Barn som ikke sover i egen seng.

[Anonym bruker]

Jeg har et bonusbarn på 3 år som nekter å sove hele natta i egen seng. Han legger seg i sin egen men "forlanger" at pappa skal ligge i sengen sammen med han til han sovner. Når han har sovet noen timer så våkner han å holder det gående hvis han ikke får ligge i dobbeltsenga.

 

Pappan er ganske lei av å prøve være hard og konsenkvent på kveldene i å med at det er bare annenhver helg og noen ganger innimellom han er her. Skjønner frustrasjonen men barnet er helt "pappa-gal" når han er her så det er minimalt hvor mye han tillater meg å gjøre også.

 

Skulle bare ønske han sovnet i sin egen seng og vi kan si god natt å gå ut. Og at han skjønner at han må sove i sin egen seng.

Misforstå meg riktig så er det ikke at jeg har noe i mot å ha ungen i senga men når han begynner å bli så stor så skjønner han faktisk at det er hans rom og hans seng. Han praktiserer det helt fint hjemme hos mor.

 

Litt oppråd...

[Anonym bruker]

En venninne av meg hadde samme problemet og hun ga til slutt opp. Nå er gutten 12 år og sover fortsatt sammen med mamma....

[Anonym bruker]

Å grøss og gru!! Det vil ikke være aktuelt her en gang.. Jeg er gravid, å det vil ikke bli aktuelt med 2 unger oppe i senga vår...

[trollmamma]

Stakkars unge.

Er det rart han er "pappa-gal" dersom han kun er med pappaen i helgene?

Og han er jo berre 3 år og skal ligge aleine på eit rom som han er kun annakvar helg? Er ikkje det litt mykje forlangt da?

Er jo heilt annleis når han er hjå mora, der han er fastboende og trygg.

 

(Mine unger har samsove med oss så lenge dei vil. Og ingen av dei eldste søv hjå oss lenger. Det er liksom ikkje sånn at dei då blir i foreldresenga for alltid -berre sånn at det er sagt)

[Anonym bruker]

Han skriker sjeldent om natta, han våkner å roper på pappan å kommer å legger seg.... Så å sove på egen rom er neppe et problem.

[Anonym bruker]

Sånn er min (snart) tre åring også. De er faktisk ganske små enda som 3 åringer jeg trodde mitt første barn var såååå stor og greier, når hun var tre-fire år, mens med andre barnet innser jeg jo kor liten hun fremdeles er, og har i samme slengen litt dårlig samvittighet for eldste barnet som jeg har "krevd" voksnere oppførsel av enn hva alderen skulle tillsi. Nå har jeg tre barn, og ser hvor INNMARI fort de vokser, og har slått meg til ro med at det er greit at de oppfører seg som småe barn, for det er nemmelig det de er! Og vips, så har de blitt så store at de plutselig ikke gjør "småbarnsfakter" lengre, som f.eks våkne på nettene og trenge nærhet og kos

 

Men missforstå meg rett, barna har godt av en god søvnhygiene de også, så om nattevandringen blir for voldsom, går det veldig ut over søvnkvaliteten til de små også, og da trenger de trygg veiledning til å finne søvna si- (var ikke det skikkelig bra skrevet med politiske korrekte briller??) hehe men det er jo sant da

[Anonym bruker]

Takk for fornuftig svar :-) Jeg skjønner jo at han er liten, og mange synes jeg er litt storforlangende men ser på mine venninners unger i den alderen og de sover faktisk hele natten på rommet sitt (innimellom er jo ungene syke og da blir det noe annet)

 

Jeg kanskje burde tenke at han er så liten.. Selv om han likevel er så stor..Når han står utenfor døra vår med et smil om munnen om natten så er han vel ikke akkurat redd. Skal bli spennende å se når det kommer en baby også..

[trollmamma]

Men om han roper på pappaen, og kommer og legger seg hjå dekan. Synst du ikkje det kan tyde på at ungen har eit behov som må dekkes? Være seg trygghet, trøst, omsorg eller eit behov for å være nær pappaen sin?

[Anonym bruker]

Ingen problemer med å forstå at han er så opptatt av pappan sin - han er en flott pappa. Men som sagt så var det bare et spørsmål fordi jeg ser de fleste 3 åringer sover i sin egen seng - og om noen var i samme situasjon.

 

Skal slettes ikke nekte gutten pappakos. Synes det er utrolig hyggelig når han er her, selv om jeg slipper lite til.

Så ikke misforstå meg.

[trollmamma]

Du vil nok sleppe meir til etter kvart )

 

Det eg meinte var at ein kan kanskje ikkje sammenligne korleis andre 3 åringer er i sin heim, med 3 åringer som er "på helgebesøk."

 

Eg hadde nok gitt det litt tid. Det går seg nok til etterkvart.

Nå veit jo ikkje eg kor lenge du og pappaen til barnet har vært sammen, eller kor lenge pappaen har vore helgepappa.

[Anonym bruker]

Han har vært helgepappa siden han var 1 år, og jeg har vært i bildet like lenge. Så vi må vel bare smøre oss med tålmodighet! :-)

 

Håper på annerledes samværsavtale etterhvert, at han kommer annenhver uke/hver 3dje uke. Litt mer struktur for lillemann.

 

Kan ikke sammenlignes, skjønner det men måtte stille et enkelt spørsmål for jeg har faktisk spekulert så mye på "normalen" selv om ikke alle unger er like. Lettere å være analyserende ovenfor "andres" barn enn sine egne så jeg blir vel like håpløs når lillemor kommer ;-)

[Anonym bruker]

Vårt barn sov fint i senga su helt til hun byttet til vanlig seng. Etter det nektet hun å sove alene og gråt og gråt hver kveld.

Kom inn til oss hver eneste natt og vi tok kampen.

 

Gjorde alt etter boka i en lang periode uten hell.

HUn sa selv at hun trengte å sove hos oss, at hun var tryggere der og ta hun drømte mye og ble redd.

 

Vi valgte å la henne sove hos oss, og det har hun nå gjort i et år.

HUn er snart fire år..

 

Hvor lenge dette går får vi vurdere underveis, men det fungerer greit.

Hun sover gost og er trygg. Våkner ikke om natten lenger ( det gjorde hun maaaaaange ganger før), og vi er vant til det..

 

Men det er selvsagt opp til hver enkelt å vurdere hvordan de vil ha det.

 

Vi flytter inn i nytt hus til jul og da skal hun sove på sitt rom.

[Anonym bruker]

Litt utenom tema.. Men må si jeg syns det er rart at foreldre vil ha barna sine i foreldresengen i mange år.. Hvor i alle dager blir det av samlivet foreldrene mellom da? Og barn har da virkelig ikke vondt av å sove i egen seng eller på eget rom..

Kanskje ikke rart at mange forhold går til grunne etter at barna er kommet til verden..

[Anonym bruker]

Siden du lurer på hvordan andre 3 åringer har det så kan jeg jo fortelle hvordan vi har det )

 

Min sønn er 3 år. Han sovner hver kveld i egen seng, på eget rom om det ikke er noe spesielt (om han er syk f. eks.). Men våkner han på natta orker jeg ikke krangle med han i flere timer for å få han til å sovne i senga si igjen. Så jeg bare lar han komme inn til meg. Merker at han trenger nærheten også. Å i helgene sover vi lengere om vi ligger i samme seng. I tillegg drømmer han fælt, så han våkner ofte med gråt.

Han er bare 3 år tenker jeg, å at det gir seg nok etterhvert av seg selv. Men han skal alltid legge seg i sin seng på kvelden, det er han inneforstått med.

[Anonym bruker]

Min mellomste blir 4 år til sommeren og siden i fjor sommer, har hun mer eller mindre kommet inn til oss hver natt. Vi har latt henne gjøre det, tenkt at hun har hatt ett behov for det og det har ikke vært noe problem for oss. Men for ca 14 dager siden, så våknet vi en morgen uten at hun lå mellom oss. Vi gjorde ikke noe stort nummer ut av det, men hun proklamerte selv ved frokostbordet at nå var hun blitt stor, hadde jo gitt nattsmokken sin til nissen, så nå skulle hun også slutte å sove sammen med oss, for hun var jo skolebarn snart måtte vi vite. Siden det har hun uten unntak sovet i egen seng hele natten. Jeg må innrømme at jeg savner den varme barnekroppen, spesielt når pappan reiser med jobben, men jeg har motstått fristelsen og ikke gått og hentet henne. De to andre (storebror og lillesøster) har aldri hatt noe behov (med unntak av sykdom) for å sove i sengen vår.

[Anonym bruker]

Det er nok ikke foreldre som setter barnas behov først som skilles, men de som er egoistiske og kun ser sine egne ønsker.

 

Her kommer både 4 åringen og 2 åringen inn til oss hver natt. 4 åringen har egen madrass under sengen vår som hun ligger på og så får hun komme opp i vår seng noen min for å kose rett før vi står opp.

Vi må sitte inne hos de til de sovner.

Hvorfor våre så strenge mot barn som trenger å føle seg trygge?

[Anonym bruker]

Helt enig.... Jeg mener så lenge det ammes må de kunne ligge på samme rom men når de er 1 år så er de mer enn klare for å sove på naborommet. Skjønner hva du mener HI, det vil nok rette seg etterhvert

[Anonym bruker]

Syns virkelig ikke at man er egoistisk og kun ser sine egne ønsker selv om man har barna på eget rom. Tror alle parforhold har godt av å ha voksentid. For min del syns jeg det er utrolig viktig med den tiden jeg har sammen med kjæresten min på kvelden og om natten. Vi trenger den kjærestetiden, det gjør godt for forholdet, sexlivet og nærheten oss imellom.. Tror jeg hadde blitt gal til slutt om jeg 24/7 skulle hatt ungene mine oppå meg, man er mer enn bare en forelder.. (misforstå meg rett, jeg elsker barna mine.)

 

Og har ikke barn godt av foreldre som prioriterer forholden og holder sammen? Det er jo ikke uten grunn at mange går fra hverandre etter at de har fått barn.. Det er nettopp fordi forholdet blir nedrprioritert og spenningen blir borte, spør du meg..

 

Og ser at det med trygghet går igjen her i tråden.. Er det virkelig behov for trygghet som er grunnen, eller er det nettopp fordi de vet de kan komme å legge seg i sengen? At grensen ikke er der?

Syns også det er veldig viktig å lære barn gode søvrutiner helt fra starten av, og lære å finne sin egen søvn.. Konsekvente foreldre er ikke det samme som egoistiske foreldre ;-)

 

Anonym 23:02

[Anonym bruker]

Siden de legger seg på eget rom har vi nok av tid til både sex og kos så ofte vi lyster.

De kommer inn mellom kl.02.00 og 04.30.

Vi koser og kysser også mye på dagtid. Syns det er fint at ungene ser at foreldrene deres er glade i hvernadre.

 

Det er nok mye viktigere å ha ett langvarig stabilt forhold før man får barn enn å ha kjærestetid alene hele tiden som småbarnsforeldre.

 

 

 

 

Det er jo som regel samboere som ikke har vært så mange år sammen før de fikk barn som bryter opp hjemmet.

Og ikke gifte par.

Jeg frykter ikke for ekteskapet mitt.

[Anonym bruker]

Dere må jo bare si at nok er nok, og ta tak i situasjonen. Kjør avvenning. Selvsagt vil det medføre litt mas, men han vil nok fort skjønne at det har ingen hensikt å rope etter pappa dersom pappa kommer og sier god natt og går ut igjen. Det samme gjelder den utingen med å ligge inne med barna til de har sovnet. Kjør avvenning.

 

Det er selvsagt litt kjipt dersom moren gjør akkurat det samme og ikke synes det er problematisk. Det ville vært best om hun spilte på samme lag som dere. Men uansett, en treåring er så stor at han kommer til å lære veldig fort.

[Anonym bruker]

Nå ville jeg ikke kalt å ha kvelden og natten sammen som kjærestetid alene hele tiden.. Men hver sin smak er det vel noe som heter.. Så lenge man er fornøyd med sin egen situasjon, så er det vel det som er det viktigste :-)

 

Og ja, jeg vil si meg enig i at det sikkert styrker forholdet at man har vært sammen en stund før man får barn.. Mener jeg har lest statistikk på det, at hvis man er gift når man får barn har det større sjanse for å vare.. Men igjen, skiller jo 50% seg..

[Anonym bruker]

PS! Vi har en jente på 2,5 år og hun sover i sin egen seng hver natt med unntak av noen få ganger hvor hun har vært svært urolig pga feber. Dersom man ikke begynner med å la de sove i voksensenga, så vil jo aldri dette bli et problem. Skjønner godt at ungene synes det er koselig og trygt, men jeg synes altså ikke det samme. Jeg synes det er pes og jeg sover dårlig. Da er det mye bedre å la barna få komme opp i senga om morgenen til felles morgenstund med kosesnakk og kjeks på senga.

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på snart 3 år, som først for 3 mnd siden begynte å komme inn til oss på natten.!

Han er veldig flink til å legge seg i egen seng hver kveld, men våker i 2-3tiden å kommer inn til oss, og sover der til vi står opp.!

Vi har ikke noe problemer med det. De fleste gangen vekker han oss ikke en gang.!

Nå de siste dagen har han sovet hele natten i egen seng.!

Jeg tror dette bare kom av at han trengte litt nærhet og trygghet.!

Vi kommer aldri til å nekte han å komme inn til oss om natten så lenge han sovner i senga si selv.!

[Anonym bruker]

Kjeks på senga???? Spiser dere kjeks på morgenen? Om samsoving går utover din nattesøvn er det forståelig at du vil sove uten barna i sengen, men om barnet ditt trenger trygghet, vil du virkeli nekte det??

[Anonym bruker]

Den var til 23.55 -havnet nederst