Kaos ved middagsbordet!

[Anonym bruker]

Toåringen vår er et rabalder ved middagsbordet, og tildels også ved familiefrokosten i helgene. Han slenger tallerkenen sin i gulvet (før vi andre rekker å sette oss), uavhengig av om det er mat på eller ikke. Han griner og slenger seg bakover i stolen, slår i bordet med skjea og nekter for det meste å spise. Dersom han finner ut at han vil ha mat, går det stort sett greit. Men det er unntaksvis.

 

Vi prøver å sette tallerkenen hans utenfor rekkevidde før vi spiser, og dersom han begynner å tøyse, noe som stort sett fører til raserianfall. Det samme om vi flytter ham en halvmeter ut på golvet. Selv om han roer seg før han får komme inntil bordet, så er det på'n igjen. Til slutt gir vi opp og setter ham på gulvet, noe som er greit nok om vi forstår at han er mett. Men vi har prøvd å fortsette måltidet hans etter at vi andre er ferdig, og da kan han faktisk spise en del. Det er når vi sitter til bords alle sammen at problemet oppstår.

 

Vi blir ganske svette i øregangene av dette, stakkars største kommer knapt til orde og vi voksne får kort lunte av å høre på dette etter en bråkete arbeidsdag. Hva kan vi gjøre?

 

Han er som sagt to, men er liten for alderen og har ikke noe språk. Han er litt forsinket motorisk også, så derfor vet vi ikke helt hva vi kan kreve av ham. Vi aksepterer selvsagt at han ikke er sulten og får da komme ned, litt tøys og tull og prøving av grenser hører jo også med, men dette er altså standarden hver eneste dag. Hjelp!

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Hva med å gi ham mat først, med èn voksen i en rolig setting. Så når dere spiser etterpå kan han velge om han vil sitte med dere og "snakke" eller leke på gulvet. Kan hende at det kan fungere i en overgangsperiode:-)

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg kunne funke. Egentlig tror jeg han ville vært roligere ved bordet da, med litt mat i magen. Problemet er at vi setter i gang med mat så snart vi kommer hjem, hans mat blir ferdig samtidig som vår. Jeg vil jo gjerne at han skal bli vant med vanlig middagsmat, selv om han ikke er så glad i det foreløpig.

 

Men jeg kan jo se litt på hvordan vi planlegger måltidet - hm. Takk for tips.

 

Tar gjerne imot flere:)

[Anonym bruker]

Jeg bare vet at det fungerer med jenta mi - lykke til :-)

[Anonym bruker]

Han er som sagt to, men er liten for alderen og har ikke noe språk. Han er litt forsinket motorisk også, så derfor vet vi ikke helt hva vi kan kreve av ham.

-----------------

 

Begynn OMGÅENDE å lære han de riktige tegnene for sulten, tørst, sitte, spise, vente også.

 

Har han ikke språk er tegn etter f eks Karlstadmetoden veldig greit å kunne for da greier han å gjøre seg forsått.

 

Alt her kan være så enkelt som at han er sulten på tidspunkt du ikke skjønner. Og kan han da tegn så får han formidlet riktig trang.

 

Et lurt trekk er også å tilby et minimåltid i påvente av middag.

Som f eks en minigulrot, en kjeks eller noe annet som frister samt noe å drikke.

 

At han er forsinket motorisk vil ha størst betydning hvis han har dårlig pinsettgrep eller hvis han sliter finmotorisk. Sliter han med håndtering av bestikk, så kjøp spesielt bestikk spesielt beregnet for barn.

[Anonym bruker]

Han kan 30-40 tegn, kan å be om drikke, klapper seg på magen når han er mett, klapper på stolen sin når han vil opp for å spise og peker på gulvet når han vil ned igjen. Dvs, han gjør det i andre situasjoner, rundt middagstid hylskriker han uansett hva han vil.

 

Jeg oppfatter forståelsen hans som god. Grunnen til at jeg lurer på hva jeg kan kreve av ham, er at jeg er usikker på hvor han er i utviklingen generelt, iom at motorikken er litt sen og språket er fraværende. Altså han kan godt kunne tegnet "vente" (som jeg forøvrig ikke har lært ham enda, takk for tips), uten å forstå begrepet.

 

Han får gjerne litt eple mens han venter, men han er dårlig på spising i utgangspunktet, og det virker som om denne eplebiten er nok til å ødelegge middagsapetitten helt.