Føler at dattera vår er blitt helt vill etter at ho har begynnt i bhg .... :(

[....mammatilto... :)))]

Vi bytta bhg da ho var litt over ett år pga avstand, hadde jeg vist at det skulle bli slik så hvet jeg ikke om vi hadde gjort det. Men de gangene vi leverer og henter så løper barna rundt og roper og hyler akkuratt så mye de orker, ingen av de voksne sier noen ting. En gutt beit dattera mi i armen men ingen av de voksne reagerte selv om de så det.

 

Synest liksom at det er fri barneoppdragelse der, og det er feil. Hjemme er ho blitt et monster - sitter her og tårene min bare renner. Hvor har det blitt av den snille gode jenta mi <3

Ho er 2år og 4mnd. Hjemme blir det veldig mye nei og kjefting på ho synest jeg, også snakker ho ikke veldig mye så tror ho blir fort frustrert ...snufs. Men vi er under pp-tjenesten på venteliste.

[Dronningen!]

At de løper og hyler inne ville jeg ha satt et spørsmålstegn ved for det er jo ikke sundt i lengden.

 

Var du der da barnet ditt ble bitt? I så fall ville jeg ha grepet inn selv og reagert overfor barn og så de voksne.

 

Det er ikke unormalt i den alderen at barn blir litt trollete men om det går utover freden ville jeg ha tatt det opp med avd.led.

 

Men hva er grunnen til at ditt barn står på liste hos ppt? Har det sammenheng med oppførsel...

[solfrøken-♂♂♂]

Be om møte med ped.leder i bhg og si det du har opplevd og si at du ikke vil ha det slik!!! De skal høre på deg og du har all rett til å klage om du ikke er fornøyd!

 

Det skal jo ikke være slik at barna løper rundt og roper uten at voksne tar tak! Jeg er ikke redd for ¨"kjefte" på ungene selv om det er foreldre i garderoben som kan se og eller høre meg! Trenger de tilsnakk så trenger de det der og da!!!

 

Og i norske bhg skal det da ikke være fri barneoppdragelse!!!!

[Gjest]

Du er sliten nå. Det hjelper alltid med ei god natts søvn.

 

Når jeg leser innlegget ditt blir jeg litt oppgitt over dagens samfunn. MÅ hun gå i barnehagen? Du skal snart ha permisjon igjen?

 

Du kan jo ta ansvar selv. Lekekamerater finnes utenfor barnehagen også.

 

Skal stat og kommune alltid ordne opp? Har du fått ungen til en gang, så greier du å snu det selv. Kutt ut kjeftinga, finn noen teknikker for å få et positivt samspill med ungen, og kom dere ut. To ganger om dagen. Ha det gøy sammen.

[ALIICE]

Signerer Alienbud på denne! Mange gode innspill!

[....mammatilto... :)))]

Var bhg som begynnte med at hun pratet så lite og var bekymret, så de ville ta en sats test på henne da hun var 2år. Hun strøyk og hadde bare 2rette av 10. Hun babler mye og snakker ikke mye forhold til mange andre barn. Synest at dette er et veldig følsomt tema og gråter en del for er redd for at hun aldri skal begynne og prate, noe jeg vet bare er tull. Men føler at bhg stresser opp. SVT (spesial pedagogisk veildenings tjeneste) har også kommet inn og snakket med meg og mannen min. Føler at det er noe feil med henne nesten hele tiden -at de må ha noe på klage på, men at de ikke mener det vondt men jeg tolker det slik da dette er blitt så sårt for meg. Men jeg er jo veldig glad for at vi får hjelp. Nå forlanger de at vi skal ta en hørselstest for og se om det kan være grunnen til at hun ikke prater, jeg vet at det ikke feiler henne noe. Men har bestilt time. Er gravid 4mnd pluss veldig sliten av dette også .....

[....mammatilto... :)))]

Ja jeg vil ha ungen min i bhg - viktig og lære og sosialisere seg. Tar ansvar også jeg. Hadde jeg ikke brydd meg så hadde jeg gitt f... i alt noe jeg ikke gjør. Og hvem har sagt at jeg kjefter ???

[Dronningen!]

Jeg skjønner at du er fortvilet (og tar lett til tårene kanskje?) men dette kan snu seg ekstremt fort.

 

Jenta mi hadde ett utrolig dårlig språk i den alderen og bet/slo andre barn pga det. På 2-3 årskontrollen ble hørselen sjekket og der var det potte tett i det ene og litt reaksjon på det andre.

Etter innlegging av dren kom språket i rekordfart og hennes væremåte ble helt anderledes. Gled deg om det er det som er problemet...

 

Iom at hun har ett dårlig språk ville anbefalt/presset avdelingen til å holde lyden på ett normalt nivå. Kanskje hun blir stresset pga støyen?

 

Og du.... fortell at du synes dette er tungt og at du trenger noe positivt på disse møtene også.... du trenger det!

[mamman til to gutter]

Det er faktisk ikke alle steder det er lekekamerater uten om barnehagen. Her i området vet jeg ikke om noen barn over 1-2år som er hjemme. Jeg gikk i åpen barnehage med sønnen min når jeg var hjemme i permisjon og der var det noen få barn på 2-2,5år som alle hadde yngre søsken som moren var i permisjon med, når morens permisjon var over, så skulle alle inn i barnehage. Jeg tror det var en gutt som var eldre der og han lekte sjeldent med noen av de andre og var litt utenfor fordi han var så mye eldre enn de andre.

 

Dessuten er det gjerne sånn at man skal ut i jobb igjen etter en permisjon og da kan det være vanskelig å få barnehageplass igjen hvis man har sagt den opp mens man er hjemme. Og at HI skal ut i permisjon om nesten 1/2år, hjelper henne ikke nå.

 

Er det forresten riktig å bare ta ut sitt barn av barnehagen fordi den ikke fungerer bra? Bør man ikke heller jobbe for at barnehagen skal være et bedre sted for alle?

 

Så til HI: At et barn på 2år ikke prater mye er helt normalt. Sønnen min snakket heller ikke mye forstålig da, det var mest babling. Nå er han 2år og 8mnd og babler noe fortsatt, spesielt når han blir ivrig, men det blir mer og mer forståelig. Ingen, verken helsestasjon eller barnehagen, har reagert på at han prater lite. Alle har sagt at det er helt normalt og at så lenge han skjønner det meste av det som blir sagt til han, så er det viktigst. Likevel ville jeg tatt i mot den hjelpen du blir tilbydt, hvis det viser seg at det er noe galt med hørselen, så er det bedre å oppdage det nå enn når hun blir eldre.

 

Og hvis jeg visste at mitt barn ble bitt uten at det ble sagt noen ting fra de ansatte, så ville jeg gitt dem beskjed om at det må de jobbe med for å unngå. De hadde problemer med at noen av barna slo og beit mye i vår barnehage også, men de tok det veldig alvorlig og nå er alle (nesten) bare snille med hverandre. Hvis noen slår seg eller blir lei seg av andre grunner, så kommer det alltid bort noen andre barn og gir dem en klem eller stryker dem på hodet. Veldig koselig syns jeg.

[....mammatilto... :)))]

nesten så jeg håper at de finner noe på ørene Godt og høre om andre i samme situasjon :-)

Takk for fint svar :-))

[Dronningen!]

Bare hyggelig!

 

Tenk deg selv hvor slitsomt det er å være i et rom med mye skrik og skrål hvor du bare hører en ullen smørje av alt? Jeg skjønner i hvertfall frustrasjonen...

 

Lykke til

 

(Hadde vært fint om du holdt meg oppdatert - ørebarn er litt spennende iom at jeg har en selv:o))