Dere som har hatt abort....noen spm...

[Anonym bruker]

Jeg skal selv ha en abort om noen dager, og har noen spm. Sliter litt med tanken egentlig. Men så kommer det følelsesmessige inn, Han som er faren, hadde masse følelser for han, og han vil at vi skal fortsette etter aborten(vi er ikke helt sammen enda) Men jeg kjenner meg helt tom innvendig. Vet egentlig ikke om jeg har mer følelser for han igjen. Har fått "tømt" meg masse de siste dagene, skrevet, grått, snakka med ei veldig god venninne. Så nå føler jeg meg helt tom. Vet egentlig ikke om jeg vil klare å ta opp igjen det vi hadde.

Noen med erfaringer? vil det her gå over?

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert det vil gå over (for meg gjorde det det, men jeg hadde det ikke så tungt i forkant av aborten), men det vil bli bedre med tiden.

 

Om du er usikker på om du ønsker å ta abort så ville jeg ikke gjort det. Jeg var sikker i min sak og angret ikke etterpå. Men om du ikke er sikker på om det er dette du ønsker så tenk degt iallfall nøye om!

 

Når det gjelder han fyren så skal du ikke være samme med ham om du ikke ønsker det. Jeg får en følelse av at han har presset deg til dette? Mulig jeg tar feil.

 

Kanskje du bare trenger litt tid for deg selv og det du skal igjennom. Og da burde du gjøre det. Selv om han vil at dere skal fortsette så er det du som bestemmer om du ønsker det samme.

 

Vet ikke helt hva mer jeg kan si? Kanskje ikke de beste rådene, men jeg øsnker deg lykke til og håper du gjør, og velger, det som er best for deg!

 

Klem*

[Anonym bruker]

Press og press...jeg har ikke mulighet til å få en baby nå. Jeg er inneforstått med at sånn er det. Men det er tungt likevel. Har aldri sett meg selv komme opp i denne situasjoen, så det er sikkert bare det.

 

Skal ha med venninna mi på sykehuset, så jeg kan reagere hvordan jeg vil der(om du skjønner)

Er bare så rart å egentlig ikke føle noe som helst..

Før da jeg bare tenkte på han, så fikk jeg den der forelska gode følelsen, kiling i magen osv.... men ikke nå... :S

[Anonym bruker]

Hvorfor har du ikke mulighet?

[Anonym bruker]

Fordi at min situasjon akkurat nå og i fremtiden sier at jeg kan ikke. Jeg har mine grunner, har tenkt gjennom, og sånn er det bare.

[Anonym bruker]

javel... Da får jeg bare håpe du virkelig har en god grunn da... Jeg tror nok både du og barnet ditt hadde overlevd og klart dere bra, og det er jo det som egentlig betyr noe. Og hvis du ikke liker at folk sier meningen sin, så ikke legg ut sånne ting her. Det er faktisk mange som synes en undøvendig abort er en grusom ting.

[Gjest]

Vanskelig å svare på hvordan du vil føle det senere, akkurat nå er det ikke så rart at det ikke er plass i hodet til så mye annet enn akkurat aborten.. Pass på å ikke love for mye til denne gutten, kanskje du ikke vil se ham mer i det hele tatt etterpå, eller kanskje du blir like forelska som du har vært. Det er uansett noe man må ta senere:) Akkurat nå bør du bare minne deg på at om det er tungt så er det din egen avgjørelse, du gjør den fordi du selv mener at det er for det beste og du har all rett til å være både trist og lettet om det er det du føler. (selv om damene her gjerne vil presse deg til å beholde:) )

 

Den gangen for en evighet siden, når jeg tok abort, viste faren seg å være splitter pine gal. Truet meg, ville frata meg barnet, skulle kontrollere livet mitt 100%, så det er ikke rart jeg aldri fikk tilbake noen følelser for ham:) Ikke det beste sammenligningsgrunnlaget altså

 

Ønsker deg lykke til og håper dette går så smertefritt som mulig for deg:)

[Anonym bruker]

Ja, jeg har en god grunn.

Har tenkt grundig gjennom det, og er kommet frem til at det er det beste. Noe mer trenger jeg egentlig ikke si.

 

Men det var ikke det som var spørsmålet her da

Var om noen hadde erfaringer med følelser etterpå med tanke på den som er faren osv...

 

Tåler at andre sier menigen sin jeg, men ville bare ha svar på det jeg spurte om

[Anonym bruker]

Godt å høre at dette er noe du har bestemt selv og ikke latt deg presse til.

Jeg skal ikke legge meg borti hvorfor. Det er din sak og ikke min sak. Og slik skal det være.

 

Men ja, det blir lettere etterhvert. Du vil nok aldri glemme det, men det blir bedre og enklere å takle ettersom tiden går.

Snakk ut om det etterpå. Kjenn på følelsene dine og annerkjenn dem. Men vokt deg for å "dyrke" dette. Om du skjønner hva jeg mener?

 

Skjønner godt at du synes det er rart å miste følelsene sånn plutselig. Mulig de vil komme tilbake når du får ting litt på avstand. Og gjør du det ikke så går du videre.

 

20:06

[Anonym bruker]

Takk for svar. Har sagt at jeg aner ikke om mine følelser er der etterpå, men han mener de er der. Vel....jeg har ikke peil... Men saken er at han er veldig god og snill. Så ønsket om at alt skal bli som før er ganske sterkt, men føles så rart likevel å sitte her å ikke føle noe...

 

HI

[Anonym bruker]

Det er fordi du allerede er påvirket av valget du har tatt. Og det kommer du til å måtte leve med resten av livet. Snakker av erfaring.