Dere som har hatt depresjoner/katastrofetanker....

[Anonym bruker]

Hvordan kom dere ut av tankemønsteret? Har gått til psykolog mange ganger, men føler ikke at det hjelper. Noen som kan fortelle meg at det er håp? Og hvordan de fikk det til? Er åpen for alt!

[Anonym bruker]

Hva betyr mange ganger? Hva forbinder du med mange ganger hos psykologen?

Jeg har hatt psykolog i tre år, tok to år før jeg fikk det bedre. Pluss en rett diagnose med rett medisin.

[Anonym bruker]

Jeg fikk mitt "gjennombrudd" da jeg endelig fikk

gå til privat psykolog, og fikk roen over meg. Dps ble for korttidsrettet for meg, særlig fordi flere av psykologene jeg var innom begynte første time med å fortelle at man kunne gå hos dps kun i 6 mnd.

Første time hos privat psykolog fikk jeg beskjed om

at jeg kunne bruke så lang tid jeg ville, samtidig hadde jeg en intens oppstart med 2 avtaler pr uke. Senket skuldrene og klarte å starte på veien mot å bli frisk.

 

Var medisinert en periode. Først på feil medikament, som

nesten fikk meg til å ta livet av meg. Deretter fikk jeg en mer riktig medisin. Den hjalp meg gjennom hverdagen, flatet ut toppene og bunnene. Kjente etterhvert, da jeg taklet hverdagen bedre, at jeg ble litt "nummen" av disse tablettene. Startet da med regulert nedtrapping, samtidig som jeg jobbet mer med meg selv og tankene mine.

 

Føler jeg har lagt denne perioden av livet bak meg, men jeg jobber fortsatt med å overkomme tanker og følelser i hverdagen. Prøver å analysere hvilke tanker jeg har i de ulike situasjonene og hvorfor de kommer. Og prøver samtidig å finne alternative reaksjoner.

 

Vet ikke helt om jeg svarte på spørsmålet ditt, men dette var i hvertfall min opplevelse.

 

Ønsker deg masse lykke til. Unner ingen å

slite psykisk! Dette klarer du å løse!!!

[Anonym bruker]

Det er viktig å finne en psykolog som prakktiserer Kognitiv terapi.

[Anonym bruker]

Har gått både til kognitiv behandlig, og vanlig psykolog i snart 7 år. Ikke regelmessig, men i de verste periodene. Lurer derfor på hvordan man rett og slett tenker når man skal tenke seg ut av en katastrofetanke/depresjon. Takk til dere som har tatt dere tid til å svare, og setter pris på fler svar.

[Anonym bruker]

Kognitiv terapi er ikke alltid det rette i forhold til katastrofetanker. Det lar seg ikke gjøre å utsette seg for alt man har katastrofetanker om.

[Anonym bruker]

Ikke alltid det er mulig å tenke seg ut av katastrofetanker/depresjon, fordi det kan ha med hjernekjemi å gjøre. Jeg fikk f.eks en periode med sterk panikkangst etter at jeg begynte på p-piller med høyt østrogennivå, og katastrofetankene fulgte med dette. Forsvant helt da jeg kuttet pillene.

I USA har de egne klinikker for hormonrelatert depresjon og angst, der har de kommet lengre på området.

Har du fått sjekket alt det fysiske?

[Anonym bruker]

Du trenger ikke nødvendigvis å utsette deg for det du frykter på en fysisk måte. Kognitiv terapi går også på å mentalt gjennomgå ulike scenarier.

[Anonym bruker]

Dette er veldig intressant 20:43. For mine depresjoner kommer sterkere i eggløsningsperiodene og i menstruasjons perioden...Kan dette ha noe med hormonrelatert depresjon å gjøre? Og hva kan man gjøre med det?

 

Har ikke sjekket det fysiske annet enn utelukket kreft for 2 mnd siden.

 

Har du noen råd? Hva skal jeg sjekke av det fysiske? Og hvordan fant du ut at det var dine p-piller? (Jeg går ikke på p-piller eller noe annet, men gikk på p-sprøyte i 3 år som ung og hadde noen voldsomme bivirkninger av det)

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mange som lider av dette?

[Anonym bruker]

dytter denne

[Bunnies by night]

For meg hjalp det ikke med psykolog. Det eneste som hjalp var å ta litt tak i livet mitt. Jeg er helt avhengig av rutine og at jeg føler at jeg har kontroll på alle deler av livet mitt. Som en god nummer to gjelder det å fylle dagene med positive ting... positive tanker og positive mennesker. Katastrofetankene må avbrytes av tanker som er gode - helst noe jeg kan glede meg til eller noe som umiddelbart tar fokuset mitt.

 

Har jeg det bra og ting er på plass - så har jeg heller ikke katastrofetanker. Nå er jeg i en periode der det er fantastisk mye stress med masteroppgaven - rett før innlevering - og jeg føler jeg ikke har kontroll. Da kommer katastrofetankene(ikke angående oppgaven - men for eksempel dødsangst)... men siden jeg kjenner igjen mitt eget tankemønster - så stopper jeg dem... kan ikke helt forklare hvordan - men jeg tar de før de setter seg i hodet - bryter dem ned - fokuserer på noe annet - og borte er de

 

Jeg tror det gjelder å gå litt i dybden av seg selv... kjenne igjen tegnene... teste ut hvordan man kan bryte sitt eget tankemønster.

 

Det er absolutt håp, du må bare jobbe litt med deg selv:) Jeg er ikke plaget mer, og jeg var utrolig plaget med angstanfall og katastrofetanker for 10 år tilbake - tok meg et par år å få tak på dem - men når jeg først fikk det - så har jeg klart å eliminere dem bort.

 

Men det er spennende å se hvordan hjernen fungerer... for eksempel nå som jeg er i en stresset situasjon... at jeg kjenner hvordan slike tanker begynner å hope seg opp - etter å ikke ha hatt snev til det på flere år og hvordan jeg kan bryte dem ned igjen.

 

Lykke til HI - det er håp:)

 

 

[Anonym bruker]

www.spørpsykologen.no..

[Tante Blås Squaw]

Kognitiv terapi )

[Anonym bruker]

hei HI

 

gikk selv til 4 forskjelige psykologer, ca 2 år hos første og 1/2 år hos de andre.. psykolog var ikke til hjelp fpr meg...

 

startet å se meg om etter andre løsninger.. prøvde en god del, men lite funksjon av det...

til slutt snudde jeg meg til "ny motoriken".. startet i samtale time hos ei dame som drev med healing, akupungtur, aroma masjase ol.. hun fikk meg til å få en helt ny indere kontakt med meg selv.. har nå gått hos henne i 8 månder, 1 gang i uken i starten, nå er det 1 gang annen hver uke.. for meg har dette vært det store gjennombruddet!

[Anonym bruker]

Er mange år siden jeg slet med dette nå, men jeg la meg inn på frivillig basis på et psykiatrisk behandlingssenter. Jeg gikk 2 år til psykolog i forkant av dette, men det var først når jeg kom på dette stedet at jeg fikk roen og kontuiteten til å jobbe ordentlig med det!

Jeg var der 3 mnd og har ikke slitt med katastrofe- eller tvangstanker etter dette. Litt lettere depresjoner har jeg hatt, men lært meg heldigvis å kjenne igjen tegnene, samt å jobbe med det da det kom.

Absolutt å anbefale!