Glad guttemamma lengter etter liten jente...

[Anonym bruker]

Jeg er en glad guttemamma som forguder min to skatter over alt på jord. Men selv om jeg - før jeg fikk nr to - ble provosert av folk som var åpent gikk ut med hvilket kjønn de foretrekk, kjenner jeg nå en plutselig og sterk lengsel etter en liten jente. Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg egentlig ønsker meg tre barn, uavhengig kjønn, men er usikker på hvorvidt det er tre barn eller to gutter og en jente jeg faktisk drømmer om.Dette er tabu å si høyt, noe jeg egentlig skjønner fryktelig godt . For folk som ikke kan få barn må dette være kraftig provoserende. Jeg har to friske, fantastiske gutter, og skulle ønske jeg kunne hvile i denne erkjennelsen. Når jeg nå en gang føler det sånn (anonymt), og dette er et forum for folk som allerede har barn, lurer jeg på om det finnes andre som kan dele sine tanker rundt temaet

[Amelia*Okt06+juni09*]

Jeg synes ikke det er noe rart at du ønsker deg ei jente. Det betyr jo ikke at du ikke er kjempeglad for de to guttene du har fått, men det er nå engang slik at det er forskjell på kjønnene og en jente ville tilført familien din en dimensjon dere ikke har i dag, Det er også et spesielt bånd mellom mor og datter som f.eks kommer frem når hun kommer i tenårene, får barn selv osv. Ja, man kan få slike nære bånd med sønnene dine også, men ikke på samme måte tror jeg.

Jeg har selv to gutter og kan helt ærlig si at jeg ble litt skuffet når jeg fant ut at jeg ventet en gutt til da nummer to var underveis. Jeg elsker ham selvsagt over alt på jord, men det er litt sårt for meg at jeg aldri vil bli mamma til en jente - for oss er det ikke aktuelt å få flere barn.

Jeg er selv vokst opp i en familie der vi bare var søstre og jeg er litt lei meg for at jeg aldri som mor skal få delta i det jenteuniverset jeg husker så godt.

Så ikke føl at du gjør noe galt fordi du ønsker deg en jente! Og skulle det bli en gutt til så vil du jo elske ham like høyt som de to andre likevel

[Anonym bruker]

Takk for klokt svar. Kjenner du fremdeles på sårheten, selv om dere har bestemt dere for å stoppe på to (evt ikke kan få flere? Hvor mye reger den deg i hverdagen? Blir du sjalu på venner som får jenter? jeg har blitt så opphengt i dette, merker jeg...

[Amelia*Okt06+juni09*]

Nei jeg er ikke noe sår for det nå kjenner jeg - har avfunnet meg med det...men jeg skal vel tilstå at det hender jeg kjenner jeg blir bittelitt sjalu på familie og venner med små jentebabyer og det hender jeg tenker på at jeg aldri skal få flette håret og finne frem prinsessekjoler noengang...men nei, det plager meg ikke i hverdagen.

 

Jeg håper du klarer å ikke bli for opphengt i dette, til syvende og sist kan du jo ikke bestille en jentebaby...og det er vitkig at du føler at du kan takle det å eventuelt få en ny gutt dersom du blir gravid igjen. Jeg tror uansett dette er tanker som vil gå over med tiden og som jeg sa før - du kommer til å elske barna dine uansett kjønn...men det er lov å lengte!

[Gjest Filifjonka]

Selvfølgelig er det lov å ønske seg jente, men du bør jo tenke over at sjansen er like stor for at det blir en tredje gutt. Og det bør du forberede deg på å takle.

 

En annen ting er jo det at selv om du får ei jente, er det jo slett ikke sikkert at hun blir en feminin liten prinsesse som vil kle seg i rosa kjoler. Kanskje hun blir en ordentlig guttejente og liker seg best med møkk under neglene eller fotballsko på løkka.

 

Jeg tenker at det må jo være greit å ønske seg det ene eller det andre, så lenge ønsket ikke er totalt overskyggende. Og så lenge man vet at man kan takle det og bli like glad i barnet som kommer om det får "feil" kjønn. Eller et barn med "riktig" kjønn som ikke er helt sånn som man hadde forestilt seg.