykdommer fordi du tenker så mye på at hun har det vondt at det går utover nattesøvnen din (her kan et par krokodilletårer være på sin plass) hver gang hun begynner å snakke om det senere minner du henne på at du bare IKKE kan høre noe mere om ditt eller datt fordi det gnager deg så veldig.

 

Dette hjelp i allefall veldig på svigermora mi.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg ville ha bitt meg i halen, tatt et stort mage drag og prøvd å ignorere disse sidene av henne. Hun er vel bare seg selv så det kan man jo ikke forandre på.

[Anonym bruker]

Har gjort det de siste 10-15 årene Har begynt å lukke ørene når hun begynner. Men samboeren min er ikke like flink! Han må bare gå ut av rommet når det blir for gale!

 

Men det er jo litt dumt også, når dette er det eneste hun snakker om!

[Anonym bruker]

Dytt.

[Anonym bruker]

Forslag: Du lar henne syte i 5-10 minutter, og så avbryter du kontant med noe a la: "Ja, ja, men været er i alle fall pent" el.l. Gjør du det mange nom ganger må hun vel ta hintet?

[Lillesnuppis]

Kan du ikke bare spørre henne på en rolig måte. Kan vi ikke snakke om noe annet?

 

 

Min mamma gnåler om penger, vasking av huset/leiligheten. Har du betalt regningene dine? Har du vaska huset i dag. Har du vaska tøy, har du vært ute med søppla har du ditt? Har du datt? Jeg ble så dritt lei det. At jeg klarte ikke å kontrollere meg da bomben sprakk. Da hun ringte en dag å spurte. Hva har du gjort i dag da? Jeg sa jeg hadde sovet lenge og nå satt jeg på facebook. Da smalt det fra henne. Ja du har vel ikke noe å gjøre i huset istede for å sitte på facebook hele dagen. En 1/2 time for meg er hele dagen for henne. Da sa det bang. Jeg ble så irritert at jeg klarte ikke å holde munn. Jeg sa til henne. HAR IKKE DU NOE ANNET Å SNAKKE OM ENN VASKING OG PENGER SÅ TRENGER DU IKKE RINGE MEG. ER SÅ DRITT LEI DET GNÅLE DITT. Så slang jeg på røret ( umodent da) men hun holdt seg unna noen dager. Så ringte hun. Spurte hva jeg hadde gjort den dagen. tenkte jeg skulle teste henne. Så jeg sa. I dag har jeg ikke gjort noen verdens ting. Hørte nesten hun bet tenna sammen. Hehe

Så det ble bra en stund, men så var det tilbake til samme gnålinga hennes. Så da sier jeg bare. Å du vil ikke ha kontakt på en stund skjønner jeg. Å da blir hun stille. Hehehe

[Anonym bruker]

Si det til henne saklig.. "vet du.. jeg blir så sliten av å høre på hvor vondt du sier du har det hele tiden. Jeg har også vondt - (så legger du ut om svangerskap osv)

 

Hun blir helt sikkert litt såret, men hun er inne i en ond sirkel, og ser sikkert ikke selv at hun gnåler veldig mye om vondtene sine.

[Himmel og hav]

Si det f. eks slik: "Mamma, du vet at jeg er glad i deg, men nå har det blitt sånn at jeg gruer meg til du kommer eller til du ringer, for jeg blir helt utslitt av å være klagemuren din. Jeg savner den tiden da vi kunne snakke om.... Jeg vet at du har mange plager, og jeg glemmer ikke at du strever selv om vi snakker om andre ting. Jeg kjenner for min egen del at jeg har mer enn nok med å takle det svangerskapet jeg har nå, så om vi ikke kan snu det mønsteret som har blitt mellom oss nå, så må jeg ta en liten pause fra deg, for å skjerme meg selv."

 

Om det ikke funker å si det, så skriv det i et brev.

 

Antageligvis så har det dannet seg et uheldig mønster mellom dere to. Hun klager, du er uengasjert ( jasså, å, mm, huff da...), hun klager mer for å få deg på "banen" igjen og føle at du "ser" henne, du blir enda mer uengasjert osv. Om dere blir oppmerksomme på mønsteret begge to. Avtaler f. eks at 5 minutteer av samtalene handler om helseplager, og deretter må dere snakke om noe annet, eller legge på, så kan det snu seg sakte men sikkert.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Regner med at mor di har mobil??

 

Vel, du sender henne en saklig melding som denne:

Kjære mamma.

Jeg blir så bekymret.

Du sier du har vondt i bla bla bla bla, og jeg ser på nettet at dette kan være f eks magekreft, hjerneslag eller leukemi.

Jeg vil nå på mandag ringe fastlegen din, og be om å få en hel klokketime slik at vi kan få snakket ut om alt før det er for sent.

 

Da får du garantert en eller annen reaksjon tilbake.

Er det kun syting får hun panikk, og da er det bare å sende likedan melding hver gang hun syter.

 

Er hun syk så får du ja tilbake og da er det bare å bestille sjekk.

 

Enkelt og veldig greit,

[Anonym bruker]

så fint svar, himmel og hav!!

 

Ikke HI