når tenåringer får småsøsken.

[Anonym bruker]

Nen her som kan dele sin erfaring med meg?

Jeg er 40 og samboer 45.Vi har begge barn fra tidligere ekteskap som nå er tenåringer.Om vi skal ha barn sammen, må det bli nå.

VI er vel litt ambivalente begge to. Spesielt med tanke på hvordan de som blir storesøsken vil reagere.

 

Blir veldig glad for svar, uansett om du vil dele god eller "dårlig" erfaring.

[Anonym bruker]

Hei.

Har ei lita tulle som blir 2 år på mai og har termin nå 1 april. Jeg var 17 uker på vei når de fikk beskjed at jeg var gravid. Tiden går så sakte hvis de får vite det for tidlig, så vi ventet til det lengste. Da var de store barna 10 1/2 og 13 1/2 år gamle. Hun minste ble sint de første 2-3 timene og hun største ble hoppende glad. Hun minste ble sint fordi hun fortsatt hadde ett ønske om at jeg skulle bli sammens med faren deres igjen. Denne gangen ventet vi også til rundt uke 17 og fikk reaksjon som forventet. Litt negativt fra hun på snart 13 og hoppende glad hun på snart 16. Hun på snart 13 her, synes det er veldig stas når lillesøster er blitt så glad i henne og roper og koser med henne, så det skal nok gå bra denne gangen også.

Lykke til.

[husfred66]

heia!

Forstår din bekymring, men tro du meg, de kommer til å ELSKE den lille mer enn du trodde var mulig. J en alder av 41 kom endelig nr 2. Hadde selv de samme tanker da jeg gikk gravid,eldste jente var da 12 år.

Det eneste hun ikke likte var at "slikt det blir barn av gjør ikke mor" så de første ukene syntes hun det var flaut å ta med venninner hjem, mest i frykt for hva de syntes. Den gleden disse store jentene viste da tulla var født, ble rimelig overveldende, og passepiker var verdens smaleste sak. De første ukene etter fødselen trengte jeg endel hjelp, mest fordi jeg mistet så mye blod under fødselen og ammingen gikk døgnet rundt. Min eldste, (dvs har kun disse to) hjalp til,og spesielt ut på tur var toppers, men det som skulle være 1-2 timer, ble fort 3-4, Hvorfor? Så utrolig kjekt å vise frem babyen til venninner og venner, og så utrolig stolt søster.

Ta det med ro, disse tenåringene kommer sikkert til å digge babyen fullstendig, dessuten er de for store til å utvise sjalusi derimot hengivenhet. Lykke til og hiv dere rundt i køya!!

[Ibenkreps]

Jeg fortalte i dag sønnene mine på 18 og 12 at de skal få en søster eller bror til sommeren. Jeg er nå 4 md. på vei og har vært veldig nervøs for å fortelle det. Heldigvis ble de kjempe glade og 12 åringen jublet over at han skal bli storebror. De blir 13 og 19 når babyen kommer. Min nye mann har ikke egne barn fra før.

[Anonym bruker]

Mine stebarn på 12 og 14 ble kjempeglade da vi fortalte at de skulle få en lillsøster, men det gjenstår å se hva de syns når hun kommer i april. Tror det skal bli veldig bra!

[nr5imagen]

Tror ikke du trenger å bekymre deg, jeg vil tro at storesøsken kommer til å elske den lille. Det er ihvertfall min erfaring, 3 gutter hvor den eldste er 18 var helt på tuppa da mamma kom hjem med lillesøsteren for over 2 år siden. Nå er nr 5 på vei og guttene gleder seg veldig igjen. Det er en utolig gave å se hvor glade alle sammen er i hverandre og hvordan de store passer på den minste. Det er en ressurs å ha store storesøsken, de hjelper til med å leke med den minste, være barnepike innimellom etc.. Lykke til

[Anonym bruker]

Det virker som de fleste har erfart at tenåringer blir stolte og glade når de får småsøsken.Litt motstand og kanskje litt sjokk først, men så går det seg til. Har vel selv tenkt at det nok blir sånn. Men frykter et "da flytter jeg til mamma/pappa" scenario. Poden min har i klartekst uttrykt at hun ikke ønsker søsken. Hun er enebarn og hadde kanskje trengt det mest:)

Nå er det klart at denne avgjørelsen overlater vi ikke til tenåringsbarna våre. Men vi vil jo at den nye familien skal fungere. Takk for svar alle sammen. Går inn i "tenkeboksen" igjen.

Hører gjerne fra flere av dere. Noen som har opplevd skikkelig bråk rundt dette? Med ekser og mine og dine. Hvordan løste dere det eventuelt?

 

HI

[Anonym bruker]

Hei.

Hun på 11 1/2 år ble sint og skulle flytte til pappan sin når hun fikk beskjeden, men når hun fikk noen timer på seg så gikk det forsåvit greit. Nå er lillesøster 22 mnd og hun er så glad i henne. Koser, passer på og alt er bare greit. Hun tenker veldig over at det må gå bra denne gangen også, for jeg har vært mye syk denne gangen. Hun sa at hun kom til å være mere hos pappan sin, men det vil vise seg å se. Har vært mye bånn i bøtta her, men det har ordnet seg til syvende og sist :-) Lykke til.