Anonym bruker Skrevet 23. februar 2010 #51 Skrevet 23. februar 2010 Åh, herregud, nå må dere faen meg ta dere sammen, kjerringer! Dere tror ikke på den eneste rette, men dere er tydlig fanatiske nok til å tro og mene at alle ekteskap skal vare livet ut uansett hvordan det står til! Moren og faren min slet i ekteskapet sitt, begge forelsket seg på hver sin kant, skilte seg og giftet seg med "den andre". Det er tredve år siden, og begge parene er fortsatt lykkelig gift. Det finnes unntak, mange unntak, fra de rigide reglene deres. Hvert enkelt tilfelle er unikt, likevel er dere generaliserende nok til å mene at det finnes en fasit. Men stakkars den som generaliserer i andre sammenhenger! Sannheten har du selv, HI.
Gjest Skrevet 23. februar 2010 #52 Skrevet 23. februar 2010 Da hadde han ikke vært mannen i mitt liv, men i en annen dames liv.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2010 #53 Skrevet 23. februar 2010 Jeg har vært i den situasjonen, men jeg var singel da.... Jeg stengte mannen ute av hodet mitt, ville ikke ødelegge noe.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2010 #54 Skrevet 23. februar 2010 Er enig med 800 over meg... Men en kan innbille seg hva som helst og sno en situasjon om til hvilket som helst utfall en ønsker seg. Litt morsomt når en gift mann med to barn, legger an på en annen gift kvinne med barn - og så er han en real mann?
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2010 #55 Skrevet 23. februar 2010 21.40: Nei, det er jo mye bedre og bli i ulykkelige ekteskap livet ut. Ikke komplisert for noen i det hele tatt. Jeg lover deg; mine, dine og våre barn er et kakestykke i forhold.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2010 #56 Skrevet 23. februar 2010 HI du skriver "Det eneste "negative" er jo at han er gift, og har to barn...." men pyttsann, det var jo så lite!
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2010 #57 Skrevet 23. februar 2010 Jeg var så heldig å treffe mannen i mitt liv, som etter min definisjon er et menneske jeg helst ikke vil leve uten. Uheldigvis ankom han med kone og barn. Jeg var på vei ut av et lengre samboerskap. Men ingen av oss var i tvil. I dag er vi gift på tiende året. Våre respektive har funnet seg andre og mer egnede partnere, alt fungerer fint i forhold til barna, og det finnes ikke uvennskap eller bitterhet noe sted. "Går jeg fra deg, sårer jeg deg et øyeblikk. Blir jeg hos deg, sårer jeg deg resten av livet". Et sitat av Håvard Rem som jeg har tenkt mye over. Husk at den man er sammen med også har rett på lykke. Dersom man velger å bli hos partneren for all the wrong reasons, frykt, komfort, utelukkende for barnas skyld, osv, fratar man faktisk partneren muligheten til å finne et menneske som vil være sammen med ham eller henne for all the right reasons. Og DET er egoisme.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2010 #58 Skrevet 23. februar 2010 Herregud, man kan da ikke kontrolere hva man tenker? Han har ikke prøvd seg på meg. hi
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå