Spør her og, ang EEG og små barn

[Ranveig R]

Kanskje eg får nokre svar her, og om ikkje så har eg i det minste bidratt med eit innlegg i dag. Vinn-vinn!

 

 

Har du erfaring med søvn-EEG, ev. 24 timers EEG på små barn?

 

Vi skal få tatt ein av delane (sannsynlegvis søvn-EEG) på lille. Eg leser at pasienten ikkje skal sove dei siste 24 t før undersøkelsen, er dette realistisk å få til med ein 2-åring som til vanleg søv 14-15 timar i døgnet?

 

Eg går ut ifrå at vi får meir informasjon når det er avgjort kva type EEG som skal takast, men er jo litt nysgjerrig på korleis dette foregår.

 

Har tatt "vanleg" EEG før og det var jo sånn sett veldig greitt, det anar meg at dette blir litt meir tricky...

 

[Kokkeli nyter våren:)]

Hei. Vi tok søvn eeg når vår datter var 2 år. Vi måtte vekke henne kl 03.00 om natten og holde henne våken til morgenen. Det sto i brevet som vi fikk hvordan vi skulle gjøre det. voksne skulle holde seg våken 24 timer før..

 

Lykke til. Kan jeg spørre om hvorfor dere må ta eeg på lille?

[Ranveig R]

Ok. Det høyrest jo hakket meir overkommeleg ut enn 24 t... Men lurar på korleis det vil gå i praksis, då vi har ca 40 min kjøring til sjukehuset (dobbelt så lenge om vi skal møte opp om morgonen og må kjøre i rushet). Nåja, eg er sikker på at det blir ei råd med det.

 

Grunnen til EEG er mistanke om/utelukking av epilepsi. Ho våknar ofte om natta, griner og er vanskeleg å få kontakt med. Vanskeleg å roe ho ned når vi først får kontakt. Tilsvarande om dagen, men då er det som regel ein situasjon som utløyser det, f.eks. at ho blir redd eller sint. Av og til griner ho, av og til ser ho berre framfor seg og reagerer ikkje på tiltale.

 

Det kan vere det er snakk om nattskrekk (natt) og affektanfall (dag). Met var visst heller ikkje typiske symptom for verken nattskrekk, affektanfall eller epilepsi, så tvilar egentlig om dei finn ut noko meir. Nattskrekk var "no-har-vi-undersøkt-alt-vi-kan-komme-på-uten-å-finne-svar"-diagnosen i vårt tilfelle sa legen.

[Kokkeli nyter våren:)]

Vi lå over på hotell sykehuset. Vi har en god time å kjøre til sykehus, dvs umulig å holde ett barn våken som skal være våken halle natten.

 

Vår jente var to år da hun ble syk, hvis man kan kalle det syk. Hun fikk ett slags anfall, hvor hun stoppet å puste og besvimte. Dette kom uten noe særlig forvarsel, uten gråt. Senere fant vi ut at hun hadde en låst hofte så hadde allså sterke smerter. Videre har hun hatt slike anfall at hun har besvimt ved sterke smerter. Det har vært en lang og hard vei, særlig det å innse at det ikke er noe galt med jenta vår. Første gang kommer til å sitte i meg så lenge jeg lever. Den følelsen ved å bære ett livløst barn i armene mens man henter tlf for å ringe 113 kan ikke beskrives. Tok vanlig eeg, masse blodprøver, og søvn eeg. Har hatt flere anfall i ettertid. Men ikke nå det siste 1.5 året, så håper det er over nå. Hennes anfall hørtes ikke helt like ut som ditt barn. Hun fikk aldri noen om natten. De ble utløyst av sterke smerter. (men det tok sin tid før vi fant ut det), da sluttet hun å puste og ble borte for oss. Etterpå var hun blek og uvel, en gang kastet hun opp.

 

Håper de finner ut at alt er bra, og at hun vokser det av seg. Ingenting er bedre enn at alt er bra. Men jeg pleier å si at hvis noe skulle være galt er det jo bare bra å finne det ut for det er jo hjelp da å få. Men kan jo høres ut som nattskrekk om natten og affektanfall om dagen. Min gutt har hatt nattskrekk noen ganger, og da fikk ikke vi kontakt med han heller. Han hadde helt panikk, skrek, hylte, snakket helt usammenhengende og var livende redd!!

 

lykke til!!

[Ranveig R]

*grøss*

 

Det der høyres usansynleg ekkelt ut! Tidlegare har vi trudd skrikinga var utløyst av smerter, sidan ho gjekk lenge med melkeallergi utan at det blei oppdaga. Men skrikinga gjekk ikkje over då vi begynte på diett. Forrige nevrolog lurte på om det kunne vere migrene, men det trudde ikkje ho som vi hadde time hos på tirsdag.

 

Det som ikkje stemmer heilt over eins med nattskrekk er at jenta på ingen måte stirrer vilt rundt seg, og ser ikkje ut til å ha panikk. Av og til har vi heilt klart kontakt med ho før ho begynner å skrike voldsomt. Og så har ho holdt på sånn sidan ho var rundt året, som visst er tidlegare enn det er vanleg å begynne med nattskrekk.. Slik det har vore dei siste vekene er det snakk om kanskje 20 min skriking og 1-3 t våken/sutrete før ho sovnar 3-4 netter i veka. Så det er frykteleg slitsomt. Nei, ikkje veit eg. Eg håpar egentlig at dei finn noko, nesten uansett kva det er så det er mulig å begynne behandling. Men eg ser at det dessverre heilt klart er ein mulighet for at dei ikkje finn noko, og at vi berre må vente på at det (forhåpentlegvis) går over. Ho hadde ein kjempefin periode i desember og januar, der ho sov heile natta mange netter i strekk og vi vågde då å håpe på at ho var over det. Men dei siste vekene har vi vore tilbake til det "gode gamle".

 

Veldig godt å høyre at jenta di ikkje har hatt anfall på lenge, håpar dåke aldri treng å oppleve det igjen!

 

Spent på telefon frå legen i neste veke, håpar vi får kome til ganske kjapt, men det er jo ikkje akkurat nokon hastesak dette her.