Hva er akseptabelt?

[Anonym bruker]

Jeg er prøver, så har ikke vært gravid og har derfor ikke like mye rett til å uttale meg. Likevel kan jeg ikke for annet enn at jeg må undres litt over de gravide jeg kjenner, de er jo så syke og orker ingenting.

Er det vanlig at man ikke kan gå tur med hunden når man er fra 6 måneder gravid og oppover? Kan man ikke vaske hus og bidra i det daglige liv lenger?

Virker som om mange er syke, uten at de er det Syke (om dere skjønner). Ingen av de jeg kjenner har bekkenløsning, ingen har andre komplikasjoner eller anerkjente problemer. Er det greit å være syk og svak "bare" fordi man er gravid?

[Anonym bruker]

Vi er alle forskjellig, Hvordan du kommer til å reagere på slutten av et svangerskap gjennstår å se.

Noen blir ekstremt trøtte og slitne selv om de ikke gjøre så mye.

Noen bruker det nok som en unnskyldning. Og hvorfor ikke, mannen har da ikke vondt av å ta i et ekstra tak når det kommer til hundeluftting og husvask.

[Gjest]

Kommer jo helt an på det da.

Når jeg var gravid med sønnen min så var jeg en energibombe uten like, denne gangen så ble jeg fort utslitt og var helt nødt til å sove etter en handletur o.l.

 

Alle svangerskap er ikke like, men det finnes nok noen som later som veldig mye der ute også ja.

[Anonym bruker]

Mange tror at det å være gravid er det samme som å være invalid. Har selv ei venninne som syns det er grusomt at jeg vasker huset, går på jobb, osv nå som jeg er gravid.

 

Det er viktig å lytte til kroppen sin, og man skal ikke slite seg ut, men om man har et helt vanlig problemfritt svangerskap, så kan man leve som vanlig.

 

Graviditet er jo ingen sykdom, men man kan bli syk av det for det om. Er jo mange med ekstrem svangerskapskvalme, og det er ikke lett for dem å gjøre noe da.. :s Også er de som har bekkenløsning\låsning, de skal jo helst ikke røre på seg. Mange gravide opplever og komplikasjoner som gjør at de ikke kan gjøre ting, ikke alltid like lett å vite det om folk. Og da er det selvsagt greit å være "svak". Vil si at man ikke er svak når man bærer på et barn.

[Anonym bruker]

Jeg har vært heldig, vil jeg si, som har holdt meg frisk og rask så langt gjennom svangerskapet. Jeg har ikke kastet opp eller hatt vondt noen steder. Og jeg priser meg lykkelig for det.

Men jeg vet at det fortsatt kan komme og jeg kan kjenne at nå i uke 33 er kroppen tyngre enn før. Jeg sover dårligere, går litt merkelig og det er noe tungt å bøye seg. Jeg klarer ikke løfte like tungt som før (noe man i utgangspunktet skal være litt forsiktig med pga. rygg og bekken) og jeg merker at kroppen generelt ikke er like lett på foten. Og jeg har ikke den største magen. Så jeg kan tenke meg at for de som har vært masse kvalm, har/hatt bekkenløsning og har større mager kanskje sliter litt.

 

Det er ingen sykdom å være gravid, men man kan få plager og bli syk som en følge av det å være gravid. Man er forskjellige og har ulike svangerskap. Jeg synes at jeg, så langt, har vært meget heldig. Håper du er like heldig som meg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg ser jo at mange har det litt ekstra ille.. Men jeg syns det er så rart, man er ikke syk, bare gravid.. Klart man ikke orker akkurat det samme som før, men vanlig daglig liv?

Jeg får vel kanskje ikke si noe før jeg ahr vært der selv men

[Anonym bruker]

Mitt største problem i svangerskapet har vært dårlig nattesøvn. Og når man aldri er uthvilt blir man ganske sliten, og orker ikke så mye... Men en tur med hunden eller lignende bør man jo få til hvis man ikke har bekkenløsning.

[Anonym bruker]

Folk er jo forskjellige, og det tar på å vokse en baby, selv om man ikke har noen plager. Man har lite energi og overskudd noen ganger, og da kan de vanlige tingene være tunge. Ikke så lett å bøye seg, eller snu seg med en gedigen mage.

 

Man vet ikke hvordan det er før man er det selv, og det er jo ikke sikkert at akkurart du får gravid plager, eller er full av energi.

[Anonym bruker]

Nja, tror nok mange overdriver litt. Jeg hadde bekkenløsning, og jobbet redusert fra uke 28. Butikkjobb ( mye gåing og tunge løft) men jeg var i forholdsvis god form og jobbet til permisjonsstart. I slutten slet jeg med å gå korte strekninger som vanligvis tok et kvarter. Da tok de 30-40 minutter en vei å gå. Men alle er forskjellige da! Man er jo ikke syk. Tror kanskje noen utnytter graviditeten litt?

[Anonym bruker]

Det er vel forskjellig. Jeg har vært usigelig trøtt i begynnelsen av begge mine svangerskap. Jeg kunne være så trøtt at jeg ikke orket å skru på tven men bare lå og gråt av utmattelse. Så var plutselig trøttheten borte rundt 3 mnd og etter dette jobbet jeg 100 posent, trente og var i topp form.

[Anonym bruker]

Med nr 1 jobbet jeg normalt, og gjorde det jeg pleide i huset. Men jeg var sliten, så jeg sovnet noen ganger på sofaen i løpet av kvelden. (fikk jente da, vet ikke om det har mye å si)

Men da var det bare meg å mannen å ta hensyn til.

 

Med nr 2 var jeg en energibombe, Jeg jobbet og jobbet, og hadde tusenvis av prosjekter som skulle være ferdige før jeg fødte. Hadde nesten ikke tid til å føde fordi lekehytta til eldsta ikke var helt ferdig. Jeg satt på taket på den hytta og la shingel uken før jeg fødte. (da fikk jeg gutt).

 

Denne gangen er jeg helt pumpet....makter nesten ikke noe. Men jeg jobber, og gjør det i huset som jeg ellers pleier. Men jeg kjenner at jeg er mer sliten. Og er faktisk nødt til å ta en dupp for å henge med. Men nå har jeg ei stor jente på snart 5 år som er inne i mareritt periode, så hun våkner endel på nettene, og klarer ikke å sovne alene, fordi hun er redd.

Så har jeg en liten på snart 2 år som ikke er flink til å sove rundt ennå, dessuten så hoster han så ille for tiden, at det forstyrrer søvnen det også.

 

Det er så vanskelig å si, hvert menneske er forskjellig, og hvert svangerskap er forskjellig.....vi vet ikke hvor mye vi makter og tåler før vi er oppe i det.

Men jeg må innrømme jeg var kjepphøy og selvsikker første gang jeg var gravid. Man er da ikke syk, svarte jeg, graviditet er kun en tilstand.

Jeg kjenner på det nå, når energien svikter totalt.

[Anonym bruker]

De fleste får det vel relativt lett i sitt første svangerskap og kan da veldig fort falle i fellen og bli enda mer "svangerskap er ikke en sykdom, jeg var litt kvalm, men gikk da på jobb likevel"-holdning. Man har jo ingen andre å ta seg av da, kun jobben sin og seg selv. Med barn 2, 3 osv kan det fort bli mye tyngre. I tillegg er svangerskap ulike. Jeg hadde det veldig lett første gang, og i grunnen ikke så verst andre gang heller. 3. og 4. gang derimot slet jeg veldig, men da hadde jeg jo også flere små å ta meg av. De fleste blir trøttere og får mindre energi når de er gravide, og jeg mener det blir tatt altfor lite hensyn til dette i vårt samfunn. Når man bærer på et barn skal man ikke overdrive bare for å late som man er superkvinne. Man skal gjøre sitt beste, prøve å holde seg i aktivitet osv etter beste evne, men bør også få lov å si at nok er nok uten å bli uglesett av den grunn.

[Anonym bruker]

Jeg tror nok ikke at dere som ikke har hatt det ille under sv.skapet, skal uttale seg så høyt om oss andre. Jeg har flere ganger grått når folk har kommet med dette" Jamen, du er jo bare gravid, ikke syk!" Hva vet de om dét? Har de sett hvordan legene og jormødrene har vernet om meg som gull, for jeg har vært så dårlig, og vært innlagt på sykehus flere ganger?

Nå er det også få som vet at jeg har vært innlagt. Men de uttaler seg om meg, for jeg må jo være kjempelat!

Håper virkelig noen kan holde kjeft etterhvert, og finne ut at enkelte gravide faktisk blir syke i svangerskapet.

[Anonym bruker]

ALLE har bekkenløsning da, bare for å si det... ellers ville ikke barnet ha fått plass til å komme ut lol

men for noen er den prosessen smertefull, for andre er den "bare" bevegelseshemmende og for noen heldiggriser nesten ikke merkbar.

Selv var jeg den midterste kategorien og kunne ikke stege over en legokloss engang, kunne ikke dytte, ikke dra, ikke holde igjen, måtte gå med museskritt... men jeg hadde ikke vondt da...

Så blir man usiiiigelg trøøøøt..... Du klarer ofte rett og slett ikke holde deg våken, man bare sovner!!! Noen ganger sov jeg 14-16 timer i døgnet.

Man blir også ofte fryktelig svimmel, noe som er fryktlelig plagsomt innimellom,

Man får også streng beskjed om å ikke gjøre ting som føles ubehagelig; dvs gjør vondt, gjør en svimmel, uvel, gir hodepne osv. Det kan være skadelig for babyen på sikt....

 

Så selv om man ikke er SYK når man er gravid kan en del av oss ha ganske kompliserte plager alikevel.

NOEN få heldige slipper unna mesteparten.. skulle ønske jeg hadde vært en av dem

Men på tross av disse tingene var jeg i jobb (Fjøsavløser) til jeg var i 8 mnd med begge to. jeg kunne gjøre masse grovarbeid som å løfte osv, men jeg klarte ikke støvsuge... tuller ikke!

 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det jo noen som må ta det personlig når det ikke var rettet til dem i det hele tatt.. Ano 13:52 hvis du ser det jeg skriver, så snakker jeg om de som ikke er syke, ikke innlagt, ikke bekkenplager, ingenting (og jeg vet det, er i slekt med tre av de aktuelle jeg vet om). Når man ikke orker å gjøre noe i hjemmet siste fire månedene av graviditeten, ikke har jobbet siden måned 4 osv osv.. Syns det høres litt spesielt ut jeg da..

 

Men jeg skriver også at jeg skjønner jeg ikke kan si så mye siden jegi kke har vært gravid selv, men jeg lurer nå en gang på hva andre her syns er greit..