SA for en uke siden:(

[Anonym bruker]

Vi hadde gledet oss til å blir Mor og Far.. Jeg for tredje gang han for første. Så våknet jeg med småblødninger, og deretter bare økte blødningene på, Det jeg hadde gått å vært redd for i 7 uker var nå ett faktum. SA var uungåelig. Jeg gråt og gråt, og var utrøstelig. Måtte på sykehuset for sjekk. Trodde at fosteret da hadde sittet utenfor livmor. Tilbake til sjekk om to uker.

Nå håper vi bare at det fortsatt er ett håp om at vi kan bli gravide igjen. Men vi er litt redde. Redde for at det kan skje igjen.

 

Ett spørsmål har jeg å.. Har blødd bra i en uke, og har smerter.

Lurer på hvor lenge det lønner seg å avstå fra sex, Siden det er en trøst å være intime i en vond periode. Og siden jeg da er snart 39 lurer jeg på hvor lang tid man helst skal vente på å bli gravid igjen.

Jeg har også spørsmål ang det å bli gravid med en ME diagnose. Har hatt den nå i 4 år, men er ikke av de som er hardest rammet. Men blir fort sliten av ingenting. sliter også med høyt blodtrykk og har hatt det i de siste 2 årene. Er dette noe som gjør graviditeten vanskeligere. Som dere sikkert skjønner da, så sliter jeg med skyldfølelse for at ting gikk galt.

 

mvh en håpefull 38 åring

[Anonym bruker]

Fikk beskjed fra legen om at det var greit med sex hvis vi brukte kondom (pga infeksjonsfare). Vi prøvde oss på "rolig" sex dagen etter at jeg hadde sluttet å blø, var litt redd for at det skulle gjøre vondt, men det gikk bra. Er jo en sårflate der inne, så er nok en fordel å ta det litt forsiktig. Blødde litte grann dagen etter, men ikke noe av betydning. Skulle bruke kondom frem til første mens.

Delte meninger om hvor lenge man må vente, jeg fikk beskjed om å stå over en menstruasjon. Har lest at dette både er pga psyken, og for at det er større sjans for at det går bra neste gang i og med at slimhinnene er ok igjen. Samtidig vet vi jo at mange har blitt gravide med en gang, og at det har gått bra!

 

Du sier du sliter med høyt blodtrykk, hvor høyt? Ved kjent høyt BT før svangerskapet eller BT≥140/90 før 20. svangerskapsuke har man kronisk hypertensjon. Da kan du få blodtrykkssenkende medisiner av legen din. Ved høyt BT er man jo også ekstra utsatt for svangerskapsforgiftning.

 

Med tanke på ME sies det at faktisk så mange som 70 prosent opplever å bli bedre under svangerskapet. Før fødselen er det viktig å ha tenkt igjennom hvilke muligheter du har for hjelp og avlastning. Det anbefales også å gi beskjed/ skrive brev til stedet du skal føde, slik at de kan ta hensyn til dette.

 

Jeg tror nok det hadde vært lurt å bestille en time hos lege, og klargjøre en del ting i forhold til neste graviditet. Å gå rundt med dårlig samvittighet er slitsomt og tungt, og som oftest totalt ubegrunna! Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

[Erle79]

Huff, så leit at du har måttet gå gjennom dette. Selvfølgelig kan dere bli gravide igjen, en spontanabort reduserer ikke risikoen for det. Om noen måneder er du sikkert godt i gang med det neste svangerskapet, men redselen for at det kan skje igjen vil nok fremdeles sitte i. Man blir ikke helt den samme etter en abort...

 

Det anbefales at man avstår fra sex til blødningene har stoppet, vanligvis 1-2 uker etter aborten. Man kan sikkert starte tidligere og bruke kondom, men vanligvis frister det vel ikke særlig å ha samleie før blødningene gir seg. Man kan jo være intime uten å ha samleie... Det er ingen grunn til å vente med å bli gravid, så lenge psyken er stabil nok til et nytt forsøk. Abortfaren er ikke større rett etter en spontanabort. Jeg har habituell abort. De andre gangene har jeg ventet noen sykluser med å prøve igjen, mens denne siste gangen ble jeg gravid igjen rett etter aborten, og denne gangen går det faktisk bra, er snart i tredje trimester! Så bare kjør på så snart dere er klare for det.

 

Å være gravid med ME diagnose vet jeg ingenting om, så håper noen andre kan svare deg på hvordan det har vært for dem.

 

Det er helt vanlig å ha litt skyldfølelse når man spontanaborterer, men som oftest er det helt ubegrunnet. Men i neste svangerskap kan du jo passe på å ta ekstra godt vare på deg selv i første trimester; unngå stress, sørg for å få nok søvn, hold deg varm og tenk gode tanker! Hvis man har gjort alt "riktig" føles det litt lettere hvis det skulle gå galt igjen...

[Anonym bruker]

Tusen takk for svaret.. Da kan jeg ihvertfall roe ned min mor ang det å bli gravid med ME.

Hun har vært litt redd for det, og vil ikke at jeg skal starte opp igjen. Det er ikke enkelt når man har så lyst på en til selv.

Jeg har godt på blodtrykksmedisin i to år, men når jeg ble gravdi fikk jeg beskjed om å slutte med de jeg tok for de var ikke bra. Men jeg fikk ikke noen nye. Syns dette var litt rart.

Men da vet jeg at man kan få noe for det å slippe å gå å være engstelig.

Det er svangerskapsforgiftinig jeg har vært litt redd for, for det hørte jeg fra ei venninne. Min lege tok ikke å målte blodtrykket engang når jeg var der tirsdagen før jeg aborterte. Det var min første konsultasjon etter at jeg hadde funnet ut den gledelige nyheten. Jeg tok bare blodprøver og fikk ny time 2 mars til sjekk hos han, og 11 mars hos jordmor. Jeg syns det var en simpel kontroll, men så er det tross alt 13 år siden sist jeg var gravid, ting kan jo ha forandret seg siden da.

Jeg sender en stor takk til dere begge som har sendt inn svar til meg. Dette gjorde faktisk godt. At jeg ikke har tenkt på det her før, men nå er jeg her for å bli :)