hater meg selv for dette, men jeg klarer ikke å bli gla i, eller like barnet til min svigerinne....

[Anonym bruker]

jeg PRØVER så godt jeg kan. har passet dette barnet flere ganger for å skape noen "bånd", men dette barnet er manipulerende og frekk, så jeg streeever! hvordan skal man gripe an dette da? kanskje vi bare har en dårlig kjemi? bare så det er sagt så tilbringer vi like mye tid med dette barnet som med andre tantebarn, får like mange gaver, oppmerksomhet ol.....

[Anonym bruker]

ikke vet jeg hvordan du skal gripe det an. Men dette er et "inngift" tantebarn (om man kan kalle det for det??) altså ikke ditt biologiske tantebarn? Isåfall, hvor gammelt var barnet da, når det kom inn i slekta?

 

 

 

Jeg tenker litt sånn, at så lenge du klarer å skjule dine følelser på et vis, så er det ingen katastrofe at du føler som du gjør. Kanskje du skal akseptere at det er som det er, og heller fortsette og oppføre deg som en skikkelig tante som du allerede gjør, ved å vise han oppmerksomhet osv.

 

 

[Anonym bruker]

er et "inngiftet" tantebarn ja. barnet var 8-9 mnd da jeg ble en del av familien, men tror ikke det har noe med saken å gjøre egentlig.... føler ikke noe det samme for de som var gamlere da jeg kom inn i bildet...

 

du har nok rett... kanskje jeg bare må innse at det er slik... ? har ikke sagt at det er en "han" da:)

[Anonym bruker]

Vet du hva, barn er mennesker de å...og man liker ikke alle mennesker. To av venninnene mine har ufordraglige barn. Jeg liker venninne mine kjempe godt og er veldig glad i dem, men de tre unga dette dreier seg om liker jeg ikke. Når det gjelder barna til venninne nr 1, så er det ikke så mye å si, de er bare ufordraglige. Barnet til venninne nr 2, liker ikke meg...har aldri gjort det. Har alltid vært hygglig mot henne og likte henne før. Hun er venninne med dattera mi. Men hu liker meg ikke, og ser sitt snitt til å være ekkel mot meg. Hun er 4 år, så jeg kan ikke akkurat sitte å klage. Problemet er at mammaen synes hun er såååå kul. Noe som gjør at vi er stadig mindre sammen.

 

Jeg er glad jeg skrev dette for når jeg leser igjennom det så ser jeg jo at det er ikke ungen til nr 2 som er problemet men mora.

 

Det jeg vil si er at selv om kjemien med disse unga er dårlig, så føler jeg omsorg for dem.

[Anonym bruker]

neida, du sa ikke han tok bare en sjans jeg, istedet for å skrive han/hun men lykke til altså, du er nok glad i HENNE men hun er vel litt irriterende da kanskje, frekke unger er ikke bare bare nemmelig:) men familie er familie, og man kan ikke like alle like godt, og det er lov det altså, bare sørg for at hun- eller han får samme "godene" som de andre tantebarna da:)

 

klem

[Anonym bruker]

så fint med svar:) jeg også føler omsorg:) noe jegaldri har tenkt på er at jeg aldri har likt mora til dette barnet... aldri kranglet eller noe, men har stort sett ulike meninger om det meste....