Bare meg som synes det er et mysterium at ammingen ikke fungerer?

[snillemamma1]

Jeg har nå barn nummer 2 som er 10 uker. Med nummer 1 fikk jeg en litt tøff start fordi han var syk etter fødselen og vi kom litt dårlig ut mht ammingen. Ammet en del, men han var mye "kranglete" ved brystet. Dette ble bare verre og verre så jeg måtte supplere mer og mer med flaske/mme fordi jeg antagelig ikke klarte å holde oppe tilstrekkelig produksjon. Fra han var 4 mnd gikk vi over til mme 100%. Nå har det samme skjedd med nummer 2. Allerede fra starten vegret hun seg mot det ene brystet. Dette rettet seg ikke og etter 8 uker ga jeg opp og valgte å amme fra kun ett bryst. (Har sjekket nakke etc med manuelletarpeut). Nå begynner hun å vegre seg mot det brystet mer og mer og produksjonen synker nok fordi jeg må supplere med mme etter amming mange ganger (eller gi henne kun mme dersom hun nekter fullstendig å bli ammet). Klarer ikke å øke melkemengden heller når hun er såpass lite glad i ammingen til tider. Pumping fungerer dårlig. det kommer så lite ut. Satser på delamming fremover så lenge det går. Mange ville sikkert si at jeg ikke skulle begynt å gi flaske i tillegg til brystet, men jeg syntes det var bedre enn at hun skulle ligge å være urolig og skrike av sult. For meg er det et fullstendig mysterium hvorfor jeg opplever dette nå for andre gang....og jeg må innrømme at det føles litt trist akkurat nå... Flere enn meg som ikke helt har forstått hvorfor de har fått ammeproblemer?

[Gjest]

Det skal tydeligvis ikke være så enkelt å amme! Jeg har bestemt meg for å slutte å amme og bare gi flaske nå.. Vemodig er det, men tror det er bedre for både mor og barn! Min lille hadde problemer helt fra hun ble født og fikk ikke til å koble seg til brystet. Vi forsøkte og forsøkte, men det ble ingenting av det... Brystskjold ble redningen og hun begynte å ta pupp! Etter noen uker begynte avvenningen av skjoldet, og da hun var 6 uker tok hun brystet uten hjelpemidler. Jeg var overlykkelig og kjempefornøyd med endelig å ha fått det til! Ammingen gikk så og si smertefritt i tre uker, før hun plutselig begynte å hylgrine når jeg skulle amme henne! Noen ganger kastet hun seg over brystet, andre ganger nektet hun. Hun måtte vært sulten også, da hun slukte melken hun fikk på flasken.. Pga denne nekten, forkjølelse og blanding av både pupp/smokk og flaske, ble hun sugeforvirret og enda vanskeligere å ha med å gjøre! Derfor måtte jeg ta et valg, og da ble valget igrunnen ganske enkelt.. Jeg valgte flaske fordi jeg da har kontroll over hvor mye hun får i seg og jeg slipper at hvert eneste måltid er en kamp!

Så ja, jeg har litt problemer med å skjønne hvorfor ammingen plutselig ikke fungerer etter at man har fått det til ganske bra i flere uker!

[Cajsa]

Kjenner meg igjen. Slet med nummer 1 og sliter nå med nummer 2. Løsningen for oss har vært å kombinere pupp og flaske. Gikk lenge med nummer 1, men er usikker på hvor lenge det går med nummer 2. Er avhengig av elektrisk pumpe for å holde produksjonen i gang. Syntocinon spray er også hyppig brukt. Jeg er iferd med å avslutte en kur med Afipran, og anbefaler deg å prøve dersom du ikke allerede har gjort det.

Jeg tror ammeproblemene mine skyldes at jeg ikke er skapt til å fullamme. Har aldri hatt nok melk, og nå er det bare akupunktur og voodoo jeg ikke har forsøkt :-) Kanskje jeg er en av de få som er født med for få melkekjertler, Min mor hadde samme problemet med sine to barn.

 

Selv om jeg og min søster ble delvis flasket opp og mine to døtre også blir det, så har vi alle vært friske og sunne. Jeg tror morsmelk har god virkning, men jeg tror ikke det eneste saliggjørende er fullamming. Klarer vi å få ut litt morsmelk de første 6 månedene så er jeg godt fornøyd med det.

 

Husker da førstemann gikk over til fast føde og jeg plutselig innså at ammingen er en forbigående fase. Hvilken lettelse!

 

Nå vet jeg at dette kommer til å vare bare et par måneder, og så er det etterhvert over på grøt, fiskeboller og "vanlig mat".

 

Går derfor til pumpene med friskt mot!

 

 

 

 

[snillemamma1]

Godt å høre flere lignende historier som min egen. Jeg har tenkt til å kompinere amming og mme så lenge det fungerer. Skulle jo egentlig tro det var unødvendig at jeg pumpet så lenge jeg ammer litt... Vi får se hva som skjer. Uansett er jeg ganske fornøyd etter å ha diskutert dette med legen min som mente jeg absolutt IKKE skulle stresse med ammingen. Har mente at ammingens fordeler nok blir noe opphauset og at det ikke er noe man skal ta veldig tungt om ikke går. :-) Han er ganske ung og oppdatert, så jeg syntes det var deilig å få litt "trøst" fra ham. Vi tar det med oss. I tillegg har du jo helt rett i at dette er en ganske kort og forbigående fase. Om en stund er ikke amming eller ikke amming noe vi ofrer så mange tanker lenger. :-)

[Merikka]

Hadde en tung og hard fødsel som resulterte i at bekkenbena gled fra hverandre. Jeg hadde så sterke smerter at jeg ikke klarte å gå(satt i rullestol).

 

Brukte SÅ mye energi på å få det til!

Og nå snakker vi om den bragden det var for meg å i det hele tatt klare å komme opp av senga for å amme:/. Fikk god hjelp av samboeren til å sterilisere pumper og alt annet utstyr. Holdt på i 3 mnd. Besatt - gal.

 

Jeg var nok i "ammetåka". Ville så veldig få det til. Få til noe...

 

Så ikke begrensningene mine i det hele tatt. Helt til Gro Nylander sa til meg at det ikke var noe håp- jeg kunne bare gi opp. Helsesøstere, ammehjelpere sa til meg at jeg måtte legge ammingen tilsiden. Det var veldig vondt, og er fortsatt vondt å snakke om idag .

 

Når jeg får nr. 2 så SKAL jeg klare det:D

Er veldig sta, og skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg ikke fikk det til:P