Flere som har opplevd liknende? Ang. bhg.

[Twintipp og himmelblå]

Har en sønn som straks blir 4 år. Den siste tiden sier han HVER morgen at han ikke vil i bhg.

Jeg _vet_ med 100% sikkerhet at han ikke kunne hatt det bedre. Både mtp bhg, personalet, barna, andre rammer m.m.

 

Han har venner der og leker kjempefint. Men, forrige uke hadde han episoder hvor han begynte å gråte, og sa han savnet mamma. han gikk da på penicilin, så vi regnet med at det var årsaken.

I dag når jeg hentet ham satt han og gråt igjen.. I garderoben med en voksen.. Og ble sa glad at han nesten fikk pustestopp når jeg kom.

 

Det var kun denne ene episoden sa de, ellers hadde vært helt i farta ellers.

 

Hver morgen er han på gråten når vi skal til bhg, og jeg blir lei meg og fortvilet. Har god dialog med bhg personalet ang. dette.

 

Han ELSKER å være hjemme og kose seg, og vi har det veldig godt sammen. Men, det er jo ille hvis dette skal forårsake at han ikke vil i barnehagen, og gråter for han ønsker seg hjem.

 

Når jeg spør hvorfor han er lei seg sier han at det er fordi han savner\venter på meg!

 

Noen med erfaringer?? har helt vondt i hjertet jeg..

[melkekua™]

Gutten din vokser mentalt ) I den alderen begynner de å tenke på så mye....grubler og filosoferer om det meste. Og penicilinkuren var nok en utløsende faktor. Dette tror jeg da, men det er jo ikke sikkert det slik.

[Twintipp og himmelblå]

Takk for svar melkekua!

Ja, merker at han er veldig reflektert nå! Håper dette roer seg snart.. Merker jeg begynner å bli stresset på det. Jeg har det jo vondt selv, sitter hele dagen og lurer på om han har det vondt,Huff:-S

 

Kan si nå jeg leverer han: Mamma, da bare sitter jeg her og venter på at du kommer igjen jeg da..

[neekap]

ååå.. uff, ikke noe moro dette her.. Er vel ikke så mye man kan gjøre annet enn å vente på at det går over, og i mellomtiden får litt ekstra med oppmerksomhet fra de i barnehagen?

[*Rutletutt*]

Jeg er enig med melkekua her, tror nok dette er en "vokse"periode for ham og at han etterhvert vil vokse seg ut av dette også. Gutten vår hadde også en sånn periode, men litt tidligere enn din gutt, han var vel rundt 3 år. Varte i noen mnd, og det var tøft for et mammahjerte, men det gikk over. Jeg tror hans reaksjoner hadde mye å gjøre med at han hadde blitt storebror noen mnd før og plutselig fikk sin verden snudd på hodet, i tillegg byttet han avdeling fra liten til syor i bhg, så det ble litt mye på en gang. Dråpen som fikk begeret til å flyte over for ham var at personalet i bhg var på helgelurs i utlandet, og flyet deres ble kansellert slik at de ikke kom seg hjem og på jobb mandags morgen, og måtte få inn vikarer - da ble han rett og slett veldig usikker og redd. Tviholdt personalet i hendene når de var ute og begynte å gråte når han ikke så noen av dem ute. Inne satt han mye på fanget deres og var rett og slett utrygg og redd. Når jeg kom for å hente ham, ble han så lettet at han begynte ofte å gråte - var helt grusomt:o( Han slet også med å legge seg i den tiden, og det var mye styr. Etterhvert ble han tryggere og tryggere på den nye situasjonen, og han ble sitt "gamle" seg igjen - det var godt - selv om han nå ikke hadde tid til å være med hjem fra bhg, og ble litt sur og snurt hvis han ble hentet for tidlig;-) Det går seg nok til, vennen - men skjønner veldig godt at dette er tøft nå( Stor klem til deg, snuppa:-)

[Twintipp og himmelblå]

Ja, de følger ekstra med i barnehagen..

takk for svar alle sammen.

 

"Godt" å høre at alt gikk over på vakringen din Rutletutt!

Det har ikke skjedd noe i T sitt liv. Samme gamle rutinene, og samme vanene over alt. Det eneste som har skjedd er jo at min søster og dem har flyttet, men tror ikke han reagerer så veldig på det. Ser jo dem ganske ofte allikevel..

 

Nei, jeg vet ikke! Merker at det bekymrer meg veldig! Men, det går vel over.. bare ille å vite at han er sånn lei seg når jeg ikke er der..

[*Rutletutt*]

Det kan jo være at han hadde fått en sånn periode likevel, vanskelig å si...mange som jeg har snakket med har ofte noen litt sånne tøffe perioder med ungene ift bhg el, enten at de bare IKKE vil hjem og skaper seg hysterisk (gutten min har vært der også, og når er det lille M sin tur ser det ut som...ikke gøy det heller:o() eller at de plutselig gråter og ikke vil, selv om de egentlig har det veldig fint der. Dette vil nok gå over, og det er veldig bra at personalet er obs på dette, er så viktig å ha dem "med" når det gjelder dette.

*klem*

[Twintipp og himmelblå]

Det er litt godt å høre at flere har opplevd liknende.. De sier det i bhg også, at mange av de store guttene har hatt slike perioder.. Men, jeg er likevel så bekymret.

Vi oppmuntrer her hjemme, prøver ikke å forsterke opp at han ikke vil i bhg osv.

 

Håpe det går over snart!!:-(

 

Takk for svar vennen.

 

Klem

[Dronningen!]

T hadde et avbrekk fra barnehagen på ca 14 dager hvor hun var hjemme pga sykdom og juleferie. På nyåret har vi nesten måtte "lure" henne til å gå dit. Jeg tror at hun måtte ha en liten ny innkjøring for å bli vant til å være der igjen.... Har sønnen din vært borte fra det vante en stund?

Nå er jo hun litt eldre enn ditt barn men det er nok riktig som flere her sier.... vi har tenkende, filosoferende barn:o).

 

Og ja, det vil gå over!

[Twintipp og himmelblå]

Takk for svar Dronningen!!

Han var borte hele julen og til nyttår, var kun i bhg et par dager før han ble syk. Så var han noen få dager der igjen før enda en uke med sykdom igjen! Han begynte igjen på mandag, og da begynte også dette..

 

Kanskje det kan være en sammenheng ja!! Trodde liksom at han var så trygg der, at det ikke var noe problem lenger.. Husbonden også sier det her nemlig.. Håper inderlig dere har rett!!

¨

 

Tusen takk for svar!!

[*Rutletutt*]

Tror faktisk det kan være litt av forklaringen, jeg. Ikke alltid de største forandringene som skal til.

[ariel78]

Samme har skjedd hos oss etter fraværsperioder.

Han har absolutt ikke villet i bhg, men plutselig etter 2 uker kan han mase om å gå i bhg også på en lørdag.

Han trenger nok bare litt tid på seg så løser det seg.

[Twintipp og himmelblå]

Tusen hjertelig takk for svar:)

 

Jeg håper veldig at det kan være litt av forklaringen..

 

Klem