Derson du hadde funnet mannen i ditt liv

[Anonym bruker]

men han var gift med barn

 

 

og det var du også...

 

Ville du ha kjørt på?

[Anonym bruker]

Kanskje.

[Anonym bruker]

Nei. Det finnes alltids flere. Jeg ville ikke ødelagt livet til hans kone og barn, som jeg måtte ha sett i øynene stadig vekk i ettertid. Og det for en illusjon om at kun en mann kan være den riktige.

[Anonym bruker]

Eh Nei!

 

Ditt tyveludder!!!

[Anonym bruker]

Hadde jeg ønsket meg ut av der jeg var og han dukket opp, så hadde jeg nok det.

 

Hadde dog passet på at det virkelig var mannen i mitt liv og at det ikke kun "så ut som" han var det! Mange som har fått seg en smell der...

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde funnet mannen i mitt liv, så ville jeg øyeblikkelig ha lurt på om jeg var død..

[Anonym bruker]

HI Er du bedøvd av for mye hjemmetrasking og såpeserier?

Mye fisk i havet.

De som har mage til å legge seg etter familiefedre skulle hatt pryl i ræva. Og mennene som prioriterer utroskap foran familien.

[Anonym bruker]

Om han hadde vært gift så hadde han ikke vært mannen i mitt liv og jeg hadde aldri giftet meg før jeg hadde funnet mannen i mitt liv så jeg ville aldri kommet i den situasjonen.

[Mortilbarn]

Ehm, nei.

Mannen i mitt liv ville aldri gått fra kone og barn til en gift familiekvinne.

 

[Anonym bruker]

Kvinner som legger seg etter andre menn, spesielt de som allerede har dame og BARN, skulle vært brent på bålet!!!

 

Og hvis disse kvinnene i tillegg har barn selv, så er de jævlig egoistiske som fremdeles velger å ødelegge en hel familie, og ødelegge oppveksten for andre enn sine egne barn, bare fordi "dette er mannen i mitt liv"!

 

Jævlig tragisk liv du har da.

 

Og mennene som faller for slike kvinner er like patetiske.

 

Hvis dere blir sammen, HI, du og denne gifte mannen, som i følge deg er mannen i ditt liv; HVOR LANG TID tror du det tar før du finner en annen mann som også er "mannen i ditt liv"?

 

Er et veldig dårlig utgangspunkt å starte et forhold, når begge de involverte allerede har mann/kone/barn, og dermed er UTRO.

 

Hvor stor er ikke sjansen for at det kommer til å skje igjen da..Men neste gang med en annen kvinne/mann

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Har du tenkt over at denne mannen kan forlate deg slik han kankje folater de andre?

Tenk litt lenger enn nesa kjære deg.

Den fyren er i mine øyne en kåt mann uten moral. Et menneske med stor karakterbrist.

Sier sikkert mye fint til deg, dere ler nok mye og alt er fint og greit.

Men GLED deg til hverdagen med mine og dine barn! Du kommer til å våkne opp en dag og angre. Det er nok mest seksuell spenning fra hans side.

Menn vil sjelden ha en ny partner. Bare mer sex. Pose og sekk.

Løkke te!

[Gjest]

Dersom du er gjift og så etterpå finner "mannen i ditt liv" er det to ting du kan gjøre.

 

1. Bli og tenke at du må slå gresset på andre siden også. Forelskelser går fort over.

 

2. Skille deg, du vet at du elsker en annen, så det er ikke rettferdig å bruke opp mannen din sin tid på noe som ikke er ekte. Hvis "mannen i ditt liv" også skille r seg SÅ kan dere prøve lykken.

[Anonym bruker]

Ja, men da hadde jeg heller ikke vært gift innbiller jeg meg - for jeg gifter meg nødvendigvis ikke med mannen som ikke er mannen i mitt liv.

 

Men hadde jeg vært singel og han var gift, hadde jeg kjørt på.

[Mortilbarn]

Huff... Ikke rart mange kvinner er sjalue og overvåker mannen som om de var FBI-ansatt. Trodde virkelig gifte menn fikk gå i fred her i verden..

[Anonym bruker]

Nei. Tror det er lett å romantisere et slikt forhold. Når begge parter er gift og har barn med andre så tror jeg det er mer det at det er spennende ¨å kjenne på følelsen av å være forelsket.

 

Tror du at du og denne mannen klarer å stå han av når dere skal splitte opp to familier. Tror du at dere klarer å få lappet sammen restene av familien og skape en ny pluss og få det til å fungere med to ekser som er såret og ikke så veldig samarbeidsvillig. Ville dere ha klart alle motbakkene og prøvelsene. Jeg tror nok de aller aller fleste ville ha bukket under for presset og angret seg for at man splittet to familier.

[Gjest]

Da hadde jeg nok lett videre etter den neste mannen i mitt liv. Det er ikke sånn at det bare er EN rett pr person, en annen person på et annet tidspunkt kan også være den rette. Jeg synes rett og slett ikek noe forhold er verdt SÅÅÅ mye pes som det må være å være sammen med en person som er gift og har barn....

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort noe med 'mannen i mitt liv' før vi begge evt var ute av våre forhold og skilt.

 

Hvis jeg hadde vært singel, akkurat det samme. Ut av respekt for andre damer (og for min del), så holder jeg meg langt unna menn som jeg vet er i forhold.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis mannen i mitt liv ville forlatt sin kone og barn for en "flørt", så hadde han ikke vært mannen i mitt liv likevel! Hvis hans verdier er så grunne, så kan han da virkelig ikke være noe å ofre så mye på? Og vil du ha en mann som du vet kan forlate deg og deres barn, for neste fristelse han møter på??

[Anonym bruker]

Dra en Venke Knutson? Nei takk. Han vil trolig finne seg en ny spennende dame igjen om noen år og det var jo ikke noe problem sist gang så.....

[Anonym bruker]

 

NEI...

 

Har ikke sansen for at noen "stjeler" en annens partner om de er gift eller ikke.... Og når både du og han er gift på hver sin kant og har barn.. Det synest jeg lite om... Sorry... liker ikke slike folk...

 

 

[Anonym bruker]

Selvsagt ikke. Er ikke så naiv at jeg tror det kun finnes EN mann som er "rett" av alle der ute. Hadde dessuten ikke giftet meg med en som ikke var mannen i mitt liv! Eller hatt interesse av en gift mann...

[Anonym bruker]

Ehm, hva er det dere hisser dere opp for? Skriver hi noe sted om at det er henne det er snakk om?

 

Og for å svare på sprøsmålet: ja, det tror jeg at jeg muligens hadde kunnet.

[Anonym bruker]

Om du eller hvem det nå er har lagt seg ned med en gift mann.Så må du spørre deg selv.Hvilken fyr er det som gjør sånt når en er gift og har barn?En mann å samle på?hehe neppe!

 

--()--

[Anonym bruker]

Hi her. Ingen av oss som har gjort noe som helst. Bortsett fra å prate. Og ikke ville noen av oss gjort det heller, sånn som situasjonen er.

Jeg møtte ham for fire år siden, og visste med en gang at "vi var ment for hverandre". Vi har vært borte fra hverandre i to år, men min følelser har ikke endret seg. Nå har vi jobbet sammen i over ett år, og utviklet et dypt vennskap.

Jeg har ikke vist ham hvordan jeg føler. Sånn som situasjonen har vært for begge har jeg ikke sett noen grunn til at jeg skulle gjøre det.

 

Men så slapp han bomben. Han har det ikke bra i forholdet sitt. Ikke kona hans heller, og de snakker daglig om å ta ut seperasjon.

Bombe nr 2 var at han hadde sterke følelser for meg, og hadde hatt det siden vi møttes første gang (samme som meg)

Han har ingen forhåpninger om at det skal bli noe mellom oss, jeg er jo gift. Og jeg har heller ikke fortalt ham hva han føler.

 

Han sier at jeg har fått ham til å innse at han ikke vil leve livet sitt sammen med noen han ikke elsker og ikke har det bra sammen med. Da vil han heller være alene.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt blir snudd på hodet. Jeg har undertrykt alt jeg har hatt av følelser fordi jeg ikke trodde det kunne bli no fra hans side - nå kan det det.

 

Samtidig er jeg gift. Jeg er lykkelig også. Glad i mannen min, vi har et fint liv sammen. Men den store kjærligheten har han aldri vært.

 

Og så er det barna da...

 

hi

[Anonym bruker]

Ikke la deg lure. Ikke bli smigret. Vær så snill.

Synes fortsatt han er crap, etter oppfølgerhistorien.