Gå til innhold

Joda, mange har det verre...men likevel...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er verdens heldigste mamma! Datteren min er nå 10 uker gammel og er en fantastisk jente :-) Ammingen går strålende, hun sover godt og lenge om natta og er stort sett blid og fornøyd. Likevel er jeg så ufattelig sliten! Jeg føler at hun suger all energi ut av meg og jeg sitter ofte og gråter i ren utmattelse (og sikkert litt hormoner ja…).

 

Dessverre opplever jeg at det ikke er så mye støtte å få hos de rundt meg. Det eneste mannen min, familien min og vennene mine har å si når jeg prøver å fortelle dem hvordan jeg har det er at jeg er heldig og at veldig mange andre (alle?) tross alt har det verre. Jeg er så utrolig lei av å høre om alle disse andre som har det verre enn meg!

Selvfølgelig vet jeg at de som sier dette bare prøver å muntre meg opp og få meg til å tenke positivt. Men jeg skulle bare så inderlig ønske at noen for en gangs skyld kunne si: ”Ja, jeg skjønner godt at du er sliten, men du gjør en god jobb som mamma. Det kommer til å gå bedre snart!”

 

Jeg fremstår nok som en usympatisk, utakknemlig idiot når jeg skriver dette. Jeg mener ikke å bagatellisere det dere andre sliter med, for eksempel har dere med kolikkbarn min fulle sympati. Men det at andre har det verre er i grunnen ikke særlig mye til trøst når jeg føler meg helt på felgen…

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du sier noe der - vet du hva, det er lov å føle seg sliten selv om du ikke har kolikkbarn etc.

Og uansett hva det måtte være så vil vel alltid noen ha det verre her i verden..verste kommentaren jeg har hørt! Helt enig, det er lov å få klage litt og heller få litt trøst, selv om noen skulle ha det verre.

Du gjør nok en kjempejobb som mamma også! ;)

 

Sikkert veldig rotete skrevet, men kort fortalt så kunne jeg ikke bli mer enig i hva du sier her!

 

Du er ikke usympatisk, utakknemllig heller...bare så du vet det!

 

Skrevet

Vi har en gutt som var veldig snill, hvis man kan kalle det snill. Han spiste greit når han først fikk ordentlig tak i puppen og sov godt. Likevel var jeg helt utmattet og fordi jeg manglet søvn. Fant fort ut at jeg måtte drite litt i om det var rotete og heller sove på dagen isteden for å rydde. Kanskje det kunne hjulpet deg også

Skrevet

Jeg mener det er ganske usympatisk å komme med et svar som "mange som har det verre enn deg" da.

 

Skrevet

Jeg følte meg også sliten. På 6 ukerskontroll, fant legen ut at jeg hadde for lite jern. Har du sjekket jernlageret ditt? Noen blir tappet for jern etter svangerskapet. Nå har jeg spist litt over en halv boks med jerntabletter, og har fått litt mer overskudd:-)

Skrevet

Er det ikke normalt å være litt sliten etter en fødsel da?

Det tar litt tid før kroppen kommer seg, trenger ikke å være noe "galt" av den grunn. Det er nok en fordel hvis de rundt en har forståelse for det.

Skrevet

Jo, det er akkurat det. Jeg har vært innstilt på at det skulle bli tøft, og jeg kan i grunnen takle det (noen dager bedre enn andre riktignok). Det jeg savner er bare litt mer forståelse og oppmuntring fra de rundt meg. Litt trøst når jeg føler at det er tungt rett og slett.

 

Tusen takk til alle for hyggelige og konstruktive svar :-)

Skrevet

Skjønner deg så godt. Ja kan dem ikke bare si, uff skjønner så godt du er sliten, men husk, det blir bedre :) så enkelt er det!! Litt forståelse bare :) Hadde jeg vært deg, ja da hadde jeg sagt det rett til dem.... Skal ikke jeg få lov å være sliten fordi det alltid vil være en som har det verre??

 

Nei, uff, trøtt å sliten selv, ikke sovet sammenhengende mer enn max 3 timer siden juni, så kjenner felgen litt selv her jeg sitter hehe.. Føler jeg ser 10 år eldre ut, og føler meg ufresh, ikke overskudd til trening osv hehe.. men men... skulle ønske jeg var en sånn supermom som orket alt, og så fantastisk ut til enhver tid...

 

Lykke til...

Skrevet

Apropos 10 år eldre. Jeg bruker av gammel vane sminkefjerner hver kveld. Men her en dag gikk det opp for meg at jeg ikke bruker noe sminke om dagen. Nytter ikke å fjerne mørke ringer under øynene med sminkefjerner vel!

Må le litt av meg selv :-)

Skrevet

Det var nettopp det jeg mente, du trenger forståelse!

Forstår deg kjempegodt! Jeg får høre hele tiden at jeg gjør litt for mye, nå har du lov til å la ting flyte litt..! Og det er lov å få klage litt når en føler seg utslitt.

 

 

 

Skrevet

Jeg skjønner deg veldig godt! Jeg var/er også veldig sliten. ALLE har behov for litt sympati og trøst innimellom. Og når man er sliten og utmattet, er man ekstremt sårbar, ovenfor alt. Den minste ting kan fremkalle tårer og nedstemthet. Jeg er sikker på at de også en gang innimellom har "klaget" på vondt i hode, kvalme, sår hals eller lignende, og tror neppe de vil få svar tilbake om at det er andre som har det verre! Hehe... Jeg tror bare ikke de tenker langt nok, og at de ikke mener noe vondt med det. Selv synes jeg de 3 første mnd var ekstremt krevende, utmattende og slitsom. Selv om hun ikke var kolikk barn. Jeg var ikke forberedt på at det skulle være SÅ krevende å være førstegangs foreldre. Først nå vet jeg hva betydningen av ordet sliten er!

 

Har du prøvd å pratet med de om hvordan du føler det, ved tanke på at du bare ønsker litt sympati, forståelse og litt motivasjon?

 

Jeg lover deg, det vil gå bedre etter hvert ;) Du gjør helt sikkert en suuper jobb som mamma! Ønsker deg lykke til videre ;)

Skrevet

Tips til å føle seg litt freshere - bruk en lett selvbruning til ansiktet (som f.eks Dior sin) da får du en fin glød..som ser kjempefresht ut!

Få samboer/mannen til å avlaste deg på kveldstid og i helgen. Det gjør jeg!

Bestill en frisørtime og få fikset håret litt. En kan faktisk føle seg litt bedre hvis en føler at en ser bra ut!

 

 

 

 

Skrevet

Jeg synes sånne svar er så unødvendig - vi har det jo så godt her i landet at de fleste av oss ikke har noe vi skulle klaget over, men det er jo ikke poenget. Alle har dager og perioder hvor ting er tungt og for mange, meg inkludert så har tiden etter fødselen (de første to mnd.) vært litt tung. Fikk også livmorbetennelse så tok jo noen uker før jeg ikke gikk som en gammel krok og syntes trappa var super tung å gå ;) Jeg har også vært heldig med babyen vår, han er super grei og jeg vet at vi ikke har hatt mye styr i forhold til mange, men tung var tiden likevel.

Hvis du ikke har gjort det så sjekk jernlageret ditt - mange som har slitt pga. lave jernlager og ellers så blir det bedre etter hvert. Alt er nytt og man trenger tid til å bli vant til alt det nye :)

Lykke til videre :)

Skrevet

Takk igjen for mange gode svar. Nå vet jeg hvor jeg skal gå når jeg trenger oppmuntring :-)

 

Snakket med mannen min og han skjønte godt hva jeg mente han. Hverken han eller noen andre mener noe vondt med det de sier selvsagt - tvert imot! Tror ikke de helt har fått med seg hvor hormonell, lettrørt og hårsår jeg er om dagen :-)

Skrevet

Slik følte jeg også det. Følte meg nesten slem som klaget, for ungen sov godt om natta og var så snill (liker egentlig ikke å bruke ordet snill, for jeg vet ikke om babyer som er slemme, hehe). eneste var at hun var litt for avhengig av å være inntil meg eller pappan hele tiden, men når pappan jobbet, måtte jeg bære på henne hele tiden. Men hun hadde ikke kolikk eller var syk på noen måte, så sånn sett var jo alt greit.

 

Jeg var så utrolig sliten fysisk og mentalt, men mest mentalt. Det som slet meg mest ut var overgangen fra å bare være meg selv, til å bli mamma. Jeg gråt ofte, og noen ganger føler jeg det litt sånn nå også. SPESIELT når jeg er sliten. Så fort jeg har fått litt ekstra overskudd og energi, så har jeg glemt det hele. Så hvile og kanskje litt tid for seg selv kan hjelpe på. Bare et par timer kan være til hjelp.

 

Og du gjør en god jobb som mamma. Selv om jeg har vært sliten, frustert og følt meg slem fordi jeg noen gang har savnet elementer fra det "gamle" livet mitt, så har jeg ikke betvilt at jeg kan være en god mamma for jenta mi. Hun vokser, får mat når hun vil, er fornøyd og blid stort sett hele tiden. at hun gråter er helt naturlig. Jeg vet at jeg ikke er alene om dette, og at det er slik det er for mange. Det har ingenting med å være en god eller dårlig mor å gjøre. Babyer er forskjellige.

 

Det er lov å klage over at man er sliten, selv om man har en baby som ikke gråter så mye. Nå er jenta mi 4 måneder. Hun smiler, ler og er så fantastisk. Likevel kan jeg være dødssliten etter en dag hvor mannen har vært på jobb i 12 timer. og jeg kan også være dødssliten selv om mannen har vært hjemme. Man er liksom hele tiden på "alerten!: Man må følge med, leke, stelle, gi oppmerksomhet, bære, organisere osv osv. Man jobber hele døgnet, uansett hva slags unge man har. Og jeg har blitt sliten fordi jeg har brukt min energi på mitt barn. Det gjør at jeg faktisk føler meg som en god mor.

 

Det er synd at du ikke får støtte og forståelse rundt deg. Jeg har vært heldig å ha en familie som forstår meg, og som hjelper til, slik at jeg kan få hvile litt. Det kan være snakk om at de bare tar en trilletur, eller bysser og rugger på ungen, mens jeg sitter på rommet ved siden av og leser et blad for å koble av litt.

 

 

Du er nok ingen dårlig mor. Vi er nok MANGE som har det slik. Vi bruker all vår energi på ungene våre, uansett om de er kolikkbarn eller ei.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...