Å da dro han....

[Miss Misantrop]

Har du jobb? Selvfølgelig er det vondt for barn å ha en far som ikke ønsker å være sammen med dem og som vil sette de bort om du skulle dø!!! Nei, på tide å tenke nytt. Trygghet må inn i familien det kan du sørge for. 30 mil gjør så du og barne får et nettverk med mennesker som faktisk er glad i dere. Om han vil ha samvær er det ikke vanskelig selv om det er noe avstander, man må bare tenke litt kreativt. På tide å våkne, hvis mannen ikke ønsker samvær om det skulle bli slutt er han da ingen mann og far å ta vare på?!

[trollmamma]

Det må da være nokon som kan hjelpe deg?

Ring krisesenteret og fortell kor ståa er, kanskje dei kan hjelpe deg?

[Anonym bruker]

Vet du ha, han kan endre seg!! Tro meg, samboeren min var akkurat lik når første ble født. Totalt fraværende, sur-blid, borte- skjønte ingenting. Ikke noe hjelp å få, jeg holdt på å klikke!!!

 

Han hadde fødselsdepresjon. Ja, menn kan også få det, men det er tabu og snakke om det. Han var fortvilet, livredd, følte livet var over, var redd for ungen og alt det der. I dag er han verdens beste pappa, som elsker ungene mer en alt, og skynder seg hjem fra jobb for å leke, synge, mate, skifte, bade osvosv, og han elsker det.

 

Ta en skikkelig prat dere, i tilfelle det skulle være noe av det samme.

[Anonym bruker]

Du må selv finne ut om du vil satse på han!

 

Du har baby nå og det er slitsomt, men om ikke så lenge blir det enklere og du kommer til å takle dette fint alene, du gjør jo det nå også!

 

Jeg hadde ikke godtatt at mannen min var ute hver helg, spesiellt ikke siden du aldri får noe alenetid og han ikke bidrar i ukene!

 

Når jeg leste dette tenkte jeg at det var snakk om en gutt/mann på 20år, men du sier han er nærmere 30år i tillegg, burde vite bedre da!

 

Kanskje han trenger en støkk i livet for å innse hva han vil gå glipp av, at du flytter til familien med babyen f.eks!

Men snakk med han først, kan jo også være at han føler seg til overs etter at babyen kom, eller føler seg usikker på farsrollen, tror han ikke kan osv.

Vil være synd hvis det er hans usikkerhet som ødelegger alt, for du sier jo at han er snill, men sånn oppførsel er ikke snill, snakk med han!

 

 

[Anonym bruker]

Har snakket mye med han ang dette. Han slet med i finne seg i pappa rollen i begynnelsen men sier det går bra nå. Det virker ikke som han gidder rett å slett. Jeg skryter mye av det lille han gjør både med huset å babyen (type skryter av et barn). Ser han blir glad og han vet jeg setter stor pris på det men det er langt mellom hver gang.

 

HI

[Anonym bruker]

Har ikke jobb. Mistet den da jeg ble gravid og fikk ikke ny. Siden babyen er såpass liten enda blir det ikke noe jobbing på meg på enda en stund tror jeg. På hjem plassen min fikk jeg engang tilbud om fast jobb, men pga av andre ting valgte jeg å flytte. Hadde kansje vært en mulighet å ta kontakt der. Er jo ikke sikker tilbudet står åpent enda men man vet jo aldri

 

HI

[Anonym bruker]

Hvilken papparolle er det du refererer til? Han er jo aldri til stede? Når er det dere to gjør noe sammen?

[Anonym bruker]

Da ville jeg faktisk ha dratt, kanskje ikke for evig, men for en stund!

Tror du ikke innerst inne at du ville fått mindre bekymringer og irritasjoner uten han? Sånn siden du sitter igjen skuffa hele tiden!

 

 

[Anonym bruker]

Innimellom hjelper han meg. Skifter kansje 2 bleier på ei uke. Mating maks 1 på ei uke. Så litt er det. Men alt for lite syns jeg. Det lille der klarer jeg fint å gjøre selv.

 

HI

[Anonym bruker]

Kunne sikkert vært en bedre mamma med mer overskudd ja. Kansje humøret mitt hadde kommet tilbake og. Hvem vet

 

HI

[Lunapuna1985]

Hæ???? og denne mannen bor du med??? Blir helt forundret over menn (guttunger) som kun gjør som de vil, når de også har kone/sambor og barn å ta hensyn til også.

Men dette med å plassere barnet på barnehjem tar virkelig kake.

Jeg hadde nærmest halshugget min samboer om han kunne si noe sånt. Heldigvis for meg så elsker han barn, og han ville vært hard å krangle med om samværsrett dersom det skulle skjære seg mellom oss.

 

Han her må du ta en skikkelig prat med, si at du ikke er interessert i å leve sammen med han når han ikke stiller opp som far til barnet og en mann for deg.

Hvis han ikke viser interesse for å skjerpe seg så hadde jeg glatt dratt min vei.

[Anonym bruker]

Men før du drar, kan ikke dere ta en tur på familievern kontoret da? Eller hva nå det heter.. Det kan hjelpe å få en 3person inn i bilde...

[Anonym bruker]

Jeg råder av prinsipp aldri noen til å gå fra mannen sin etter å ha lest et innlegg på et forum. Man aner ikke noe som helst om forholdet ut fra et eneste innlegg, og det kan være mulig å få ting til å ordne seg.

 

Er dere unge, HI? Vært sammen lenge? Kjenner dere hverandre skikkelig?

 

Jeg tror dere trenger tid til å komme gjennom babytiden, ikke hver for dere, men sammen. Bruk tiden til å finne ut av dette, snakk sammen, ikke anklag, prøv å forstå så får du lettere forståelse tilbake.

 

Selv var jeg sammen med en som oppførte seg som en drittunge, han var en super pappa, vi var gode foreldre sammen, men med en gang en kompis ringte på lørdag for å spørre om han ble med ut, så sa han bare at han skulle ut. Jeg ble forbanna, følte meg låst inne sammen med barnet.

 

Men så en lørdag, kom jeg ham i forkjøpet og sa at ikveld drar jeg på byen sammen med en venninne. Også dro jeg, og var ute på byen til klokken 4 om natten. Drakk ikke pga at jeg ammet fremdeles, men jeg var borte en hel kveld. Fant ham sovende i en stol, med barnet sovende i vippestolen ved siden av..

 

Dette var et "turning point" for oss, det er ni år siden nå og forholdet blir sterkere for hver dag som går! Jeg kunne ha gitt opp for ni år siden, og gått glipp av det fantastiske forholdet vi har nå!

[Anonym bruker]

Jeg er godt oppi 20 årene å han nærmer seg 30. Har ikke vært kjærester mer enn et par år men kjent hverandre i flere år før det så ja vi kjenner hverandre. Skal sette meg ned med han i morgen å prate ut om alt. Deretter kommer jeg til å ta en avgjørelse om hva som skjer vidre. Vet ikke hvordan utfall det kommer til å få men hjelper ikke det er familievern kontoret neste. Takk for svar jenter. Trengte å få høre alle tingene dere fortalte meg

 

HI

[Anonym bruker]

Fortell hvordan det går da.