jeg bare lurer på hvor vanlig det er med besteforeldre og tanter og onkler spørr om de kan få ha barna på overnatting, eller tilbyr seg å passe på barna en gang i blandt...??

[monika 3+1 i magen:)]

vi har 3 barn, fra 3 år og ned til 17 dager.

 

foreldrene og søskene våre bor max 2 km unna, og vi treffer dem på butikken hver dag. vi snakker med dem ofte, og har ett godt forhold til dem.

 

men, de tilbyr seg aldri å passe barna våre? jentungen på 3 år, har ikke sovet hoss foreldrene mine på kjempelenge! (tror jeg var på sykehuset for ett eller annet). jeg kunne tenkt meg at jentungen hadde syntes det var kjempegøy visst besta hadde ringt å spurt om hun ville være med henne noen timer, eller tilogmed sovet der! men det har ALDRI skjedd!!

jeg mener ikke egentlig for min del, men for jentungen sin del, så måtte jo det ha vært topp! jeg har en søster også, som bor alene i en liten fin leilighet, som jentungen forguder allt i verden. men hun heller spørr aldri!!

og visst jeg spørr om hun kan passe henne i noen timer fordi jeg skal på ett møte eller til legen eller noe, så er det alltid så forbanna vanskelig! mora mi kan ikke passe ungene før 1300, for før det, så MÅ hun vaske huset sitt, HVER dag! herregud!

 

vi har en gutt på 1 år også. han heller er det ingen som tilbyr seg å bli skikkelig kjennt med. han er alltid hjemme og liker seg ikke hoss andre. han er skeptisk til besteforeldrene sine og tantene sine. han er jo aldri med dem!

 

er det vanlig at besteforeldre og søsken tilbyr seg å hjelpe? eller at de ringer helt uventet og spørr om å få låne en av barna?

 

altså, vi kklarer oss utmerket! det er ikke slik at jeg egentlig trenger hjelp fra noen, men tenk hvor fint det hadde vørt visst mora mi hadde tilbytt seg å passet de 2 største en ettermiddag, slik at jeg hadde kunnet gjort hva jeg ville? vasket, eller sovet eller noe! eller shoppet tilogmed!!

 

familien hjelper kun til nøds hvis jeg skal til legen eller noe. og det er alltid litt vanskelig, for de skal ett eller annet, så jeg må skynte meg å bli fort ferdig!

 

er det jeg som er litt kravstor? eller er det fakstisk slik?

 

må legge til at verken mora mi eller svigermor jobber, og de er unge og spreke begge 2!

 

 

[Mammaen til Isak]

For oss, så er det helt normalt med familie og venner som mer enn gjerne låner barnet.

Besteforeldre på to sider som mer enn gjerne tar han med seg på ferie.

Kampen om å få passe han har alltid vært stor (positivit altså, ikke neg.)

Han har tanter,onkler,faddere osv som mer enn gjerne stiller opp, både når jeg må spørre pent eller at de tilbyr seg selv.

Så for oss er det normale.

Ja jeg vet vi er heldige, og jeg setter pris på det.

Jeg passer også gjerne mine tantebarn,fadderbarn osv så dette går begge veier. Besteforeldrene på begge sider har lånt han siden han bare var noen måneder. Jeg har vært veldig åpen for at han skulle få være hos deg og har nok vært enkel sånn sett. Har hatt mang en diskusjon med venninner som har barn på 3,4 år som nesten aldri har hatt barnepass fordi di mener at det ikke var derfor de fikk barn og de kan ta seg av barnet selv osv.. det er jo ikke det dette dreier seg om. Men jeg velger å respektere de, også får de godta at jeg er mottsatt:o)

 

Til dilemmaet ditt, snakk med de det gjelder, Si hva du føler osv. Kanskje de aldri har tenkt på det sånn som du gjør Og hvis det er slik at de ikke vil passe , finnes det kanskje grunner til det man sammen kan løse! Vil de ikke, må man jo bare respektere dette og gjøre det beste ut av det

Lykke til!

[GuttemammaX3]

Vi er vel helt i motsatt ende av skalaen. Jeg var alenemor tidligere og gutten var mye hos besteforeldrene pga jobben min, da hendte det mamma var litt sliten av såpass mye pass, men hun sa likevel aldri nei hvis jeg trengte hjelp.

 

Nå er jeg samboer, og de ser ham "alt for lite". Ringer og spør om å få låne ham hvis det går for lang tid uten at de ser ham, og vil aller helst ha ham et par dager når de først får sjansen.

(og neida, vi bor ikke på hver sin kant av landet, men er en god halvtime i bil mellom oss...)

 

Søsknene mine er yngre enn meg og har ikke egne barn. De spør vel ikke om å få ham ham på samme måte som besteforeldrene, men sitter gjerne barnevakt både noen timer og over natta hvis de blir spurt, og vil gjerne både komme på besøk og ha oss på besøk for å leke med gutten. De er også av typen som skjemmer ham bort med nye klær, leker og godteri alt for ofte:

 

Synes det høres veldig rart ut med så lite involvering i barnebarna sine som du beskriver her. Men du kan jo ringe og foreslå et overnattingsbesøk eller at barna får lov til å komme uten dere voksne, uten at det er fordi du trenger hjelp... Kanskje de ikke vil trenge seg på?

[Gjest]

Her er det vanlig at vi spør selv om de kan passe datteren vår iallefall. Tror ikke vi har opplevd en gang at de har tilbudt seg sånn ut av det blå. Men nå har ikke vi behov for barnepass så ofte heller, så om vi har behov, spør vi bare rett og slett:)

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Vi er veldig heldige på det viset og har ikke noe problem med å få barnevakt når vi måtte trenge det. Synes det er veldig hyggelig og må nok innrømme at jeg hadde blitt litt såret dersom de aldri på eget initiativ spurte om å få tilbringe tid med barna våre. Skjønner deg godt.

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Her er svigerforeldrene mine veldig flinke til å spørre. de bor 3 km unna, og skal ha minstemann i morra:)

 

Det ene tante onkelparet til ungene bor 2 t unna og har en tass på 6 mndr, så de har selvsagt ikke spurt. det andre paret, har spurt et par ganger og har hatt eldste på overnatting 1 gang og 1 gang med ut på en bondegård. De har bare vært sammen i 1,5 år er er 21 og 29 og jeg syns det er veldig koselig at kjæresten til svogeren min bryr seg så om ungene våre:)

 

Pappa og samboeren skal sitte her i kveld mens vi er ute på kino, men vi spurte dem selv. De spør skelsen, for de har 11 barnebarn tilsammen så det er forståelig.

Mamma lever ikke lenger.

 

Kan du spørre foreldrene dine hvorfor de ikke spør eller virker interesserte i å passe dine søte små da?

Rart, hvertfall når de er ikke jobber også. Ville da tilbydt meg litt avlastinig for deg.

Regner med at du har et såpass godt forhold til mamman din at du kan spørre henne istedet for å gå å lure og irritere deg?

[Neijasså...]

Har tre barn, og eldste er snart 5. Ingen av barna har vært på overnattingsbesøk hos noen ennå. Barnevakt har vi hatt et par ganger i året (maks), ellers så ordner vi slik at minst en av oss alltid er med barna. Ingen ringer heller ut av det blå og ber om å få låne barna. Men nå bor alle i familien i bilavstand fra oss, slik at det ikke er bare-bare å ta med seg barna heller. Kan ikke forvente at alle skal ha plass og bilstoler til tre barn i bilen. ;o)

 

Men - det har aldri slått meg at dette skal være unormalt, det er da våre barn? Besteforeldrene og resten av familien har et godt forhold til barna og besøker oss jevnlig, evt. så drar vi på besøk.

 

Vasking og handling kan du vel gjøre sammen med barna? Men skjønner godt at det kan bli litt slitsomt hvis du er hjemme med alle tre barna hver dag, da (mine to eldste går i bhg).

[meg & to små vampyrer]

Vi har tre sett besteforeldre her og en på vestlandet. De tre her spør stadig vekk om å ha han på 3 på overnatting eller ta han med på kino og slikt.

 

For oss og de er det vanlig. Ikke alltid vi trenger det, men vi prøver å passe på å få en balanse mellom litt besøk og en del tid med barna selv også. om vi skulle tatt imot hver gang noen spurte ville vi jo sjelden hatt guttungen hjemme i helga:) og vi liker ham jo veldig godt selv også.

 

 

[mai mammaen til to]

her hører jeg at min mor er rake motsatt.. hehe.. hun er nesten over ivrig. om hun ikke har sett dem på en uke er hun helt i fra seg. Hun ringer daglig og spørr hvordan det går med dem. Hun forguder dem OVER ALT. Hadde hun fått bestemme så hadde hun hatt dem på overnatting en dag i uken. hehe. men hønemoren vil ikke det.. men de sover der innimellom. hun jobber men har litt fridager innimellom. da får de ofte fri. enten begge to eller en av dem. ( har og en niese som hun passer like mye)... hun har også noen ganger hatt alle tre. hehe.. litt av en fri dag sier jeg. to 1 åringer og en 3 åring. hehe.

 

Svigerforeldrene mine er veldig glad i barnebarna sine de og. svigerfar har passet de litt og jeg vet at de slipper alt de har i hendene sine hvis jeg ringer å spørr om de kan passe dem. f.eks så spurte vi om de kunne passe dem en lørdag for noen uker siden. de hadde da planer om hytten på fjellet...da sa svigerfar at han kunne kjøre til oss å hente barna lørdagen og komme å levere dem igjen søndagen.... (tar vel 1.5 time å kjøre hver vei)...

 

svigermor passer dem sikkert også, men hun har ikke spurt om å få passet og jeg har ikke den beste kjemien med henne så for meg er det naturlig å spørre mine foreldre eller svigerfar.... men hun har hintet litt til å få passet...

 

søsteren min forguder ungene mine også. samme som jeg forguder min lille niese. vi treffes hver uke stortsett... og hun har også passet mine barn.

 

Sambo sin søster passer også gjerne ungene. eldste på 3 år var nylig på bowling med henne. veldig stas...

[Mamma´n til lillemor]

Lillemor er ikke så gammel enda, så ikke godt å vite hvordan det blir i årene fremover. Men her er det ikke noen som maser. Svigermor er den nærmeste og hun vil gjerne se henne hver eller annenhver uke, men spør ikke om å ha henne alene. Jeg har spurt henne en gang om pass fordi jeg skulle til tannlegen og hun stiller gjerne opp. Men tror ikke hun tilbyr seg fordi min svigerinne er så overbeskyttende med sine to barn på 2 og 4 år. Og jeg er redd svigermor prøver å ikke gjøre forskjell ovenfor dem. Hun stortrives med å "få lov til å være farmor" som hun sier, men vi håper jo at hun kan ha lillemor på overnatting og sånt etterhvert, så vi må nok spørre selv.

 

Mine søsken bor en halvtime unna og ville gjerne stilt opp, men det venter nok heller på at jeg spør selv. Eneste er samboeren til broren min, hun er mer frampå enn vi er i vår familie, så hun tilbyr i øst og vest. Så hos oss handler det mer om personlighet til familiemedlemmene. Tror nok at både min og mannens familie hadde strukket seg for å hjelpe til med pass, når vi får behov for det. Men de vil ikke trenge seg på. Kan det være at familien din sitter og venter på å bli spurt sånn som min?

[Mockanin]

Mine foreldre og søsken bor et annet sted i landet så dem er det ikke å tenke på at dem skal være barnevakt.

 

Svigerforeldrene mine og svigerinnen min bor 15-20 min. unna oss med bil og ingen av dem tilbyr seg noen gang å være barnevakt. Svigermor tropper opp om vi spør etter hjelp, men aldri over natta. Svigermor er akkurat fyllt 70 år og er verdens sprekeste dame. Svigerinnen min har de få gangene hun har blitt spurt om å være barnevakt lagd så mye rot og kål at vi har sluttet og spørre. Det tok kaka når mannen og jeg skulle feire 40 årsdagen hans. Vi hadde fått billetter til et show og skulle spise middag bare vi to. Noe vi ALDRI gjør. Da fant svigerinnen min ut at det var jo ikke noe viktig vi skulle så da kunne vi jo bare utsette det i en uke. Hun var nemlig blitt bedt i 30 årslag og invitasjonen kom uka før og vi hadde spurt en mnd. i forveien. Dama var 35 år og har familie selv også. Etter dette har vi ikke spurt henne nei.

Trenger vi barnevakt så spør jeg heller samboeren til xn min om den yngste min kan være der. Vårt felles barn er jo som regel der også da.

[*Rutletutt*]

Her bor familien i nærheten, mamma og pappa bor bare 5 min unna med bil, svigers 15 min og svigerinnen min og hennes familie bor 15 min unna. Har heldigvis besteforeldre og søsken som gjerne vil låne våre søte små, og tar dem med seg på helgeturer (eldste i hvertfall;-)) og vil ha dem på overnatting. De tilbyr seg gjerne selv, og er aldri vanskelig å spørre om vi skulle ha bruk for barnevakt. Vi er kjempeheldige, syns jeg - er veldig godt at de er så glad i å være sammen med ungene våre at de selv spør når de kan komme å sove hos dem:-) Ungene koser seg veldig hos dem alle, og har et trygt og godt forhold til dem:-)

[Knotten & lille persille]

Familien vår bor i en radius på 3 km, det tar max 5 min med bil til både svigers, min far og moren min. Vi ser dem nesten aldri og de tilbyr seg heller ikke å passe noen barn.

 

De har mer enn nok med seg selv og sitt, interresserer seg dessverre ikke for barna våre. Om vi skal noe så er det min fantastiske x-svigerinne som passer barna, hun tilbyr seg stadig, men vi har kun benyttet oss av tilbudet 2 ganger det siste året.

[Gjest Sauen og ungene]

Både mine og mannens foreldre spør om å få låne ungene. Svigers er nesten litt ekstrem, hehe, ville vel passet hver helg om de hadde fått lov, men vi vil jo ha ungene selv også =)

 

Jeg har en lillebror i militæret og en lillesøster på 10 år, så de spør ikke om å få passe.

 

Mannens lillebror er 20 år og opptatt med sitt, og storebroren har barn selv, så det blir ikke noe barnevakt der heller=)

 

men de hadde nok sagt ja om vi hadde spurt om barnevakt (utenom lillesøsteren min da, hun er jo litt liten :-) )

[~sjiraff~]

Aldri noen som spør her heller, men de svarer alltid ja om jeg spør, så er heldig der )

 

 

[Karoline's*mamma]

Vi er kjempe heldig der. Jentene søv ofte hos besteforeldre. Er som oftast at jentene spør mormor om overnatting, og seier då om de er greit. Ho synast det er kjempe kos med overnatting. Svigers spør om å ha dei på overnatting. Det kan hende at vi spør om dei kan passe dei nokre timar om ettermiddagen, fordi vi skal på jobb/kurs, og så vil dei at jentene blir der og overnatter.

 

Tanter og onklar bur langt vekke, så de er ikkje aktuelt. Hadde det vore behov for hjelp, er eg sikker på at jentene kunne overnatta der.

 

Om du er kravstor er jo vanskelig å seie, men utfrå det eg las, synast eg ikkje de. Men kanskje dei ventar på at du tar initiativet?

[camilla^]

Ungenes besteforeldre stiller gladelig opp når vi spør om barnevakt, og de spør om de kan passe de. Farmor kommer fast endag i uken, siden hun går på riding sammen med hun eldste. Men har de også utover det når det passer.

 

Mine foreldre ringer og sier at de vil ha besøk snart om det har gått litt siden sist de så de. Meg og min mann jobber samme helg når han jobber helg, så da trenger vi barnevakt noe besteforeldrene syns er veldig kjekt, for da må de ha ungene hele helgen. Da pleier begge sett med besteforeldre å snakke sammen, så de er litt her og litt der siden de bor så nerme hverandre.

 

Tanten demes har de også endel, nå de skal på ferie pleier mine å bli med. Onkelen er ofte på besøk, men han passer de ikke på samme måte. Men han bor ett stykke unna, så da blir ikke barnepass så lett.

 

Men vi er nok i overkant heldige med folk som vil passe barna. Jeg ser ingen grunn til å holde de hjemme, jeg kan fint passe på de jeg men ungene storkoser seg når de er på besøk. husker selv jeg storkoste meg når jeg var hos min farmor, og hun var jeg masse hos.

[Mandalas]

Ingen i våre familier spör selv om det, men de sier ikke nei når vi spör om barnevakt.

[lille sprelle]

Vi spør om vi trenger og de har sagt at de gjerne passer.

Fungerer helt fint!

 

En annen ting er imidlertid tilfelle: Man har skaffet seg barn selv og kan ikke forvente noe fra familien egentlig. Det er flott at man stiller opp, men man har jo ikke "krav" på det.

 

[Knotten & lille persille]

Lille sprelle: vi var veldig klar over "ståa" da vi skaffet barn som du så fint kaller det:-)

 

Det jeg synes er trist er at de ikke gidder å bli kjent med dem engang. Er jo gjerne i slike pass-situasjoner at de blir godt kjent. De er sjelden på besøk hos oss og vi er sjelden hos dem, det passer aldri. Lillemor skriker hver gang hun ser dem. Det aller verste er at de gjerne vil ha eldste (som har en annen far) på besøk på ettermiddagene/helgene, men ikke minste fordi hun krever mye mer. ( og ja, dette er mine foreldre - ikke svigers).

 

Vi klager ikke over mangel på barnevakt - akkurat det visste vi før vi planla vår lille skatt, men vi planla ikke hvor vondt det kom til å gjøre at barna må vokse opp med nesten fraværende besteforeldre:-(

[Ninni med 2 søte jenter]

Vi er også såpass heldig at vi har besteforeldre som spør om å låne barna litt i ny og ne. Veldig kjekt.

De bor ganske nærme, og barna våre er de enste barnebarna på begge sider.

 

Så på barnevakt området har vi aboslutt ikke noe å klage på

[erteposen + 4]

Vi er ikke vant med det, men i noen familier virker det som overnatting og pass er fast og forventet avlastin. Jeg tror kanskje en bør spørre om de kan hente en gang i blandt, og så tror jeg det blir lettere når barna blir litt større. Her i nabolaget er det mange barn som har en fast ettermiddag med besteforeldrene sine i uka, men det er ganske store.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Jeg skjønner at Knotten & lille persille er skuffet... Jeg er enig i at det så klart har litt med interessen til å bli kjent med barnebarna og å få litt alenetid sammen med besteforeldre tror jeg er veldig verdifullt for barna. Jeg vokste selv opp med et veldig nært forhold til min mormor (den eneste av besteforeldrene vi hadde kontakt med da jeg var liten av ulike årsaker...) og det var utrolig verdifullt. Jeg ønsker det samme for mine barn og besteforeldrene her er veldig flinke til å si ja når vi spør og tilbyr seg også å ha storebror på overnatting (lillebror er bare 2 mnd, så han får vente litt;) ). Blir nok litt bortskjemt for merker at jeg blir litt irritert på det ene besteforeldreparet som er borte 8-9 uker i strekk på sommeren og ikke ser noe til barnebarna, men de er så flinke resten av året, så det skal jeg slutte med tvert;) Ellers har vi besteforeldrene over på middag eller kveldsmat eller kaffe og søndagskos så ofte som mulig.

 

Jeg syns kanskje du skal ta en prat med mammaen og søsteren din om hvordan du oppfatter det. Hvis ikke de ønsker å ha ham på overnatting kunne de jo f.eks kommet til middag en gang i uka eller slike ting? Hjulpet med middagen og fått vært litt sammen med ungene så de blir vant til dem også? Sikkert kjekt hvis ungene ikke kjenner dem noe særlig som en overgang til at de evt kan passe dem noen timer eller evt ha dem på overnatting etter hvert?

[neste*gang]

endelig en mor som har det slik som meg... har stor familie og jeg møtte opp og hjelpte til på alle mulige måter når min søsken hadde små barn og til mine foreldre til for inntil for 3 mnd. det var egentlig bare å lempe inn til meg viss de andre skulle noe.

 

MEN omvendt?

 

har ikke hatt besøk av noen på 3 mnd ingen spørsmål om å passe guttungen min ingen spørsmål om de vil stikke innom og ingen spørsmål om jeg trenger hjelp.

 

MEN stadig vekk henvendelser om HVORFOR JEG IKKE MØTER OPP HOS DEM LENGER!

 

jeg har blitt litt vrang og lei i det siste og ikke faen om jeg gidder mer heller! sorry altså (det er ikke snakk om å kutte familien men nå skal de få møte opp selv!)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Åh, ser at jeg blanda litt med nickene... monika med 3 små som var HI;) Hehe... Ikke lett å få med seg alt når man leser alle innleggene;)