Hva skal jeg gjøre? trenger litt synspunkter

[Anonym bruker]

Har skrevet her før, Jeg er gravid med en jeg har datet i 2 mnd.

Har hatt det tøft i hele helga, var hos legen i går, og papirer til sykehuset er sendt. Kan enda ombestemme meg.

Så er saken.. Jeg har tenkt og tenkt og tenkt, og kommer frem til at jeg vil egentlig beholde, men det vil ikke han. Jeg blir da alenemor til tre. Helt greit, det kan jeg klare. Men han vil ikke vite at han har en unge han ikke kan klare å ta seg av. Beholder jeg så er "forholdet" over, men jeg mener også at forholdet er over uansett. Kan vel gå et par mnd, så dumper han meg. Aldri noen garanti. Men så sitter jeg å tenker at om jeg beholder, så er det jo likevel en sjanse for at det kan ordne seg.

Har snakka med mamma, og ho mener det er mitt valg(ENDELIG LIKSOM) og kom frem til at ho støtter meg uansett.HELDIGVIS

 

Jeg er redd, forvirra og alene. Jeg vet jeg kommer til å klare meg, jeg kommer til å ha foreldreretten alene, han skal ikke trenge å ha noe kontakt. Men er det en sjanse kanskje for at han kan endre syn på ting om en stund?

Den første reaksjonen hans var at dette her var fantastisk, og supert osv... Men så datt han ned... Er det ikke den første reaksjonen man skal stole på?

Jeg er veldig i tvil på hva jeg egentlig skal gjøre...

Skulle egentlig flytte til sommeren for å gå på skole, og det er ca 15 min unna han. Men da blir jeg alene der, uten noen som kan ta mine unger ved en fødsel.. Skolen har jeg tenkt å ta uansett, kan ta det som nettstudie....men hadde helst sett at jeg kunne gå på skolen i steden for å ta det hjemme

Dette her er ikke noe syte innlegg, trenger ikke kjeft, bare noen råd....

Og en annen ting...har hatt OS i to år....fortsetter jeg å ha den nå?

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Siste først: ja, du fortsetter med os. Den blir avsluttet for åværende barn år babyen blir født, og fortsetter da i tre nye år.

Så til reste Dette komer til å gå helt fint det. Du vrker både tøff og sterk, og siden du helst vil beholde, syns jeg du skal gjøre det. Jeg er alene med tre, og vet du, det går helt fint!! Litt ekstra plalegging økonomisk og ellers, me det går bra. Dette er ditt lv, ingen andres, og du bestemmerhvordan du vil ha det:)

[Anonym bruker]

Takk for svar er enda egentlig litt i tvil, er en del som skal tenkes gjennom.

Men så kommer saken om jeg skal flytte eller ikke. Han vil ikke ta vare på et barn til, men jeg tror at om jeg flytter nærmere så kommer alt til å gå bedre. Men hva med mine egne når tiden nærmer seg for fødsel....?

Han vil ikke snakke med meg heller om det her, for han mener det er bare å gå å ta abort og ferdig med det.

Er redd samtidig som det på en måte er helt greit....

[Anonym bruker]

Ungene du har vil takle det helt fint så lenge du forbereder dem på hva som skal skje. år det kommer til flytting, må du vel egentlig føle på hva som er best for deg og dine, og ikke e mann som ikke kommer til å være en daglig del av det. Det er deg og ungene det handler om, og det er dere som er viktig:)

[Anonym bruker]

Flyttinga kommer til å gå helt greit, det vet jeg... Men jeg kommer til å stå der alene når fødsel nærmer seg, og ingen til å passe mine egne to.(om det ikke skjer i en helg der de er hos sin far da)

 

Men jeg tenker som så at det kan likevel hende at han tenker seg litt om, og vil stille opp uansett....*tror alltid det beste om folk*

 

 

HI

[Anonym bruker]

For det første, så tror jeg ikke at du skal ha noe forhåpninger om at han vil stille opp for dere med det første. Jo mer håp du har for det, jo mer skuffet blir du hvis det viser seg at han IKKE vil stille opp i det hele tatt.

 

Vil du beholde barnet, må du nok forventer å måtte gjøre det alene. Svangerskapskontroll, fødsel etc. En viktig ting er å ikke presse han til noe. La han få tid på seg til å bli vant til tanken på et barn til. Så kanskje når barnet er født, så vil han forandre meningen sin. Det er ikke lett å si. Men for øyeblikket, er det nok best at du ikke har noe forventninger av han.

 

Ellers vil jeg ønske deg lykke til.

[Anonym bruker]

hva med annen familie? besteforeldre, tanter eller noe? du kan også søke etter reservebesteforeldre, vet av flere som har gjort det, med stort hell. Ellers så finnes jo homestart, vet ikke om de kan ta pass i forbindelse med fødsel, men det er mange muligheter der ute sjekk med helsestasjoer etc.

Kan jo hnde han etter å ha tenkt seg om kke er så redd lkevel, men inntil da må du planlegge som om han ikke kommer til å være en del av det. Da står du jo sterkt selv om han ombestemmer seg og vil være med, og han ser at du ikke blir " avhenging" av han ( satser på at jeg forklarte meg forståelig her..)

[Anonym bruker]

Kanskje han forelsker seg i den lille når den kommer ;-)

Ikke legg noe press på han men sørg for at de møtes og at de får nærkontakt. Hvis du virker avslappet og glad for at ungen kommer kan det smitte over ;-)

[Anonym bruker]

Skal ikke legge noe press på han, han får bare ta det i sitt tempo.

 

Men reservebesteforeldre var jo en god ide da det hadde jeg ikke tenkt på

 

Har ingen fam dit vi skal flytte, de kommer til å bo cca 2 timer unna...

[Anonym bruker]

Det høres veldig ut som om du håper og tror det skal ordne seg mellom dere når fødselen nærmer seg, eller etter ungen kommer. Tenker du det? For det tror jeg nemlig er svært lite sannsynlig. Riktignok er det mange menn som blir bra fedre etter en stund, selv om de i utgangspunktet er negative, men det er sjelden at det blir forhold av det.

 

Gjør det du må gjøre, du kan ikke annet. Men ikke ta noen avgjørelser på grunnlag av et håp om at han skal skifte mening. Det skjer sikkert en sjelden gang, men ikke ofte nok til at du skal satse på det.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Klart jeg håper, men det er ikke derfor jeg velger som jeg gjør nå. Det er bare at etter mye frem og tilbake, så klarer jeg ikke ta det vekk. men jeg håper virkelig han kan klare å få et greit forhold til babyen etterhvert. Jeg klarer meg alltids

Er sikkert en mann der ute for meg uansett.

For alt jeg vet så kan det gå to mnd, så har ikke jeg mer følelser for han likevel. Alt er i en startfase, så ting kan endre seg kraftig