Trenger litt synspunkter ang samboeren min...fortvilet....

[Anonym bruker]

Hei, hvordan skal jeg fatte dette i korthet...

Vi ble sammen for ti år siden. Han har to unger fra før. Det var endel konflikter mellom han og hans x de første årene b.la penger og gjeld osv. Det ble slutt med oss noen mnd pga dette for jeg ble sliten av uroen, men vi ble sammen igjen etter en tid... Etter ett par år ønsket jeg meg egne barn noe han holdt tilbake med. Han forventet at jeg skulle engasjere meg i barna hans som er en selvfølge når man er sammen men etterhvert trekte jeg meg litt unna da han vegret seg for å satse skikkelig. Mye frem å tilbake.... Etter åtte år og tre forsøk ble jeg endelig gravid og vi har nå fått en liten baby på tre måneder... Jeg er verdens lykkeligste og elsker babyen min overalt. Jeg har slitt mye disse årene fordi jeg trodde jeg aldri skulle oppleve å bli mor og fordi det har vært en kamp å få han med på forsøkene....

Bodde i en anna by to år pga utdanning før jeg ble gravid og vi kjøpte leil når vi flyttet sammen igjen. Pga tidligere hendelser og innkasso ilag med han x osv var jeg skeptisk å prøve igjen men pga at vi hadde ett siste egg på frys(som ble babyen vår) så valgte jeg å satse... han lovet at all gammel gjeld var han ferdig med og alt iorden. (jeg MÅ ha oversikt pg orden på økonomi og har en jobb der det kreves at jeg ikke har anmerkninger på noe vis som jeg heller ikke har).

Og nå har det dukket opp masse masse inkasso og regninger på kredittkort..konfronterte han med det da jeg fant papirer på gjeld på ca 40000. Han beklaget at han ikke hadde sagt noe å lovde å ordne opp.... Jeg sa at det var greit. Nå to mnd senere så gravde jeg i en skuff han har sine papirer i for jeg leita etter noe annet og da fant jeg ut at han hadde fire kredittkort til!!!! Toral gjeld på litt over 200 000. Han er ikke ute på byen, ikke kjøper han noe til meg og babyen eller sine særkullsbarn....ikke spiller han bort pengene.... da jeg konfronterte han ble han rasende og sa han ikke gadd å fortelle meg noe for jeg er så hissig!!!! At han heller skjuler ting for meg.... Han er ikke det minste ydmyk og vil heller ikke legge kortene på bordet hvor mye han skylder. Jeg blir redd og sint da vi har lån sammen på over to mill....hva med den dagen han ikke greier felles lån også... han er bare sint og ber MEG skjerpe meg og prrøver jeg å snakke med han så bare sier han: er du feilfri da??? Han skammer seg nok og reagerer med å være i forsvar men hva kan jeg gjøre??? Vi kommer ikke til enighet så lenge han er sånn. Og han truer med at han skal ha gutten vår masse... Jeg er helt knust og ikke klar for å bli mamma på deltid etter alle disse årene. Vi hadde det fint da jeg gikk gravid og frem til dette så trodde jo vi ENDELIG skulle være lykkelige sammen..... Overreagerer jeg for at han har holdt dette skjult eller er det min fulle rett å reagere da vi har lån sammen? Vanskelig å forklare alt som koker i hode mitt nå sånn at dere skal skjønne sammenhengen men prøver å poste det uansett.... takk for svar om dere gidder å komme med synspunkter....

[Anonym bruker]

Nei du overreagerer ikke i det hele tatt.

Sier seg selv at man blir litt skuffet og er nødt til å engasjere seg når partneren, som har lovd å rydde opp i gammel gjeld før man ble sammen igjen, har 200.000 i gjeld som han har holdt skjult for deg.

Spesielt med tanke på hjemmet deres. Betaler ikke han sin del, vil du kanskje miste hjemmet ditt og ende opp med gjeld selv. Veldig egoistisk og uansvarlig av han å bruke gutten deres som et pressemiddel for at du skal slutte å engasjere deg i løgnene hans om hvor omfattende gjelda er.

 

Hva har han brukt penger på? 200.000 forsvinner bare ikke opp i røyk...

 

[Anonym bruker]

Takk for svar:-) Det er det jeg og tenker at den dagen han ikke kan gjøre opp for seg vil det gå ut over meg... Og hva han har brukt pengene til må gudene vite.... jeg ANER ikke. Før jeg ble gravid nå så bodde jeg i en anna by pga utdanning og han var på utenlandstjeneste også i over ett år. Derfor ikke felles økonomi. Trodde siden han tjente godt at alt gammelt grums var ute av verden... Han nekter å si hva han har brukt pengene sine på og blir bare sint om jeg spør. Har måttet snakket med hans mor og bror om dette og de er også sjokkerte... Jeg tror vi kommer til å gå fra hverandre nå. Han var ikke villig å legge frem regningene for meg hver mnd så jeg fikk se om de gikk nedover heller som jeg ba han om.... jeg har det ikke godt nå. Er ikke rede til å dele omsorgen...jeg fullammer enda men kommer vel til å miste melkeproduksjoene og alt. Forbanna mannfolk!!!!! Skal ta kontakt med familievern kontoret å høre hva de sier...jeg KAN bare ikke overse dette..kommer til å angre den dagen det går utover meg og babyen sin fremtid.....

[Anonym bruker]

Hmm, kan han ha noe spilleproblemer eller noe? Nettpoker eller automater? Du må nok presse han til å søke hjelp sammen med deg, få tak i noen dere kan snakke med som også kan gi dere råd økonomisk. Det er ikke sikkert dette betyr at han ikke elsker deg, eller at han har gjort noe utilgivelig eller skummelt. Det kan bare hende at han elsker deg, men at han skammer seg og derfor ikke vil si noe og blir hissig. Barnslig reaksjon, men ikke uvanlig.

[Anonym bruker]

Synes helt klart at du må ta kontakt med Familievernskontoret, og få kartlagt hvilken rettigheter du har i tilfelle brudd. Men er ganske så sikker på at han ikke får noe med enn samværshelger, annenhver helg, når barnet deres blir større. Er ikke normalt at en baby som ammer skal få samvær med far, som igjen ikke er helt tilregnelig (tenker på kontroll av øknomi og styring).

 

Huff, høres helt sykt ut hele situasjon

[Anonym bruker]

Takk for svar igjen:-) Sitter å grubler nå mens den lille sover søtt.... tøft å være på topp og være god mamma når jeg blir helt utslitt av dette... han er nok som en av dere svarte spak og han skammer seg nok over å bli stillt til veggen å må svare for seg. Jeg sa jeg ville ordne opp for jeg unner barnet vårt å ha begge foreldrene sine. I tilleg har vi fått ett mirakel da jeg ikke ble gravid i utgangspunktet..... vi har samme saksbehandler i banken som ordnet med huslånet.Ville han skulle ta kontakt og få samlet sammen dde kredittkortene å kanskje få ETT lån, men ha bare ber meg holde kjeft og at han har kontroll.

Jeg og tenkte på spillegjeld men det kan han ikke ha rett å slett.... han er på jobb og kommer rett hjem om dagene og er sitter ikke på pcn heller... han er over 40 år og det er helt utrolig å ikke ha bedre styring på ting enn dette med tre barn. Han er bare frekk og hisser meg opp og får meg til å gråte.... han er hos en kompis nå siden jeg er så "grusom" at han ikke kan være hjemme. Krangler på telefon til jeg hyler av fortvilelse....han er rolig og arrogant mens jeg "taper" for jeg hisser meg sånn opp..... merkelig hele situasjonen men jeg tar dette skikkelig alvorlig. Jeg har ikke strevd så mange år for at ungen vår skal vokse opp i styr, uro og krangling...så tenker at kanskje det er best det bare ender nå....... kjenner jeg ikke greier tanken på at hun skal bo borte fra meg når jeg er ferdig å amme å hun blir større heller....men må vel bare synke inn. Jeg har igjen noen mnd med permisjon...men jeg jobber turnus yrke som jeg utdannet til så jeg må jo finne meg en annen jobb også som går fra 8 til 16.....var ikke sånn permisjonen og nybakt mamma skulle bli.....

[Anonym bruker]

Har du prøvd å snakke rolig med han?

Si til han at du gjerne vil hjelpe han med å få orden på dette, slik at familielivet kan ordne seg.

Men for at alt skal ordne seg, må du få vite akkurat hvor mye han skylder og til hvem.

Så kan dere sammen sette opp en plan for hvordan dette skal løse seg.

 

Jeg vet faktisk om 2 slike tilfeller.

En som fikk vite at hennes ektemann hadde 900 000,- i inkassogjeld, tilfeldighet at hun fant det ut.

 

Og en annen som fant ut at hennes mann hadde ca 450 000,- i inkassogjeld på seg, bare noen mnd'er etter at de giftet seg.

 

Tilfelle nr 1 ordnet det seg faktisk ganske bra, da de fikk ordnet med de fleste inkassobyråer med at dere får MAX så og så mye, for vedkommende kan faktisk ikke betale mer. Enten dette beløpet, eller ingenting.

 

Tilfelle nr 2 endte i skilsmisse.

 

Håper det ordner seg for deg/dere

[Anonym bruker]

Om det blir brudd, så skal du ikke bekymre deg for samværebiten. Han truer med (som du sier) at han skal ha gutten mye.

Vel, for det første så anbefales det ikke at barn under 3 år har delt bosted. Med delt mener jeg 50/50.

 

Det har visstnok heller ikke til dags dato blitt dømt 50/50 i en rettsak. 50/50 krever dessuten at foreldrene kan samarbeide godt. Det "vanlige" er annenhver helg og èn dag i uka (60/40), men ikke før ammingen er overstått. Og da er barnet rundt ett år. Et samvær skal gradvis trappes opp.

 

Jeg syns ikke du overreagerer, det er ekstremt alvorlig å holde slikt skjult, og spes når du har en jobb som krever at du har orden i sysakene...

 

Familievernkontoret er nok ikke et dumt sted å begynne, forhåpentlig får dere god hjelp der. Jeg er sikker på at han kan få solotimer for å snakke om uføret han har kommet opp i også.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Betryggende at jeg slipper å sende henne fra meg allerede.... skal høre med famvernkontoret i morgen.

Jeg har prøvd å snakke rolig og sagt jeg vil støtte han i og få orden på dette, men at han da MÅ legge frem ALT for meg. Men han blir irritert... og forklaringene hans slår sprekker med en gang også. Han sa dette var penger han hadde brukt FØR han dro på utenlandstjeneste og at han NÅ jobber med å betale det ned....(han var ferdig i utlandet nov 08) men han tjente jo det dobbelte av meg mens han var ute og at han da ikke har greid å betale det ned er en gåte...dessuten fant jeg ett brev at ett av kredittkortene var bestillt september i fjor. Vi hare omtrent samme lønn og betaler helt likt på lån og forsikringer. Og det er JEG som shopper ting til barnet vårt og ting og tang til hjemmet vårt....enda så har jeg fortsatt penger på konto enda jeg nå kun har 80% lønn i permisjonen....

Det triste er at det ikke er MULIG å snakke med han... han vil rett å slett ikke forklare seg..... Jeg vil jo ikke at det skal bli slutt pga barnet, men hellet slutt enn at hun skal leve opp i ett hjem der foreldrene ikke respektere hverandre. Han tar nok IKKE solotimer for å ordne opp dessverre...han er så stolt og sta at han mister alt han har irundt seg..... får heldigvis støtte fra moren hans som har sett at han ikke er så enkel(tidligere har hun bare hørt på han at jeg er vanskelig) så godt hun er på min side iallefall om det skulle bli sak ut av samvær osv...

Takker så masse for synspunkter fra dere.... :-)

[Anonym bruker]

Jeg forstår virkelig at dette er utrolig vanskelig for deg. Mannen min og jeg snakket om deg i går etter å ha lest dette innlegget, og vi føler begge med deg. Jeg sa at jeg ikke vet om jeg hadde klart å fortsette i et forhold med en slik person som samboeren din, og mannen min var enig. Da måtte han ha lagt seg helt flat og fortalt absolutt alt, men tanken på at han har løyet så mye og så lenge blir vanskelig å leve med.

 

Et forhold uten tiltro og trygghet er ikke mye verdt, og blir ytterligere forvansket når det er barn med i bildet. Når samboeren din ikke vil fortelle deg noe om dette og heller ikke få hjelp så blir det nesten umulig å finne en utvei.

 

Jeg lurer veldig på hva pengene kan ha gått til. Kan han ha gitt de til eksen, eller kan ha problemer med stoff? Det er jo snakk om endel penger også.

 

Både mannen min og jeg synes du virker som en veldig fin person utifra det du har skrevet, så vi håper virkelig at du klarer deg greit ut av denne suppa.

 

Stor klem fra oss.

[Anonym bruker]

Jeg har vært litt i samme situasjon som deg, mannen min hadde noen gamle inkassosaker som dukket opp igjen, etter vi flyttet tilbake til Norge. Han "trodde" han hadde fikset dem, men det hadde han ikke. Det gikk ikke til så store summer som det dere har, men det var ille nok for oss. Det var ikke spillegjeld men det var studielån og leiebilavtaler ogslike ting som han rett og slett lot være å betale. Og mannen min er utdannet økonom. Han gikk på en smell når dte gjelder både selvtillit og egenverd, uten å ville fortelle dette til meg.

 

Det gikk så langt at når han fikk brev fra lindorff, så bare puttet han dem i jobbvesken og orket ikke åpne dem engang. Vi har aldri hatt noe overforbruk eller noe slikt, men han taklet det bare ikke.

 

Helt til jeg oppdaget det. Åh helvete så forbanna jeg ble. Det gikk en kule varmt, men jeg var relativt rolig og fattet men med en iiiiskald stemme som nok var noe skarp i kantene:)

Mannen min og jeg inngikk en avtale, han laget oversikt over alt han hadde utestående (rundt 120 000 kroner), og hva han skulle gjøre for å ordne dette.

Hver eneste dag (han ble litt lei) gikk vi gjennom listen over hva han hadde gjort for å løse opp i dette. Vi fikk jo ikke lån i banken pga dette, jeg er student og han tjener 700 000 i året, men med påtvungen lønnstrekk fra statens innkrevingssentral pga utestående studielån kunne vi bare drite i lån for å fjerne den fra lånekassen.

 

Vi endte opp med å ta opp et privat lån istedet, betalte ned alt han skyldte, og han har nå ok kreditt igjen.

 

Det er ikke kjekt mens dt står på, og som sagt, gud så forbanna jeg var, men jeg prøvde å forstå hans fotvilelse også. Men jeg sov ikke særlig godt i denne perioden, gravid var jeg også, og tankene gikk både her og der. Det er et tilbakelagt stadium nå, heldigvis. Hva vi hadde gjort uten det private lånet, det vet jeg rett og slett ikke, da hadde vi nok fremdeles betalt ned 3000 i mnd på studielånstrekket...

 

Sender all min omtanke og sympati din vei, det er slitsomt med slike situasjoner, og jo lengre dere venter, jo verre blir det.

[Anonym bruker]

Uffa meg, ikke greit. Ikke godt å si hva han har brukt pengene til. Men, hvis han ikke spiller og sånne ting. Så kanskje har han brukt pengene til sin x. Du sa selv, at de hadde hatt en del økonomiske vansker. Gjelden stammer kanskje nok der i fra og det bare har ballet på seg. Når det ikke går an å snakke med han, så har du egentlig ikke så mange valg. Du kan tilkalle luksusfellen . De får hjelpt han ut av gjelden. Han må nok innse selv, at han har gjeldproblemer og ønsker å få hjelp.

 

Tenk på barnet:)

[Anonym bruker]

For noen uker siden oppdaget jeg helt tilfeldig at min samboer gjennom 7år har 400 000kr i kredittkortgjeld. Jeg var helt knust overr at han hadde en slik hemmelighet. Gjelden er gammel og fra før vi ble sammen, men vi har felles økonomi (trodde jeg).

 

Min samboer klarer ikke å forklare hvordan han klarte å bruke så mye penger. Noe gikk til bil, men resten har han ikke svar på. Tror bare at han havnet i en karusell han ikke kom seg av. Min samboer vil heller ikke snakke så mye om det, og jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal dømme. Tror han rett og slett synst det hele er litt pinlig. Det viktigste er at gjelden blir betalt uten problemer.

 

Mitt råd til deg er å få oversikt over hele situasjonen. Ikk skrik etter ham, men si rolig at du vil vite alt. Klart du vil vite hva pengene er brukt på, men jeg tror ikke det finnes noe svar. Det meste er renter.

Jeg har også boliglån sammen med min samboer - og det er klart at jeg ikke vil ha inkasso i posten. Åpen dialog er kjempeviktig. Men som sagt....ikke skrik han bort.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare gi deg en god klem, HI.

 

This Too Shall Pass.

[Gjest]

At du skulle finne dette ut har sikkert vært hans verste mareritt. Han reagerer med sinne. Ikke unaturlig. Angrep er som kjent beste forsvar.

 

Dersom du klarer det er det kanskje best å si til han at du forstår at dette er vanskelig for han, og at du ikke skal dømme han, men at du vil ha en dialog rundt dette så snart han greier å snakke om det. Opptre rolig og behersket.

 

Kanskje har dette en forklaring du kan leve med, og dere slipper å bryte opp forholdet. Vent iallefall til du vet med å legge planer for samlivsbrudd og samvær for deres barn.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen:-) Godt å få innspill fra andre og ser jo at noen av dere har vært igjennom lignende tilfeller.

Jeg ringte familivern kontoret i dag og de har satt det som hastesak. Vi kranglet heftig på telefonen i dag også så jeg orker ikke å prøve å "ordne opp" uten hjelp utenfra for jeg bare sliter meg helt ut. Jeg skal jo være mamma oppi det hele også. Han sa han skulle bo borte noen dager til for jeg sa jeg var helt skutt å må få hentet meg inn. SLitsomt å gå inn på ett form og rope og skrike i telefonen og så inn til barnet vårt.... han skjønte faktisk det så har vært stille resten av dagen. Hatt en venninne her jeg har pratet med og laget litt mat ilag med. Håper på en måte vi finner ut av det, men er redd mye er ødelagt mellom oss. Vi kommer nok til å få time innen ett par uker sa han vi snakket med så får vi se da hva vi kommer frem til. Han MÅ legge alt frem for meg det er helt sikkert. For jeg er ikke en person som kan leve videre å slappe av i forhold til dette uten å vite alt....

takk igjen for at dere har tatt dere tid til å svare meg:-)

[eggstokk]

Unner ingen å være i en slik situasjon som du er havnet i, du har fått mange gode svar og innspill her. Jeg vil bare si at du virker som en intelligent dame, du har fokuset på rett plass...(barnet og deg). Er så utrolig godt å høre dine fornuftige refleksjoner. Hva enn som skjer med forholdet, så har barnet en mamma som hun kan være stolt av. Dette kommer du til å klare bra. Stå på, og lykke til.

[Anonym bruker]

Samme greia skjedde her, men ikke med samme beløp. Var "bare" 90 000. Visste han fikk brev hver mnd fra forskjellige selskaper og konfronterte han med det. Han sa at han hadde hatt gjeld der før og at de sendte tilbud på nye lån/kredit hele tiden. Ble veldig nysgjerring på dette og helt "tilfeldig" åpnet jeg hans brev i stedet for mitt.

 

Nå er jeg veldig striks av meg i og med at jeg jobber med inkasso. Jeg sa til han: Når jeg kommer hjem i dag skal kortene ligge klippet på bordet og hvis du gjør dette skal jeg hjelpe deg å fikse hele greia". Kortene lå pent klippet på bordet når jeg kom hjem og jeg får fra og med augst 2009 hans lønn inn på min konto og jeg styrer sånn sett hele økonomien hans. Gjelden på 90 000 er det "bare" 40 000 igjen på, men han får ikke syre økonomien sin igjen. Han får "ukelønn" som han har til sine goder hver uke. Alt annet tar jeg meg av. Han kan ikke noe om økonomi. Han er av typen "jeg er rik når lønna kommer og bruker kreditkort de siste to ukene før lønn". Han ser ut til å ha vent seg til det nå, men han vet også at om vi skal klare å betale huslån, billån og lånene hans, så må det bli slik.

 

Jeg ville sagt til mannen at han må legge alle kort på bordet slik at dere kan løse floka sammen og få maksimalt god økonomi igjen.

[Anonym bruker]

Bruk avsnitt når du skriver HI,blir så sliten av å lese!!!!

[Anonym bruker]

hvordan kan du bli sliten av å lese et innlegg på dib. Da trenger du jern eller evnt briller

[eggstokk]

Hvordan går det?