Å da dro han....

[Anonym bruker]

På fylla såklart. Sitter i gjen med gråten i halsen å en baby som sover. Er totalt utslitt og har aldri mulighet til noe som helst annet enn å være mamma. Aldri noe hjelp å få. Fredag drikker han, lørdag er han fullsjuk å søndag sur. Resten av uka gidder han ikke for han er så sliten av jobben (der han sitter å drikker kaffe stort sett hele tia)

 

Vet ikke hvor jeg egentlig vil hen men jeg trenger å få luftet litt

[LillaGorilla♥♥]

Hva skal du med en sånn fyr da? Og ikke minst- hva skal ungene med en sånn far?

[Anonym bruker]

Og du er sammen med han fordi??

[Anonym bruker]

Stakkars deg. For en tufs.

[Anonym bruker]

Mannen altså

[Anonym bruker]

Hmmm... ikke bra. Lag en plan over hvordan livet ditt skal se ut, hold fokus på det, og gjør de endringer som skal til!

[Anonym bruker]

Huff for en tragisk familiefar og kjæreste...

Syns du skal vurdere å skremme han litt, enten ved å flytte ut eller ved å invitere til møte på familievernkontoret. Kanskje han innser da hva han holder på med?

Du må kjempe litt for din og barnets lykke her, den kommer ikke og banker på døra.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Vi er vel sammen for barnet. Han kommer ikke til å ha samvær hvis vi drar og jeg vil babyen skal vite av pappan sin. Samtidig er jeg vel også redd. Redd for å være alene. Kjenner ikke så mange heller å har ingen familie her så jeg blir HELT alene

 

HI

[Anonym bruker]

huff, stakkars deg. Har ei venninne som sliter med akkurat det samme.

Hun sier det er som å ha to barn

håper ting ordner seg, har ingen gode råd å komme med.

 

 

[Anonym bruker]

Tror ikke han kommer til å ta det så veldig tungt hvis jeg flytter. Han har påpekt at han savnet singellivet men elsker meg å vil være med meg å barnet. Forstå det den som vil for jeg gjør det ikke

 

HI

[Anonym bruker]

Tro meg, det er bedre for barna å ha ingen far, enn å ha en far som bare sitter der, men ikke delta i familielivet.

Jeg gjorde det slutt med bf mye av samme grunn og har aldri angret.

[Anonym bruker]

Hvordan var det å skulle være alene? Med barn tenker jeg. Er sliten å minimalt å gå på nå så redd jeg ikke kommer til å takkle det så godt

 

HI

[Anonym bruker]

Kvitt deg med han! Det finnes bedre karer der ute. Du må lete litt, men de finnes...

 

Han kommer ALDRI til å endre seg.

 

Tro meg...

[Anonym bruker]

Jeg vil tro det blir lettere for deg. Regner med du må vaske klær etter han og plukke opp rotet hans også. Samt at du slipper å irritere deg over den tosken der. På sikt kan du finne drømmemannen.

Så klart du klarer deg.

[Anonym bruker]

Det at du også går og blir lei, såret og irritert fordi han ikke hjelper til hjemme og styrer på osm det passer han bruker du også mye energi på...

 

Jeg synes ikke du skal akseptere at han kan holde på akkurat sånn det passer han.

[Anonym bruker]

Det er mye lettere å faktisk være alene, enn å være alene i praksis...

 

Jeg slipper å irritere meg over en udugelig mann, bestemmer selv alt. Når jeg har det bra har mitt barn det bra. Vi koser oss glugg i hjel.

 

Det er ikke arbeidet med å være alene som er tungt. Det er det å ikke ha noen å ha det hyggelig med. Og det virker det som om du ikke har uansett.

 

Barnet ditt trenger en pappa som kan være forbilde..

 

"Any dick can become a father. It takes a MAN to be a daddy!"

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Dere sier vel egetlig det jeg innerst inne vet at er rett men ikke har mot til å gjennomføre. Er vel redd for alt å ingenting å såpass nedbrutt at jeg frykter jeg ikke klarer meg alene. Vet ikke hvorfor jeg egentlig finner meg i alt. Jeg er ikke sånn til vanlig. Probleme er jo alt jeg ER gla i han. Veldig glad i han

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor er du glad i ham da??

 

Hva er det som gjør ham så fantastisk?

Han behandler deg ikke pent og er egoistisk..

 

 

 

[Anonym bruker]

Skriv et brev til ham og pakk kofferten din!!! Så kan han lure på hvor dere er i morgen når han voknet. Ikke gå tilbake før han har skjerpet seg, og hvorfor kommer ikke far til og ha samvær med barnet om dere går i fra hverandre??

[Anonym bruker]

Kom i fra et voldelig forhold så fant jeg han. Han er jo SNILL i den forstand. Slår ikke, kjefter minimalt og er bare snill. Selv om han er en dust er han snill. Det er kansje ikke nok?

 

HI

[Anonym bruker]

Har ingen plass å dra. Hadde sikkert gjort hadde jeg kunnet det. Han kommer ikke til å ønske samvær. Snakket om arv til barnet hvis det skulle skje noe med en av oss. Da kom han med at hvis jeg gikk bort kom han til å plassere barnet på barnehjem for han hadde ikke tolmodighet til å ta vare på det.

 

HI

[Miss Misantrop]

Jeg forstår ikke at du holder ut.

[Anonym bruker]

OMG for en fyr! Og han er du villig til og være sammen med? Du må må jo være på grensa til dum. Så ta med deg barnet da og flytt tilbake der du er i fra hvor du har venner og familie. Far kommer vel uansett ikke til og nekte deg det siden han uansett ikke vil ha noe samvær med barnet.

[Miss Misantrop]

Forresten er det galt at mannen din er snill. Han er direkte slem mot barnasine. En egoistisk drittsekk som sier han vil sende barna på barnehjem om du faller fra og ikke er tilstede i hverdagen deres. Har du familie i nærheten? Jeg kjenner at jeg nesten blir litt sint på deg som lar barnet ditt leve under slike forhold.

[Anonym bruker]

Nærmeste familie bor 30 mil unna. Langt å dra med baby på slep. Ønsker på et vis å dra men samtidig vil jeg ikke splitte familien. Håper til enhver tid han skal forandre seg. At alt skal bli bra fremover. Men kansje vanskelig å lære en gammel hund nye triks? Han er jo neste 30 år så. Er det virkelig så fælt for barnet at det hadde hatt det bedre uten han? Har ikke tnkt så mye på det på den måten....

 

HI