Abracadabra Skrevet 24. februar 2010 #1 Skrevet 24. februar 2010 sitter her og er dritforbanna, for IGJEN kommer vi langt under jobben på prioriteringslisten. gutten har hatt feber, snørr og stygg hoste siden natt til søndag, i dag har han fått antibiotika for ørebetennelse... jeg begynte i går, med feber, stiv nakke, utrolig ond hals, og litervis med snørr. likevel klarer ikke mannen å ta seg litt fri for å ta seg av oss. jeg er såvidt i stand til å ta meg av meg selv, for ikke å snakke om en syk treåring pluss en kravstor tre-mnd-gml baby! jeg vil bare sove, er helt bomullshode... klarte å SLEPE mannen hjem på ettermiddagen for å eskortere junior til legen pga de ørene...men så bare stakk han på jobb igjen "en liten stund". nå er kl over seks, og han har ikke ringt engang. også blir han sint når jeg sier han gang på gang velger jobben foran familien. han sier at jeg er "urimelig". vel, hvis det fortsetter sånn så er jeg snart "skilt" også. greit nok at han jobber prosjekt og vi bor i utlandet så det er ingen som kan hjelpe oss (av familie o.l.), og det er OK at han jobber til jeg har lyst til å spy til daglig, men når jeg er syk og ikke klarer å ta meg av ungene ordentlig så kan han vel for søren ta litt tak. sorry, måtte bare ha en utblåsning...!!! er for sint til å bruke FB til dette, hehe.
Rampongi Skrevet 24. februar 2010 #2 Skrevet 24. februar 2010 Æsj for en møkkamann. De han jobber for skjønner vel også at dere ikke har så mye hjelp og at mr. pappa må hjelpe til hjemme han også. iallefall når du er sjuk i tillegg. Masse god bedring til dere alle og jeg håper dere kommer til en enighet!
Gjest irismor Skrevet 24. februar 2010 #3 Skrevet 24. februar 2010 Fres ut du ;-) greit å få luftet på trykket litt. Men på tide med en diskusjon med gubben om prioriteringer ????? Men hva med at du bare plutselig finner på noe om kvelden slik at han faktisk må være hjemme. Vær raskt ute en lørdag/søndagsmorgen før han rekker og reagere. Noen ganger må ting forklares fysisk for menn.
Candy girrrl Skrevet 24. februar 2010 #4 Skrevet 24. februar 2010 Forstår deg så godt! Det er grusomt å være aleine med med unger, spesielt 0-2 år når man selv er syk. Hadde det vært mannen som var i din situasjon så hadde nok pipen hatt en annen lyd. Er selv gift med en konsernleder som svært sjelden kan avlyse møter eller løpe hjem. Han har åpnet den bærbare minutter etter navlestrengen er klippet for å svare på mail. Har etterhvert innfunnet meg med det. Har skjønt vi er like viktige som jobben selv om det der og da ikke virker sånn. Men har jammen mange ganger ønsket å ofre høyrearmen for å heller ha en vanlig mann med en helt vanlig jobb. God bedring. Synst synd på deg.
Abracadabra Skrevet 24. februar 2010 Forfatter #5 Skrevet 24. februar 2010 takk for svar dere ugh. er så sint at jeg tror det tar knekken på alle basillene i hvert fall hehe.
Abracadabra Skrevet 24. februar 2010 Forfatter #6 Skrevet 24. februar 2010 uæææh, nå kaster stakkars treåringen opp også! trodde ikke jeg KUNNE synes mer synd på oss dvs jeg synes jo mest synd på ham såklart... (vet at jeg syter nå, og at jeg skal bare være glad vi er friske til vanlig...men nå er jeg litt lei, altså, gneldre...søvnmangel hjelper nok ikke på, og med oppkast kl åtte om kvelden ser det dårlig ut for natten som kommer! håper mannen tar litt tak da...)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå