Flere som jobber med barn, her inne??

[Drømme Stress ned-mamma]

Hvordan takler dere det? Kjenner dere misunnelsen i hverdagen? Eller er det bare "en ny dag på jobben"?

 

Har ikke jobba med barn på lenge, lenge, men begynt som vikar litt her og der. Er ikke babyene som får det til å stikke i meg.. Det er alle disse fantastiske og hærlige småtrollene på 3, 4 og 5 år. Alt det rare de sier, måten de klarer seg selv på...når de kommer for å få hjelp til å få på votten igjen.. Hehe... Misforstå meg rett.. Jeg storkoser meg!

 

Men kjenner da disse stikkene rett under hjertet...savnet er konstant. Er jo der hele tiden, uansett da..men..Ja..hehe..

 

Noen andre??

[tregosten]

Jeg jobber i bhg. Kan ikke si jeg er misunnelig. Tenker ikke på det i det hele tatt på jobb, det med prøvingen. Kan jo være fordi jeg begynte i den jobben flere år før vi begynte prøvingen.

 

Når jeg kommer hjem kan jeg tenke at det er så koselig å ha de små på fanget og dulle. (3år). Da ser jeg ofte for meg at jeg har en sånn liten en selv som kommer og vil sitte i fanget. Kjenner et stikkende savn da ja..

 

Ellers ser jeg for meg stellebord på badet, krybbe på soverommet, en vogn som tar irriterende stor plass i gangen, en smokk på stuebordet, en rangle som er veldig vond å trø på..osv..

 

Det er et savn som jeg ikke vet hvordan jeg skal kunne fylle på andre måter. Hvordan skal jeg kunne leve et helt liv uten det barnet som jeg savner sånn...??

 

Tøffe greier gitt..

[Drømme Stress ned-mamma]

Er ikke sånn at jeg går hele dagen og bare gnager på det, altså. Hehe.. (i tilfelle det fremsto sånn..)

 

Bare sånn innimellom, liksom.. Og i går.. Var innom kjøpesenteret, og kikka i en bokbutikk... Kjempesalg! Også den fine sangboka med masse fine barnesanger.. "Jeg og vil få kjøpe sånn snart.." sa jeg til min kjære.. Han lo bare, han da. Hehe...han er mye flinkere enn meg!!

 

Jaaja.. nå sitter jeg nå her på cd. 1 igjen! Ble bare 46 dager med venting denne gangen...huhuu...

[lille +gutt]

Jeg jobber i barnehage, mistet en gang tidligere og noen måneder etter det som skulle blitt termin dato begynte jeg å jobbe i barnehage.

Den første tiden ble det noen tårer og noen gledestårer

 

Nå er alt bra igjen og etterhvert tar man de gledes stundene som det de er og gleder seg over hver dag

[Gjest]

jobber nå i barnehage, men fikk et stort "slag-i-trynet" følelse av det, når jeg startet, så var det månde siden jeg aborterte i uke 21... ble alt for tøft for meg.. men litt etter litt, så ble det jo lettere å takle.. og nå er det glede å se dem, for jeg vet jo at en dag vil jeg ha en eller to sånne smårollinger også.. så når jeg jobber nå, så ser jeg på det som "trening med andres barn" :-) hehe

[missme]

Jeg jobber i barnehage, men plages ikke av den grunn, kjenner jo savn etter egne selvfølgelig, men det er kjenner jeg best når jeg sitter på banen og ser mødre med barnevogn eller når de trøster sine små nurk.

 

Ungene i barnehagen er bare deilig og litt mine på en måte, i allefall på dagtid

Jeg bruker spørre om de er mine jente eller gutt og de svare jo alltid ja *ler*