Mannen min slo meg for første gang i går kveld

[Anonym bruker]

Mennesker er i mine øyne bare dyr, slik som alle andre skapninger her på jorden, og alle vet vel hvorfor man avliver en hund om den har bitt noen...?

 

For har den fått smaken på blod, så biter den gjerne igjen.

 

Moralen her er: Få han til og fortså hva han har gjort, om ikke så 'avliv' han (metaforisk for å dra fra han)....

[Anonym bruker]

Mennesker er i mine øyne bare dyr, slik som alle andre skapninger her på jorden, og alle vet vel hvorfor man avliver en hund om den har bitt noen...?

 

For har den fått smaken på blod, så biter den gjerne igjen.

 

Moralen her er: Få han til og fortså hva han har gjort, om ikke så 'avliv' han (metaforisk for å dra fra han)....

[Anonym bruker]

Cammiss skriver "..er det ingen av dere som har gitt noen en kilevink noen gang.." Nei, vet du, det har jeg faktisk ikke. Kall det gjerne en kilevink, men det er det samme som å slå i min bok, og sånt noe tar vi ikke så lett på i VÅR familie, i hvertfall.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare presisere at ikke alle som slår én gang kommer til å gjøre det igjen. Men hvis han gjør det to og tre ganger er det mye mindre sannsynlig at han klarer å slutte...

 

Hilsen en som har jobbet i alternativ til vold.

[Anonym bruker]

Dette kommer høyst sannsynlig ikke til å bli en engangshendelse!

 

Hadde dere ikke hatt barn ville jeg sagt at du skulle dratt med en eneste gang.

 

Dette må du ta høyst alvorlig, og ikke gi deg! En veldig alvorlig samtale med mannen, og ikke skjul det for omverdenen heller. Vis at du er sterk og tør å vise hva som har skjedd.

 

Gjør det stjerneklart for mannen din at ved et eneste overtramp til så kan han dra rett vest!

 

Startet slik du beskriver det med mamma og pappa også.. Hun endte til slutt opp på legevakta etter noen år! Da jeg var to la jeg meg over hodet til mamma for å unngå at han slo henne i ansiktet da hun lå nede. Tenk på barnet ditt og ikke la henne oppleve noe sånt. Det unngår du ved å dra fra ham. Barna er viktigere enn kjærlighetslivet!! Ikke noe holde-familien-samlet-tull her - når noen slår er det over.

[Anonym bruker]

Er du helt tett?

[Anonym bruker]

hei HI..

 

du har fått mange tips og råd allerede.. noen gode, andre ikke fullt så gode.

 

tengte bare å dele min erfaring med deg...

for noen år tilbake ble jeg sammen med en mann, han var herlig på alle pungter, den beste som hadde hendt meg trodde jeg.. til han slo! det kom helt ut av det blå, han viste null anger for det.. ingen unnskyldning eller noe.. dette ble ikke bare med den ene gangen, den kommende månden slo han meg gjevnlig, fordi jeg ikke ga han konsekvenser av det..

når jeg gikk ut av forholdet, måtte jeg få hjelp av politiet for å få fred fra han..

min nå værende samboer er en herlig mann! han er "perfekt" (for meg).. for 3 månder siden slo han meg i ren frustrasjon.. men han hadde selv en reaksjon på det.. så fort slaget ble gitt, så knakk han sammen.. selv nektet jeg å sette meg selv i en slik situasjon, så jeg pakket med meg saker og fortalte han at dette ikke var aktuelt for meg, og jeg dro til min mor..

vi pratet ikke på 4 dager.. den fjerde dagen kom han hjem til min mor, ba om å få prate med meg, men det var i orden for han at min mor og stefar var tilstede..

vi pratet ut den dagen, og ble enige om å ordne oss hjelp, både som et par, og individuelt..

 

som sagt, nå er dette 3 månder siden, vi bor sammen igjen.. enda det fortsatt er noe tidlig etter, så virker det som om han virkerlig mente det da han sa at dette aldri ville skje igjen.. i terapien prater vi ut om det.. og når han blir frustrert nå (hendt 2 ganger etter) så har han sattseg ned og pratet med meg om det i stedenfor..

så det at noen som slår en gang, lett kan gjøre det igjen, stemmer nok ikke helt.. men selv tror jeg det kan ligge i det med om den som slår angrer eller ikke..

 

[prekæs]

Vær ærlig i forhold til blåveisen overfor omgivelsene. Tipper det er en lærepenge for han at andre får vite sannheten og ikke at du har gått på døra e.l. Har aldri opplevd det, riktignok.

[Anonym bruker]

Det finnes overhodet INGEN unnskyldning for å slå andre! Det er helt lavmål!

[LillaGorilla♥♥]

Nei, vet du hva! Jeg har aldri noensinne vurdert å slå noen engang. Og jeg kan ikke under noen omstendighet se for men mannen min slå meg- utenom hvis jeg utgjorde en trussel mot barnet vårt og han måtte slå meg for å forsvare henne, kanskje.

 

Vi har nå krangla så fillene fyker noen ganger, men han har ALDRI vist tegn til å bli fysisk, og jeg har heller aldri vurdert å slå ham. Det er IKKE greit å slå noen!

[Anonym bruker]

Det er lavmål å slå.

 

Det er også lavmål å forstyrre noen som sitter med jobben sin sent på kvelden, og ikke gir seg før personen regelrett eksploderer.

Dette kalles på godt norsk psykisk tortur.

Har vært utsatt for dette selv, og det skal en ganske sterk psyke for å holde på tålmodigheten i en sånn situasjon.

 

 

 

[Anonym bruker]

Fy fan...hadde kasta han på hue og ræva ut av huset!

[Anonym bruker]

Det kan hun ikke. Det går under voldelige handlinger.

[Anonym bruker]

slår mannen så har du ett par valg, du kan bli og håpe at det ikke skjer igjen eller gå, og være rimelig sikker han ikke gjør det mot deg igjen ( enkelte idioter greier jo ikke å la ekser være i fred har jeg skjønt)...så ditt valg tuppa

[Anonym bruker]

kjære deg..vet akkurat hvordan du har det..

jeg har vært i lignende situasjon. det hadde i flere dager vært en anspent atmosfære mellom meg og min mann.. han gikk rundt og ungikk meg.. sinnet bygget seg opp.. en dag kom han hjem fra jobben.. jeg begynte å provosere han og konfrontere han med konflikten vi hadde gående. han snakket høylytt..og jeg så hvor forbanna han var.. så sa jeg.." vil du slå meg, så slå meg da..slå meg da"... og da kom det.. klappet til meg..hardt..både på det ene og andre kinnet..

jeg var i sjokk..tårene rant.. vi hadd da vært gift i 2 år.. han er det godeste og mest snille mennesket jeg vet om.alltid vært god og kjærlig mot meg.. det var et stort sjokk for meg..og jeg pakket sakene mine og dro hjem til foreldrene. det gikk noen dager.. vi møttes hos familien hans for megling. han var fortsatt forbanna. og jeg fattet ikke at han ikke angret for ørefiket jeg fikk. saken løste seg ikke.. men etter noen dager så forsøkte vi megling igjen.. vi snakket ut. og han angret og sa unnskyld. det hadde klikket for han..

jeg visste innerst inne at han ikke mente det.. og jeg syns det er veldig veldig trist om man skal oppløse familien pga et slikt tilfelle. hvis du kjenner mannen din godt så vet du med deg selv at han ikke mente det. jeg tilga min mann og jeg vet han ikke mente det..saken er glemt og jeg bærer ikke noe nag. han er verdens godeste menneske og elsker meg over alt.. han har ikke løftet en finger mot meg igjen. og dette skjedde for 4 år siden

mitt råd til deg er at dere snakker om det.. og hvis hjertet ditt kjenner han godt nok så vet du hva som er det rette..

lykke til

[Anonym bruker]

Hvorfor ba du ham om å slå deg? Trodde du ikke han kom til å gjøre det, eller var det for å provosere frem slagene?

I din situasjon hadde jeg sagt med tydelige bokstaver: Du våger ikke å slå meg!!!

[Anonym bruker]

Man ber ikke mannen sin om å slå, anonym 18:15. Bra det løste seg for dere, men jeg forundrer meg over alle dere som har svart i denne tråden som ikke forstår at det finnes to typer mishandling; Fysisk OG psykisk.

Den psykiske mishandlingen er ikke bedre enn den fysiske! Jeg vil gå så langt å si den nesten er verre. Og vi kvinner kan være verdensmestere i å mishandle psykisk. Fordi vi er bedre mht det verbale enn menn ofte er.

 

 

 

Psykisk mishandling er like lite riktig som fysisk mishandling. Og jeg synes mange av dere som har svart her ikke skjønner at det er like ille å bruke psykisk makt som fysisk.

 

 

Ikke rart mange går fra hverandre. Dere er ekle mot parteren deres, og tror det er en grei oppførsel, fordi dere ikke slår dem?

Ord sårer også. Men de gir ikke synlige arr, blåflekker og merker.