Flere som har en mann som dette?

[Anonym bruker]

Han er så mye mer avhengig av meg enn jeg er av han. Tenker ikke økonomisk. Men typisk når han er syk, kan han ikke gjøre noenting, mens når jeg er syk spør jeg kun om ting jeg ikke klarer, altså strekker meg mye lenger enn ham.

 

Hvis jeg skal se noe på tv, som ikke interesserer ham overhodet, er det liksom så mye mer krise. Mens jeg kan sitte her å se både fotball og annet som interesserer meg null, nettopp fordi jeg tenker at dette er noe han vil se, vil han jo bare vel.

 

Vi har barnefri annen hver helg, og hvis han skal ut med kompiser, bryr han seg ikke om hvar jeg foretar meg, men hvis han vil være hjemme, da er det liksom selvfølge at jeg er hjemme..

 

Føler liksom alt ting skal gå etter ham, men jeg tror ikke han ser det selv, og at det er bevisst. Han bare er sånn.

 

Men jeg føler han er litt egoist på en måte. Jeg føler jeg setter meg selv til siden, mer enn han gjør. Noen meninger om dette??

Føler han har litt mer makt enn meg, selv om vi i utgangspunktet skal ha like mye makt. Jeg føyer meg mer enn ham rett og slett , det bare blir sånn. Skulle ønske jeg var litt mer sta.. Men kanskje det er han det er noe gale med...hmmm...

 

 

[Anonym bruker]

Heldigvis er min mann ganske så motsatt av din. Men jeg har inntrykk av at det er en del av den sorten (din mann) der ute.

[Anonym bruker]

Nei har heldigvis ikke en sånn inkopetent dott til mann!! Men det er maaaaange sånn innlegg så ditt her inne, så har en følelse av at minst 70% av dibberene har en sånn dott til mann. Så du trenger ikke og føle deg alene.

[Anonym bruker]

Hva mener du med den sorten menn der ute??

[Anonym bruker]

Den sorten som HI beskriver, jeg forklarte det i parantes. Var det vanskelig? Ute i samfunnet er det flere av den sorten får jeg inntrykk av når jeg hører andre kvinner snakke om mennene sine. Ok?

[Anonym bruker]

Ja, det er i første omgang ham det er noe galt med.

[Anonym bruker]

Ikke meg altså, som ikke setter meg mer i respekt?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Ikke noe galt med deg. Det er hans eget ansvar å oppføre seg som en voksen mann med foreldreansvar. Men du kan påvirke ham til å bli bedre ved å stille krav. Men du kan ikke forandre ham hvis han ikke vil selv.

[Tante Blås Squaw]

Det er ikke sikkert det er noe "galt" med noen av dere, men om dere vil kan dere jo jobbe på dynamikken mellom dere )

[Anonym bruker]

Så lenge du føyer han så kommer han ikke til å slutte. syns du skal ta det opp med han hvordan du føler deg og at du ikke trives med situasjonen. Si du har dine meninger også.

[soleia]

Er vel ikkje noko "gale" med nokon av dykk, men kanskje meir mangel på kommunikasjon. Snakk med mannen og fortel han korleis du har det, og lær deg til å stå litt på eigne meiningar. Så lenge du føyer deg heile vegen, så vil han overkøyre deg, han får det jo akkurat slik han vil. Veit ikkje kor mykje du formidlar eigne meiningar, men er iallefall viktig å vere tydeleg og seie rett ut kva du meiner. Du kan ikkje anta at mannen burde skjøne kva du vil.

Som regel går det an snakke fornuftig med menn, og forhandle feks med at du såg på fotball i går, så då vil eg sjå "frustrerte fruer" i dag. (synes personleg to tv-ar er fint) Eller du var på byen forige helg, så då er det min tur denne helga. Skal litt til for å argumentere i mot slike fakta, men å synse at "du får det alltid slik du vil" kjem ein ofte ikkje så langt med. (alltid og aldri er sjeldan bra i diskusjonar)

Er oftast ein fordel å ha likt nivå av staheit i eit forhold, slik at den eine ikkje vert overkøyrd av den andre. Kjenner eit par der begge er veldig sta. Dei har det bra saman dei og, men brukar meir tid på forhandlingar om ymse spørsmål enn me gjer her i heimen.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for fint svar soleia:) Det er sant det du skriver... Jeg er av natur føyeligere enn ham, sånn er det bare... Ser at jeg må jobbe med å bli litt mer sta/stå for mine meninger...

 

Hi...

[Anne-B.]

Han er ikke avhengig av deg, han ønsker at du skal være avhengig av ham. Ergo, han er en egoist, slik som du selv har gjettet.

 

Akkurat det med hbvordan man er når man er syk, er individuelt. Skal ikke mye til før jeg ligger strak ut, men mannen kan være oppegående selv med feber og drive med forskjellig.

 

Om han ser noe uinteressant for deg på tv, så si at du går og gjør noe annet, for du har ikke lyst til å se på det. Ta deg en tur ut om du har planlagt de, selv om han har tenkt å være hjemme. Det nytter ikke å være en som tilpasser seg fordi det ikke spiller noen rolle, når den andre ikke er av samme typen. Han vil nemlig ikke forstå at det er det du gjør, fordi selv tenker han ikke slik.

 

Du kan ikke skylde på ham fordi du føyer deg, fordi det er ditt valg. Du er nødt til å si fra om hva du vil.

[Anonym bruker]

Min manner ikke helt lik som din, men mye er likt. så tror jeg at jeg er mer avhengig av han enn han av meg..

Men han er også mye som at han plutselig skal dra ut til moren sin eller tanten, kansje begge to samme dag, altså 2-3 timer hos mora og 2-3 timer hos tanten...han er flink økonomisk på en måte, jeg også men vi er begge litt sånn som kan ta et dumt dyrt spontan kjøp..

Han bidrar veldig lite hjemme og hjelper meg med ting ang husarbeid, men han gjør alt for moren,broren og tanten.. så i mine øyner feilprioterer han litt feil, de er jo familie de også men han springer for dem og når jeg spør om han kan gjøre noe for meg så er han alltid sliten eller trøtt eller kommer med at han skal ta det men "glemmer" det.

 

Han er ellers veldig flink me snuppa, han er ikke biologisk far men stiller opp som han er pappen. Men i og med at han ikke er bio pappa føler jeg ikke at jeg kan kreve at han skal stille opp,men vi venter en til så da kommer han til og få mye mer ansvar for ungene enn hva han har nå.

 

Men sambo får høre mye "feil" med han når jeg har vært ute og drukket:P da tør jeg liksom mer og si ifra..

 

[Anonym bruker]

Min er også litt sånn...

 

Godt å se at jeg ikke er alene...

 

Tven er hans, alt anna skvalder er ikke interesant... Da skal han ha en mening om det...

 

DIB er fullstendig håpløst og er sikkert kunn lagd for å syte om han..

 

Han vil helst ikke gå ut hvis ikke jeg er med, derfor blir det jo helt feil at jeg skal ha jentekvelder en eller to ganger i året..

 

Hvis han skal hjelpe til hjemme så skal han helst spørres og forklares hva han skal gjøre.

 

Han vil gjerne besøke alle sammen hele tiden og mangler litt sosisale antenner på når nok er nok..

Han kan gjerne være borte på besøk eller gå i "mannsbutikker" hele dagen, men hjemme så er han for sliten..

 

 

Jeg har valgt å ignorere mesteparten av forskjellene og påpeker på en voksen måte hva jeg krever at han skal kunne gjøre, hvordan andre menesker føler det med tanke på besøk osvosv...

 

Litt slitsomt å ha et stort barn som skal gjøre hva han vil når han vil, men han er god å ha på andre måter..

 

[Anonym bruker]

takk for svar:)

HI