Asylsøker-barna

[Anonym bruker]

Søknader om asyl tar lang tid, og mange bli boende lenge på mottak. Barna begynner på norsk skole, får venner og blir en del av det norske samfunnet.

 

Etter f.eks tre år får foreldrene avslag på sin asylsøknad, og barna blir sendt ut av landet. Til et land de kanskje knapt husker.

 

Hvordan kan disse utfordringene løses?

[Gjest ->>-]

Kjappere saksbehandling og (som det er allerede, men skjønnsmessig) opphold for de som har vært lenge i landet og har sterk tilknytning.

[Anonym bruker]

Tenker du da særlig på barnefamilier eller tilknytning uavhengig av om man har barn eller ei? Skal barn ha selvstendige retter? Eller skal foreldrenes behov for asyl være eneste kriterie?

[Gjest ->>-]

Man kan forsåvidt godt ha en regel på det uansett. Altså at er ikke saken behandlet innen så og så lang tid, så får man bli. Ingen statlige etater har vondt av litt tidspress, liksom. Men barn utvikler selvsagt tilknytning til sted, mennesker og kultur langt raskere enn voksne gjør det.

 

Det er jo også slik praksis er per i dag. Barn (og barnefamilier) får lettere opphold på humanitært grunnlag pga. blant annet tilknytning/språk.