Kaos ved middagsbordet

[Anonym bruker]

Toåringen vår er et rabalder ved middagsbordet, og tildels også ved familiefrokosten i helgene. Han slenger tallerkenen sin i gulvet (før vi andre rekker å sette oss), uavhengig av om det er mat på eller ikke. Han griner og slenger seg bakover i stolen, slår i bordet med skjea og nekter for det meste å spise. Dersom han finner ut at han vil ha mat, går det stort sett greit. Men det er unntaksvis.

 

Vi prøver å sette tallerkenen hans utenfor rekkevidde før vi spiser, og dersom han begynner å tøyse, noe som stort sett fører til raserianfall. Det samme om vi flytter ham en halvmeter ut på golvet. Selv om han roer seg før han får komme inntil bordet, så er det på'n igjen. Til slutt gir vi opp og setter ham på gulvet, noe som er greit nok om vi forstår at han er mett. Men vi har prøvd å fortsette måltidet hans etter at vi andre er ferdig, og da kan han faktisk spise en del. Det er når vi sitter til bords alle sammen at problemet oppstår.

 

Vi blir ganske svette i øregangene av dette, stakkars storesøster kommer knapt til orde og vi voksne får kort lunte av å høre på dette etter en bråkete arbeidsdag. Hva kan vi gjøre?

 

Han er som sagt to, men er liten for alderen og har ikke noe språk. Han er litt forsinket motorisk også, så derfor vet vi ikke helt hva vi kan kreve av ham. Vi aksepterer selvsagt at han ikke er sulten og får da komme ned, litt tøys og tull og prøving av grenser hører jo også med, men dette er altså standarden hver eneste dag. Hjelp!

[ifie]

Min første tanke er å sette han bort.

 

Om gutten vår bare tuller og ikke hører etter, får han ikke sitte sammen med oss i det helt tatt! Han får selvfølgelig nye sjanser hele tiden, men hvis han fortsetter, må han ned igjen. Et par meter unna oss.

 

Nå er det heldigvis lenge siden vi har opplevd det, men det har hendt at han ikke har villet komme og sette seg i det hele tatt (sliten og etter lang bhg-dag o.l.), og da har vi bare latt han være. Han har alltid kommet snikende etterhvert

 

Han er 2,9 år

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

Nå har jeg prøvd å gi ham mat før oss, det ble samme rabalderet. I går gadd vi ikke sette ham til bords før han kom selv, og det gikk faktisk ganske greit. Nå skal det sies at det er mye styr mens vi lager middagen også, han er sliten og grinete. Men jeg tror kanskje det lureste er å la ham være. Så får vi håpe at han oppdager gleden ved å sitte sammen til bords selv:)

[Anonym bruker]

Har du prøvd å involvere han i matlagingen?

 

Har selv en gutt på litt over 2 år. Han er ofte med på middagslagingen.

Husker særlig en gang vi skulle ha pannekaker, han elsket å røre i bollen og var veldig stolt. Noen ganger må jeg finne på noen oppgaver som ikke er reelle siden han ikke kan holde på med det varme på komfyren eller kutte med skarp kniv.

 

Leste om en som tok en champignon og en helt ufarlig smørkniv som sønnen elsket å prøve å kutte opp.

 

Dette kan kanskje gi mer matglede og han føler seg ikke avvist når dere kommer hjem fra barnehagen.

[annie-77]

Huff slik har vi det og nå.

Etter b.hage orker hun noen dager ikke og spise middag i det hele tatt. Blir kjipt for storesøster. Forsøker og sende med henne matrester til lunch i b.hagen så ofte som mulig, pasta, grønnsaker, kjøttboller etc funker fint.

Nå er hun 2 år og 3 mnd, og fra vi går ut fra barnehagen og til hun sovner så krever hun meg hele tiden. (hun vil ikke hjem, ikke kjøre bil, ikke spise etc..)

Er så ivrig på kjøkkenet, kan gjerne hjelpe til med middagen, men når maten kommer på bordet er kaoset i gang!

2-års jekslene er på plass så det er ikke vondt og spise, men tror hun har funnet ut at brød til alle måltider ville være flott!

Noen dager nå har vi gitt henne noe mat og lagt henne tidlig (kl18.00), så har vi spist middag med storesøster etter barneTV. Måtte bare prioritere storesøster litt, (og få spist oss mette..)

 

 

[Anonym bruker]

her blir barnestolen snudd feil vei, altså så barnet sitter med ryggen mot bordet ved dårlig oppførsel. Får en advarsel først da og blir snudd tilbake for ny sjanse etter cirka 1 minutt. Er det virkelig ille blir barnet snudd bort fra bordet og flyttet lengre unna bordet, evt inn på annet rom. Herjing ved matbordet aksepteres ikke!

[trollmor & trollungene]

Vi hadde også en peiode hvor han eldste på 2.5 var veldig trassig og grinete ved middagsbordet fordi han var så sliten. Vi har begynt med å servere litt brød eller litt varme lunsjrester så tar vi middagen i 18 tiden. Fungerer veldig fint her i huset.

Samboeren min kommer som regel ikke hjem før ved 19 tiden og det ble for slitsomt og ukoselig i lengden.

[Anonym bruker]

Er han i barnehagen om dagen?

 

Kan det være at han er skikkelig sulten når han kommer hjem derfra?

Kanskje det kan hjelpe å gi han en eplebit eller en liten gulrot eller noe sånt mens dere lager mat?

[Anonym bruker]

Ojsann, takk for mange svar:) Glemte innlegget ei stund, godt å se at det er flere med erfaringer rundt dette.

 

Vi har prøvd det meste av det som blir foreslått her, med varierende hell. Å snu stolen bort er en fryktelig morsom lek;) Jeg begynner å innse at han rett og slett ikke er så glad i middagsmat. Pasta med tomatsaus er det tryggeste å servere.

 

I tillegg tror jeg vi må revurdere hele måltidsrutinen. Han spiser generelt lite og har kronisk sykdom, så han er vel blitt litt bortskjemt. Han spiser aldri skorpa si ved frokosten, noe jeg har følt at jeg bør godta så lenge han bare spiser. Men i dag spiste vi ute på trappa, altså en helt ny matsituasjon, og gjett hvem som trykket innpå skorpe med største appetitt? Hehe.

 

Ved familiefrokost står jo alt pålegget fremme, så det er kanskje litt overveldende. Hm... Får se om vi bare skal hente mat ved benken fra nå.

 

hi

[Anonym bruker]

Snu stolen feil vei er ingen morsom lek, det er helt på alvor og de gjør det i barnehagen også. Barnet tror kanskje det er morsomt til å begynne med, men ikke hvis du gjør det ordentlig og uten oppmerksomhet. Med litt oppmerksomhet er det nok morsomt. Småspiste barn bør ikke bli bortskjemte ved bordet. De trenger både matro, bordskikk og sunn mat selvom de er småspiste!

[Anonym bruker]

Hva er å "gjøre det ordentlig" da? Han greier å snu seg såpass i stolen at han ser oss, og er ganske standhaftig. Jeg kan godt tenke meg å gjennomføre dette skikkelig, siden det er mye annet småtøys også.

 

Jeg er enig i at småspiste barn ikke bør bli bortskjemte. De trenger folkeskikk og ikke minst trenger de et variert kosthold. Men med hyppig sykdom er det vanskelig å få til gode vaner og holde på dem. Nå er matlysten på plass og jeg har veldig lyst til å finne ut hva som er trass og uvaner, og hva som er reell dårlig appetitt.

 

hi

[Anonym bruker]

med å gjøre det "ordentlig" mener jeg at man må for det første ha en sikker stol som barnet ikke kan falle ut av/klatre ut av. Evt ta på seler.

Gi barnet beskjed om at hvis du ikke slutter å banke/rope/kaste maten så får du ikke sitte ved bordet. Hvis barnet fortsetter så snur du stolen bakfram og pass da på at den blir plassert slik at han er bak ryggen deres, dvs ikke får deres oppmerksomhet. Si at når du er klar til å sitte pent/ikke rope/kaste kan du få sitte ved bordet igjen. Overse forsøk på å sjarmere osv. De fleste roer seg nokså fort uten publikum. Da kan stolen snues tilbake til bordet igjen. Gjenta ved behov. Det som er viktig er å være konsekvent, gjenta hver gang bråket starter og rose når han er flink. Stolen kan flyttes lenger unna bordet hvis det er nødvendig. Har flyttet jenta mi ut av kjøkkenet hvis hun har vært veldig voldsom og ikke gitt seg. Da blir det fort kjedelig å sitte der og bråke gitt...