Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #26 Skrevet 21. februar 2010 Drittkjerringer noen av dere altså,så stygge med noen som allerede er i en sårbar situasjon............Skam dere!!!
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #27 Skrevet 21. februar 2010 Ta over livet ditt. Dette er ditt liv, ditt ansvar og dine leveregler. Bare du må leve med dine valg for resten av ditt liv. Hvilket valg greier du å leve resten av ditt liv med? Still deg dette spørsmålet mange ganger. Ønsker deg lykke til. Skulle så gjerne gitt deg en lang og god klem akkurat nå, og hjulpet deg gjennom situasjonen din. Jeg har vært i dine sko selv, og valgte å beholde barnet mitt, men ble gift med far til barnet. Og det er det beste valget jeg har tatt i mitt liv, selv om det så ut som en katastrofe når jeg oppdaget at jeg var gravid.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #28 Skrevet 21. februar 2010 Jeg er enig i at moren din, HI kunne ha brukt en litt mildere tone når hun ber deg ta abort. Og han du dater, han vil at du skal ta abort også. Og det skjønner jeg. Men hvor mye støtter han deg? Hvor mye er han der for deg under denne vanskelige perioden? Høres ut som du trenger en å prate med, og en psykolog er ikke dumt.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #29 Skrevet 21. februar 2010 Hun trenger ikke psykolog. Hun trenger en ekte venn akkurat nå.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #30 Skrevet 21. februar 2010 Herregud så mange drittfolk som svarer her inne! Blir helt forferdet.. Det er skikkelig dårlig gjort av moren din og behandle deg sånn. Hadde min mor gjort det - (noe hun aldri hadde kommet på å gjort), hadde jeg blitt så utrolig såra og skuffa, og jeg vet ikke om jeg hadde klart å tilgi henne heller.. Jeg har ingen gode råd å komme med.. Ville bare ønske deg lykke til Og dessuten ville jeg si til alle heksene her inne, at man sparker ikke folk som ligger nede..
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #31 Skrevet 21. februar 2010 Jaha, en ekte venn ja. Lurer på hvor dem er?
*Barky* Skrevet 21. februar 2010 #32 Skrevet 21. februar 2010 Hei! Har du ikke noen du kan stole på og som du kan prate med? Hva med søsteren din? En god kollega? Skjønner dette er tungt, men få en time hos legen din og forklar situasjonen. Kanskje han/hun har gode råd og komme med. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #33 Skrevet 21. februar 2010 Har ikke alle sammen EN ekte venn i livet? Minst EN? Se deg rundt. Hun eller han kan være nærmere enn du tror.
☆☆Himmel full av stjerner☆☆ Skrevet 21. februar 2010 #34 Skrevet 21. februar 2010 http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #35 Skrevet 21. februar 2010 Nei, ikke alle har en ekte venn i livet. Dessuten, hadde HI hatt en ekte venn å prate med, hadde hun sikkert ikke vært så nedfor som hun er nå.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #36 Skrevet 21. februar 2010 Mange er nedfor innimellom, selv med ekte venner. Mange tør ikke snakke med vennene sine om ting som sårer. Jeg er sikker på at HI har ei venninne som støtter henne, og som er der for henne akkurat nå, hvis hun bare strekker ut armen. HI, jeg håper du får all den hjelp og støtte du fortjener og trenger nå. Ønsker deg lykke til og håper du ser lyset i enden av den mørke tunnellen din snart. Ikke la deg knekke av din mor. Hun er ikke den som skal ta valgene for deg.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #37 Skrevet 21. februar 2010 Du ønsker dette barnet, ikke sant? Klarer du å følge opp 3 unger? Klarer du det økonomisk? Hvis du kan svare ja på alle spørsmålene, skal du drite i omverden, og gjøre det som er rett for deg. Å ta abort når du egentlig ikke vil, kan gi store psykiske konsekvenser. Selv satte jeg meg selv i "uløkka" så det sang med førstemann, og resite bort på abortklinikken og alt. Den dag i dag hoder angsten på å ta meg bare at jeg tenker på det! Det er sjelden noen angrer på at de har fått et barn, men mange som angrer på abort. Men velger du abort, så for all del - legg det bak deg, konsentrer deg om de barna du har. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #38 Skrevet 21. februar 2010 Har desverre ingen jeg stoler på så mye at jeg kan snakke med de om det. Daten min sier han skal stille opp, jeg vil reise dit å ta abort, så jeg har noen rundt meg, men da må jeg være hos han og om det er greit vet jeg ikke. Han har ikke mulighet til å komme hit, så jeg må mest sannsynlig klare det her helt alene. Til deg som spurte etter faren til de jeg har.. Joda, han er i nærheten, men dama hans tar så mye tid og da har han ikke tid til å ta seg av sine unger mer enn han "må". Har spurt han før når jeg har vært syk, men han kan aldri, og dette her får han ikke vite noe om. Jeg kommer nok ikke til å klare å ha et godt forhold til min mor igjen, desverre. Hun sa nok bare sin mening, men kunne sagt det på en annen måte. Kjeft er det aller aller siste jeg trenger nå. Jeg gråter i det ene øyeblikket, og ler i det andre, så det er veldig opp og ned. Jeg ser selv at et barn til nå er ikke det beste, men sånn var det ikke i går. da var jeg fast bestemt på at dette skulle jeg klare. Men nå som jeg har fått tenkt og tenkt, så kommer jeg stadig frem til at det kommer ikke til å gå. Jeg kan ikke klare å ta meg av tre barn. Jeg skal flytte til sommeren, gå på skole til høsten, ta meg av de to jeg har. Det går bare ikke. Men mamma kunne ha tatt det på en annen måte. Ho har 5 barn selv med 3 forskjellige, og har hatt noen aborter selv, så akkurat det her burde ho vite at ikke er lett. HI
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #39 Skrevet 21. februar 2010 Huff, tenk at han tvinger deg til abort. For en "date". Ikke mye å samle på. Men lykke til. Dette er ditt valg, og noe du skal leve med resten av livet. Du kan ikke skylde på andre, eller at han eller din mor tvang deg til dette. Har på følelsen at han slår opp med deg etterpå, fra det du sier lengre oppe i innlegget ditt. Han er nok redd for at du skal bli gravid flere ganger.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #40 Skrevet 21. februar 2010 Har også på følelsen av at ting skjærer seg etterpå, både der og her hjemme med mamma. En avkappa hånd lar seg ikke sy på igjen uten skader. HI
*Barky* Skrevet 21. februar 2010 #41 Skrevet 21. februar 2010 Ring Amathea, ring legen din. Dette går nok bra. Det viktigste er at du finner ut hva som er best for deg og dine barn. Jeg har full forståelse for at dette er vanskelig, det løser seg nok. Når du har vært nede, kan det bare gå en vei etterpå... Klem til deg.
☆☆Himmel full av stjerner☆☆ Skrevet 21. februar 2010 #42 Skrevet 21. februar 2010 Moren din kommer ikke til å snu ryggen til deg. Få mødre gjør det. Og hvis hun gjør det etter noe sånt, er hun virkelig verdt å ha i livet ditt?
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #43 Skrevet 21. februar 2010 Tipper moren din syns du er rimelig ufornuftig! Det nytter ikke å løpe hjem til mamma og forvente at hun alltid skal stille opp, vet du! Du bil bli alenemor til 3 barn som skal opp og frem her i livet. Det er økonomisk belastende og det er tøft å stå med hele oppdragelsen alene. I tillegg sier du at du ikke har noen rundt deg som kan hjelpe til.... Hva har du fått hjelp til før av henne da? For alt det jeg vet så kan det hende at hun har hjulpet deg mer enn nok til nå og ble fortvilet over at du ble gravid i den situasjonen du er i.... Hun har erfaring fra området og vet at det ikke er lett, derfor kommer hun med et konkret råd som jeg må si meg enig i at kanskje er det beste her. Hadde den daten din stillt opp og ting hadde fungert der, ville kanskje ting vært annerledes?
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #44 Skrevet 21. februar 2010 Moren hennes har jo tatt abort selv. Så hun trenger ikke kaste stein i sitt lille glasshus på sin egen datter! Dette irriterer meg. HI, gjør for all del det DU ønsker. Ikke det fyren du er gravid med vil, eller det de rundt deg overtaler deg til. Du bærer på en lillesøster eller lillebror til barna dine i magen, og hvis du ønsker å beholde gjør du det. Hvis du ikke vil beholde, tar du abort. Men dette er ditt valg.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #45 Skrevet 21. februar 2010 Siden du bare griner og griner, tror jeg du egentlig ønsker å beholde. Vær sterk! Kontakt amathea. Ring dem nå.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #46 Skrevet 21. februar 2010 Jeg reagert likt som deg, og var veldig nede en stund. Avgjørelsen falt på abort da det var det beste for meg, angrer ikke på valget.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #47 Skrevet 21. februar 2010 Ikke enig... En skal ikke beholde for en hver pris. Tenk på barna du har fra før..
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #48 Skrevet 21. februar 2010 Jeg synes det høres ut som om du vil beholde? Hva vil kjæresten din, støtter han deg uansett?
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2010 #49 Skrevet 21. februar 2010 Herregud, jeg er helt rystet over mangelen på empati fra dib-hønsene!!! De første svarene i denne tråden avr jo bare helt på trynet, alle som en. Har bedret seg utover tråden riktig nok, men jeg bare måper når jeg ser slik respons på et innlegg fra noen som er fortvilet og søker litt forståelse fra noen hun ikke trenger avsløre identiteten sin for. Rystende, rett og slett!! Men- HI- jeg svarte deg på innlegget ditt i går. Som jeg sa da, synes jeg det er helt underlig atferd moren din utviser og hadde selv foreldre som sa de ville støtte meg uansett da jeg ble gravid. en forskjellen er vel at du alt er mor til to, og skilt. jeg hadde ingen fra før. Men de ville uansett ikke slått hånda av meg, det vet jeg. tror egentlig moren din VET litt om hvilken smerte det er å ta abort, siden hun har denne erfaringen, OG hvor tungt det er å være mor til 3. Jeg tror faktisk at hun innerst inne bare vil ditt beste- ville formidle at det ikke er et alternativ for deg å oppdra 3 barn (kanskje) alene. Hun har nok kjent på kroppen hvor hardt alt dette er. Og kanskje prøver hun å holde seg hard fordi det kanskje er et sårt tema for henne. Mange i hennes generasjon synes vel slikt er litt klamt å prate om. Men- skjønner du er såret og skuffet over henne!! har tenkt på min egen abort. Syntes jeg har klart å leve fint med den. men har også tenkt at det ville vært et myyye tyngre valg å ta om jeg alt hadde barn fra før, og vet hva alt dette innebærer.. Så jeg skjønner det er veldig sårt. Men, enten- ta det opp med henne, si klart i fra at du er skuffet over henens reaksjon, siden dere er så nære. Og snakk med din søster, du må jo ha noen å støtte deg til.. lykke til, og ignorer de tomhjernede svarene lenger opp. Det er dessverre ikke alle som har fått utdelt like mye fintfølelse og forståelse..
1mor3barn&1000ideer Skrevet 21. februar 2010 #50 Skrevet 21. februar 2010 Vet du hva? Du klarer helt fint å ha tre barn alene! Det er du som bestemmer hva du vil gjøre, og du vet selv hva magefølelsen din sier. Om din mor og kjæreste presser deg til å ta abort, da burde du revurdere forholdet ditt til dem! De burde støtte deg uansett hva slags valg du tar! Jeg er alene med tre små, går på skole (min 2 utdannelse) og jeg sitter igjen med et stort lån på hus og bil. Jeg har ingen avlastning fra BF, da han bor utenlands, og gjør alt selv. Og det går veldig bra med oss!!! Ta et valg du kan leve med, men at du klarer det er jeg ikke i tvil om!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå