Utroskap

[Anonym bruker]

"En gang utro alltid utro" - stemmer det?

 

Jeg har hatt sex med tilsammen 5 menn i mitt liv, og jeg er 33 år gammel.

 

Først hadde jeg sex med ungdomskjæresten min, og vi var sammen til jeg var 27. Jeg hadde en elsker på si fra jeg var 25 - 27. Vi hadde sex bare innimellom. Da kjæresten min fant det ut, tok han initiativ til et trekantforhold, og den perioden kan vel neppe regnes som utroskap.

 

Jeg sverget at jeg aldri skulle være utro mot min neste kjæreste, og jeg giftet meg med ham da jeg var 28. Til nå, har jeg vært tro mot ham, men før jul raknet det, og jeg fikk meg en elsker. Og for en uke siden raknet det skikkelig, da jeg hadde min første one night stand ever. Nå ser det ut til at one nighteren vil mer han også, og plutselig har jeg kanskje to elskere og en mann.

 

Siden jeg er sett på som et super-ordentlig menneske, og siden jeg tror jeg er nesten for jomfru å regne i forhold til alder, så lurer jeg på hva dere tror om utroskap - er det noe "alle" driver med, eller er vi en egen rase?

[Anonym bruker]

Du må komme opp med noe bedre når du skal trolle deg. =)

[Anonym bruker]

en egen rase. verste sort!

[Anonym bruker]

Jeg synees du har lav moral.

Du oppfyller regla en gang utro, alltid utro.

Men ikke alle.

Jeg synes det er mye verre med en fast elsker enn en one night stand.

Du derimot har begge deler. Skammelig.

[Anonym bruker]

Jeg troller ikke. Hvorfor skulle dette være trolling, hva er trollet i dette? Men jeg vil ha oppmerksomhet, ja. Jeg føler meg utenfor emosjonelt, som om jeg har vært kastet rundt i en tørketrommel..

[Hellobaby]

Du må spørre deg selv hvorfor du er utro. Trenger du bekreftelse på at du er attraktiv - at noen vil ha deg?

Eller er forholdet til din mann dødt?

 

"En gang utro, alltid utro"? , spør du?

 

Høres ut som ansvarsfraskrivelse, spør du meg! Hvis du ikke ønsker å være utro - hvis du skjønner hvor mye det kan såre mannen din, ødelegge ekteskapet, osv.., så må du ta tak i dette. Har dere barn? Jeg liker ikke å være dømmende, men det er veldig egoistisk av deg. Vil du at barna dine skal bli skilsmissebarn bare fordi at du ikke klarte å styre deg?

 

Tror alle får lyst til å prøve noe nytt/oppleve en annen mann sin kåtskap på kroppen/få et egoboost osv, men de fleste klarer å styre sine impulser.

 

Hvis mannen din ikke er nok for deg, burde du ikke ha giftet deg.

[Anonym bruker]

Nei, det er ingen regel i det at du alltid kommer til å være utro. Det handler om valg!

Jeg har selv vært utro, og ikke bare en gang. I en periode over ca 6 år i et langt ekteskaap har jeg periodevis vært notorisk utro, med mange, mange menn. Jeg avr som du, nesten uerfaren da jeg giftet meg.

 

For to år siden tok jeg et standpunkt og ryddet opp i galskapen. Nå har jeg vært fullstendig trofast i ett år. Jeg har ingen planer om å være utro igjen heller.

 

Som deg, handlet dette om et behov for anerkjennelse og oppmerksomhet, selv om jeg har en mann som setter meg høyt, og forteller det hver dag.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt. Det er jo grunner til at jeg er utro.

 

One nighteren var kanskje feil, men elskeren min er jeg jo oppriktig glad i. Jeg har ikke problemer med å elske flere på en gang. Mange ganger lurer jeg på det med moral.Hva er det som er så "riktig" med at "alle" må leve på samme måte? Jeg er ikke sikker på om det er best for meg, og jeg skal jo ta vare på meg selv også. Egoistisk, sier du? Kanskje, men alle har sine ting, og jeg er relativt trygg og sterk på felter der andre mennesker er egoistiske.

 

Jeg fikk en mail fra one nighteren, han vil treffes igjen. Nå føler jeg at jeg må velge. Tre er mye, selv om jeg egentlig ikke har mannen min "på den måten". (Han er en del år eldre enn meg og har et hjerteproblem som forårsaker at han ikke kan få ereksjon lenger, så sex med ham er ikke veldig spennende lenger.)

 

PS. Min mann vet om de andre. Han sier han fortsatt er glad i meg, og at han bare er moderat såret, siden han forstår at jeg har behov han ikke kan dekke. Elskeren min tok ikke nyheten like bra. Han føler seg veldig bedratt.

 

HI (og nei, jeg troller ikke, men ja, jeg er litt trist, uten at jeg helt vet hvorfor)

[Anonym bruker]

Takk for en seriøs tilbakemelding.

 

Jeg vil ikke at barna mine skal være skilsmissebarn, og dette ødelegger ikke forholdet, som forklart over. På den annen side, tror jeg du har rett i at forholdet til min mann er dødt, ellers ville jeg ikke funnet andre. Det har ikke så mye med at han er impotent å gjøre engang. Forholdet vårt er emosjonelt dødt også.

 

Jeg burde kanskje ikke ha giftet meg, men jeg elsker ham på min måte. Det har aldri vært lidenskapelig, men han vekket et beskyttelsesinstinkt i meg som jeg ikke klarte å stoppe.

 

Det er alltid veldig mange menn som prøver seg på meg. Jeg får ofte høre at jeg er pen, men jeg føler meg helt normal. Fordi jeg er så vant med å få oppmerksomhet, er det nesten bare slitsomt å føle "kåtskap" på kroppen som du sier.

 

Elskeren min, som jeg har fortalt om her før, er ikke spesielt pen, ikke spesielt kåt. Han er bare et fantastisk menneske som traff en nerve i meg, som førte fra det ene til det andre.

 

One nighteren er en gammel venn av meg, og kanskje et feiltrinn, men det hele begynte egentlig bare som en uskyldig samsoving. Jeg var lei meg, og trengte trøst. Og så tok det ene det andre i løpet av noen timer. Det var dumt, ja, men det var aldri "vill kåtskap" som drev meg. Jeg kan styre meg når det gjelder sånne ting, men med en gang jeg føler at noen er ømme mot meg og vil ta vare på meg slik at jeg kan slappe av litt selv (jeg har en syk mann, et sykt barn, osv) så er jeg solgt. Det er ikke en unnskyldning, jeg ser at det ikke er bedre enn å ønske "kåtskap" og "oppmerksomhet". Jeg ville bare forklare.

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg tror jeg er enig med deg. Jeg trodde aldri jeg skulle være utro igjen etter forrige gang.

 

Jeg tror ikke dette handler så mye om "anerkjennelse og oppmerksomhet". Da ville jeg valgt andre enn dem jeg har valgt. Jeg tror faktisk det handler om lengsel etter å elske. Mannen min er så fraværende, og jeg er så ensom. Det er kanskje dumt å ta det ut i sex, men det har nå blitt sånn. Jeg skulle ønske noen ville holde meg og ta vare på meg litt. Jeg har vært så sterk så veldig lenge, og det er ensomt å være sterk alene. Jeg er mentalt utbrent og føler bare for å sove. Selvmord er vurdert, men jeg har ikke konkludert. Barna mine fortjener en mor, men jeg er ikke mye tess for tiden (og det har ikke noe med sex å gjøre, bare at jeg er veldig introvert og vanskelig å nå frem til fordi jeg er så sliten).

 

HI

[Anonym bruker]

Du er rett og slett ei møkkakjerring som ikke fortjener den mannen du har, og jeg håper du blir smitta av noe sånn at han oppdager det!

 

Du er jo selve beviset på påstanden "en gang utro alltid utro". Hva for et slags menneske er du som ikke klarer å holde deg trofast i litt motgang en gang? Ærlig talt, du er rett og slett bare et simpelt ludder !

 

Istedet for å rase rundt som et ludder fordi du er misfornøyd med mannen din, så får du vel bare gå fra ham da! Du driter jo tydeligvis i han så lenge du puler rundt på 2 andre samtidig!

[Anonym bruker]

Jøss, trofast et helt år?? Forventer du premie eller? Naut...

[Anonym bruker]

Kanskje du har rett i at jeg er et ludder, men du har ikke rett i at jeg smitter ham med noe, for jeg har som sagt over ikke sex med ham. Det er heller ikke sånn at han kommer til å "oppdage" det fordi jeg får sykdommer, siden jeg har fortalt hva jeg holder på med allerede.

 

Uansett, Jeg respekterer synspunktet ditt, og vil gjerne at du sier litt mer om hva du tenker om det hele, uten å involvere følelsene dine så veldig, for da tror jeg bare du snakker av redsel for at noen skal være utro mot deg. Hvorfor mener du at det å ha sex med flere er feil? Hva er det moralsk som gjør det "galt"? Jeg mener oppriktig at jeg leter etter et svar på disse tingene.

 

HI

[Anonym bruker]

16:42 var ment til 15:10 forresten

[Anonym bruker]

Du snakker til hun over, ikke sant? Jeg var trofast i 9 år med første kjæresten min, og i 5 år med mannen min.

[Anonym bruker]

Ja, jeg skjønte det.

 

HI

[Anonym bruker]

Javel, da skal du få et seriøst svar.

 

Jeg mener at når en forplikter seg til et annet menneske så skal en gjøre det helt og holdent. Velger en å være gift med noen som ikke fyller behovene, så har en selv valgt den situasjonen!

Dersom en ikke kan leve med det valget, så får en ta konsekvensene av det og faktisk gå fra vedkommende og sørge for å få behovene sine tilfredsstillt på "rett" vis.

Tror du virkelig at mannen din svarte helt ærlig når han sa at han var "moderat" såret?

Siden du mest sannsynlig ikke kunne sagt det i fullt alvor, så tror jeg nok ikke det.

[Anonym bruker]

Jeg mener det er vanskelig for andre å sette seg inn i din situasjon. Det du sier er jo at du overhode ikke har sex med mannen din. Det må jo gjøre at du søker dette andre steder etter en stund, er ikke det naturlig da? Nei, her kan ikke vi andre kaste stein.

[Gjest]

Vel... jeg forstår at du har behov, men som noen påpekte over her så hadde det vel vært mer "rett" å gå hvert til sitt så lenge en ikke får det en trenger av partneren?

[Anonym bruker]

Jeg synes situasjonen din er fomildende.Spesielt med tanke på at du er åpen om det hjemme.

Det som avgjør mitt syn på deg er valg av partner å være utro med.

Jeg synes det er forståelig at ei dame som har det fælt og ikke blir sett hjemme søker ut i et svakt øyeblikk.

Men dersom denne dama er så blindet av sine egne problemer at de legger seg ur med menn med familie så synes jeg de er jævla egoistiske. Damer som bedrar med en mann som bedrar er trist.

Men er elskeren din singel er det litt annerledes.

Jeg har en venninne som slet med slem mann. Så hun innledet et forhold til venninnas mann. Slikt har jeg ikke sansen for.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg tror. Jeg er så blind på noen måter. For eksempel forstår jeg ikke hvorfor det moralsk er feil å være gift med en person og ha sex med en annen. Det er ikke for å virke dum jeg sier dette, jeg forstår det virkelig ikke.

 

Mannen min er nok såret, men han kan ikke ha sex med meg. Skal jeg gå fra ham? Kanskje. Jeg trenger sex, og hvis valget er å ikke ha sex eller å gå fra ham, da tror jeg heller jeg vil ha ham som venn. Vi samarbeider godt. Samtidig, hvis han heller vil ha meg som nå, enn å skilles, hva er da rett? Skjønner du? Det er ikke moralsk så enkelt eller sort og hvitt for meg.

 

Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre rotet mitt. Jeg vet jeg bør ta en avgjørelse også for min del, men jeg vet ikke helt hvilken. Kanskje blir avgjørelsen å bli med mannen, men ha elskere utenom. Hvis det er rett. Jeg bare vet ikke hva som er rett.

 

Hva mener du med "ikke kunne sagt det i fullt alvor"?

[Anonym bruker]

Kanskje. Men hvis mannen min vil ha det sånn, og kanskje ikke får noen annen kvinne i sitt liv, pga problemene han har, er det helt sikkert at det er helt feil? Jeg vet ikke svaret. Dette er vanskelig. Jeg føler alle vil dømme meg, men jeg tror det er en grunn til at mannen min godtar dette. Han er enda reddere for å miste meg helt enn for at jeg skal ha andre partnere seksuelt. Akkurat nå har jeg dårligere samvittighet overfor elskeren min, som gjerne vil mer, og for kona til han andre, siden hun sikkert ikke vet noe. Men jeg kan ikke ta ansvar for andres følelser, bare oppfordre dem til å ta ansvar for seg selv. Jeg ser at jeg ville blitt dømt av lokalsamfunnet om dette kom ut. Det er skummelt, siden det kunne gå ut over barna mine, men jeg må leve også. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal eller bør gjøre. Ting er så veldig, veldig kompliserte, og standard-løsningene virker ikke helt riktige, bare lettere.

[Anonym bruker]

Elskeren min er singel, og gal etter meg. Han vil at jeg skiller meg. Han vet hvor han har meg, jeg har forklart at jeg nok ikke kommer til å ville mer enn sex med ham. Han kan dra når han vil, men han håper nok ennå. Vi snakker mye sammen om dette, og han vet jeg sannsynligvis ikke snur. Det er vondt for ham, men jeg kan ikke gjøre annet enn å være ærlig om hva jeg føler.

 

One-night-standen, derimot har kone, men ikke barn. De har vært gift lenge, og jeg tror han har vært utro før. Jeg har snakket med ham idag, og sagt at vi ikke kan møtes mer, siden han er gift. Han forsto.

 

Jeg er derfor enig i din vurdering, og må bare innse at han siste var en feiltagelse. Jeg har ikke gitt ham sykdommer, det er jeg sikker på, så det eneste han kan overføre til sin kone fra meg er vonde følelser om han forteller det til henne.Jeg er lei på vegne av hans kone, og skulle ønske jeg kunne gjøre det ugjort.

[Anonym bruker]

En av de andre som svarte her var inne på at nok de aller aller fleste blir fristet til å prøve noe annet når de har vært i et forhold lenge. Min personlige hypotese er at denne trangen ofte er større hos dem som ikke har "rast fra seg" og gjort seg noen erfaringer før de slo seg til ro.

 

Hva denne fristelsen består i vil nok variere. Noen vil føle seg begjært, noen vil ha nærhet, noen vil ha variasjon osv osv. Samtidig er det for de aller fleste av oss utelukket å gi etter for denne fristelsen fordi vi da ville såret den vi har giftet oss med. For deg er jo det noe annerledes, men jeg har vanskelig for å tro at mannen din er 100% ærlig når han sier at han kun er moderat såret. Å ha en åpen samtale om at du savner sex og oppnå en enighet om at en elsker er greit fordi det er det du trenger for å bli i ekteskapet er ryddig og jeg ser heller ikke at det er umoralsk. At mannen din kan leve med det synes jeg imidlertid er vanskelig å forstå. Han ser jo at du ikke bare deler sex med denne andre, men tid, nærhet, varme og omsorg.

 

Jeg tror uttrykket "en gang utro alltid utro" er sant dersom man tror det er sant. Jeg tror at så lenge du leker med den tanken, så vil du tillate deg mer enn hvis du bestemmer deg for at mannen din fortjener bedre. Det å søke trøst hos en kompis ved å dele seng med ham var jo helt klart å ta en meget kalkulert risiko og på sett og vis åpnet du opp for sex da du begynte å fortelle ham om hva du var lei deg for og i hvert fall da dere la dere sammen. Det er jo også å være utro mot mannen din - å nekte ham dette også. Ikke bare er han udugelig i senga, men han duger ikke til trøst når du er lei deg og å være en skulder å gråte på.

 

Jeg synes du skylder mannen din og deg selv og ikke minst barna å ta stilling til hva du egentlig vil. Er det greit at barna risikerer å høre at moren deres hadde sex med faren til X eller Y? Hvis du mener at du "fortjener" å ha i pose og sekk, hva fortjener da mannen din?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe formening om hva jeg "fortjener", egentlig. Jeg er nok litt for sliten til å tenke helt klart, Det er det jeg forsøker å få til med denne tråden - å få tankene igang og kanskje på plass etterhvert.

 

Du kommer med mange gode poeng. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg fortsatt er gift, han gir meg jo virkelig ingenting av det jeg trenger, men jeg er jo glad i ham, som far til mine barn, og jeg synes nok synd på ham. Det er jo helt feil. Jeg forstår det når du sier det sånn. Kanskje jeg burde ta en lang pause fra familien og være for meg selv og tenke litt? Pokker, dette er ikke lett.

 

Jeg har nok "rast" masse da jeg var ung, og hadde en masse gutter og menn jeg rotet med, til tross for at jeg var i et forhold. Det gikk aldri så langt som til sex, for jeg dro jo alltid hjem med kjæresten, men jeg føler virkelig ikke noe behov for å rase. Jeg føler bare et behov for nærhet, der mannen min ikke er tilstede, verken fysisk eller emosjonelt. Jeg bør nok dra fra ham, men før den tid, så bør jeg nok ta en timeout for å tenke og rydde litt i tankene mine. Så mye rart har "bare skjedd".

 

HI