Vrang gynekolog

[Singelmenønskerbarn86]

Hei alle sammen.

Etter å ha tenkt og vurdert lenge dette med å bruke donor og lest mye rundt på nettet, er jeg veldig glad jeg endelig har funnet et forum som handler om dette.

 

Jeg har lenge ønsket meg barn, men er ikke like interessert i å ha en mann. Jeg oppdaget Storkklinikk for ca et år siden, og ble så glad da jeg skjønte at jeg hadde en mulighet likevel. Etter å ha tenkt lenge og vel på om det er det jeg egentlig vil, bestilte jeg time hos gynekologen for å ta testene som Storkklinikk krever at man tar.

 

Men da jeg fortalte gynekologen hvilke tester jeg ville ta, så sier hun bare "nei, nei, nei.. Du er alt for ung. Vent til du blir 30" og "du finner en mann, du er jo så pen". Kan gynekologen virkelig bestemme at man ikke får ta slike tester? Så nå har jo håpet mitt sunket til bunns.. Skal det være så vanskelig å i det hele tatt starte denne prosessen? Hva bør jeg gjøre?

 

24 år er vel en helt vanlig å moden alder for å få barn? Det er jo også slik at fruktbarheten synker med årene.

 

Jeg har også hørt at hvis man sier til lege/gynekolog at man skal bruke donor for å bli alenemor, så mister man rett til støtte fra staten? Stemmer dette?

 

Er ganske ny i dette, så håper på svar fra dere med litt mer erfaring

[Ugla er mamma!]

I utgangs er det ingen tester man må ta hos gynekolog, disse kan gjerne taes hos allmennlege/fastlege. Bytt lege, men vær forberedt på det er litt ulit for de forskjellige leger om de ønsker hjelpe. Du kan også vurdere å ikke informere om hvorfor du vil ta disse testene. Dette er jo ting folk bør teste seg for!

 

Du mister ikke rettigheter på stønad selv om du har brukt donor og er åpen om det.

 

24 er en helt vanig alder å få barn i, men ikke mange som vurderer å gjøre det alene. Det er en stor avgjørelse å ta, både med tanke på økonomi, støtte og det at man ikke kan få noen garantier.

MEN, det å få barn er veldigpersonlig, og det er til syvende og sist kun du som avgjør om du synes dette er riktig måte å få barn på.

 

Dette er kunn mine personlige tker.

Ønsker deg lykke til, og velkommen på forumet!

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Hmmmm...jeg er nesten på grensen til å være enig med gynekologen din her altså...24 år er ganske ungt - og å være enslig mamma er jo knallhardt arbeid...har sett det på søsteren min som fikk barn som 24-åring. Det har slett ikke vært noen dans på roser endatil hun har hatt ganske så mye hjelp, avlastning og støtte fra oss i familien.

 

Tror (men bare tror) de fleste av oss som er her gjerne aller helst ville hatt en partner å få barn ilag med - men at tiden jobber mot oss. Det tar fort noen år å finne ut om en mann/partner er den du vil velge å bo sammen med og få barn med.....har du passert 30-35 kan det føles som det haster. Da er det bedre å snu på rekkefølgen og prioritere barn først - mann etterpå.

 

At gynekologen din derimot sier at "du finner en mann, du er jo så pen" er jo bare fjas og skikkelig uprofesjonelt snikksnakk!!! Men tid - det har du....det er riktig.

 

Jeg har "tilbud" fra menn som vil "spare meg for en Danmarkstur" og donere sine svømmere privat. Det er imidlertid noe jeg ikke har kunnet ta stilling til, ettersom jeg vet at jeg må forholde meg til vedkommende i all framtid...og der er jeg ganske kresen.... Men - jeg skulle aller helst hatt en mann å dele graviditeten og hvis barnet kommer - alle trinnene i utviklingen sammen med... Uansett - det er bedre, ærligere og redelig å velge å bli gravid med donor enn å gå på byen og lure noen ved et "uhell" i alle fall.

 

Men - tenk over disse spørsmålene (det har du kanskje allerede gjort tenker jeg...) :

-har du festet fra deg?

-har du en god utdannelse?

-har du egen leilighet?

-har du en god jobb og er økonomisk godt bemidlet til å ta hånd om et lite barn?

-har du støtte fra familien?

 

Er svarene dine ja på de fleste spørsmålene her - og du er helt overbevist om at du er moden nok til å bli enslig donormamma i din unge alder - så synes jeg du skal finne deg en mer donorvennlig lege og bare kjøre på Det finnes lister over disse her inne et sted...let i trådene.

 

Jeg vet at jeg ikke var klar når jeg var 24 - men vi er da forskjellige alle sammen Ønsker deg masse lykke til ialle fall Håper du ikke synes at jeg var for streng...hehe.....

 

Og ja - det er best med "far ukjent" overfor nav...

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Jeg signerer sunshinebaby70 sitt innlegg i sin helhet.

 

Dette må du tenke grundig gjennom. Du har GOD tid.

[Singelmenønskerbarn86]

Takker for svarene deres på innlegget mitt!

 

Jeg skjønner at dere syns jeg er litt for ung, og det er jo greit det. Det er jo like stor forskjell på 24-åringer som på andre.

 

Jeg vil vente til jeg er helt sikker, mulig det er om 1/2 år, eller 1 helt, eller enda lenger. Jeg har i hvertfall ikke tenkt å forhaste meg. Men jeg vil hvertfall følge med på dette forumet, og lese om andres erfaringer og lære mer på den måten.

 

Jeg kikket forresten på listene med donorvennlige leger, men fant ingen fra Grenlandsområdet. Er det noen som vet om noen?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Du må også være forberedt på evt flere forsøk. Prosessen med å få barn har kostet meg tilsammen 60 000 kroner (gynokolog, flybillett (dyre flybill når man bestiller på kort varsel), inseminering, mat og evt hotellopphold) - det måtte dessverre flere forsøk til. Jeg klaffet tilslutt :-) Eneste jeg merker godt er savn etter sosial liv om kveldene, ellers så har jeg det topp :-) P.S: Jeg er i slutten av 30 åra, har veldig god økonomi og derfor har det gått greit med utgiftene.

 

Lykke til med prosessen :-)

 

 

[LykkeligSomMamma]

Jeg ville byttet lege, syns ikke legen skal vurdere egnethet/klarhet uten at du har bedt om nettopp det. Og å hindre deg i testing, ja da har legen satt sine behov foran. Nei, bytt lege. Når det gjelder å få barn generelt, er det viktig å tenke nøye gjennom men det gjelder alle og det har du sikkert gjort Lykke til!

[Anonym bruker]

Du har nok bare vært uheldig med gynekologen din

 

Og ang svarene du har fått her, så ville jeg ikke "hørt" på alt. De fleste enslige kvinnene her inne er i midten av 30-årene, eller eldre. Og de har vel tatt donorvalget mye pga "tidspress".

Er det noe de burde gjøre, så er det og støtte en moden, ung kvinne som bevisst har tatt et valg som dette

Hvem sa at man er bedre egnet som mor når man er i 30-årene, enn 20-årene? Har man ok økonomi med grei jobb, og familie, venner osv som vil støtte... Go for it!

 

Og, vi kvinner er vel på topp i vår fruktbarhet rundt 25-års alderen av en grunn?

Hadde meningen vært at vi skulle bli gravid når vi var 30-35-40, hadde vi nok heller vært på topp da

 

Lykke til fra meg, 32 år gammel donormamma

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Jeg har da ingen betenkeligheter med at en 24-åring blir mamma. Det er en flott alder å få barn. Spesielt hvis alt ligger til rette for det. Og HI virker som en fornuftig og reflektert jente.

 

Grunnen til at jeg anbefaler å vente litt er jo at det tross alt er godt å være to om å få barn. En å dele utfordringer, og ikke minst GLEDER med. Så mitt hovedargument for å vente er at HI enda har god tid til å finne en partner å dele dette med.

 

Men jeg ønsker nå HI lykke til uansett hva hun velger å gjøre.

 

Mamma blir hun nok før eller senere, på den ene eller andre måten :-)

[Ugla er mamma!]

Jeg må si meg enig med Gitte.

 

Jeg tror nok tilværelsensom alenemor, uten helgeavlastning, kan være ganske tøff og altoppslukende. Det tror jeg de fleste med barn er ganske enige om.

 

Jeg opplever at folk her ber HI tenke godt gjennom både økonomi, sitt nettverk og ressurser. Og det er vel ikke dårlige råd?

 

 

[Endelig gravid igjen*klarforny]

Jeg var 24 år da jeg valgte å bli alene med sønnen min, fra den dagen testen viste meg at jeg skulle ha barn var saken helt klar, jeg kunne ha barn med han jeg var kjæreste med og abort var aldrig noe alternativ for meg.

Jeg fikk god støtte fra mamma og andre venniner og gode støttespillere, kan hende sønnen min vær aldrig noe særlig krevede men jeg følte meg aldrig alene, sliten eller at han "tok" tiden min og livet mitt, han ble heller en berikelse og som har gitt håp og grunner til å jobbe meg framover i livet mitt.

Pappan hans har sett han 3 ganger i løpet av livet hans, så den store støtten er uteblitt, men det var også derfor jeg valgte å være alene helt fra dag 1.

Så jeg tenker når du alt har fått lengselen og ønsket langt ned i hjertet ditt, og virkelig tenkt igjenom dette med å få barn alene, og kansje begynt å legge til side penger for å ta turene ned, så begynn litt forsiktig, du trenger ikke å dra vær mnd om du ikke skulle få det til på 1 forsøket.

Lykke til hvertfall, skriv gjerne på en pm om du har spm om det å være alene mamma

[Anonym bruker]

Jeg må si det er hyggelig at det er så mange av dere som har engasjert seg i mitt ønske om å bli mamma. Selv om ikke alle er like positive, så er det bare fint å bli "minnet på" alle sidene ved å være alenemamma. Det er ikke bare kos, men også hardt arbeid. Det er jeg klar over.

 

Ideelt sett burde man nok helt sikkert vært to, men jeg er nesten helt sikker på at jeg kommer til å tilbringe livet mitt uten en mann. Og det syns jeg er helt greit, ellers hadde jeg jo prøvd å "finne" en. Selv har jeg også klart meg uten en far i min oppvekst.

 

Jeg bor også vegg i vegg med familien min, så jeg har muligheter for avlastning på den måten.

 

Jeg har også spart opp en del penger til den dagen jeg skal reise til danmark, når den tid kommer. Jeg forstår at det ikke er veldig sannsynlig med graviditet etter første forsøk.

 

MVH

[Tiny dreams ♥]

Jeg er like gammel som deg, men gift.

Og jeg forstår ditt barneønske veldig godt.

 

Hva med å benytte deg av en privat gynekolog?

De er av og til mer behjelpelige, har jeg hørt.

Evt prøve og bytte. Det må jo finnes noen som er villig til å hjelpe deg på veien.

 

Virker som du har tenkt nøye gjennom det, så jeg ønsker deg lykke til.

[Singelmenønskerbarn86]

Mange takk