Hvordan hadde dere reagert i lengden? Svigermor innlegg hehe ;) Jeg er rådvill!

[Anonym bruker]

Min samboer og jeg har vært sammen i 8år. De siste tre årene har vi hatt egentlig leilighet og plass nok til å ha besøk.

 

Jeg har et problem med svigermor når hun kommer på besøk, hun tar seg altfor godt tilrette. Så det har blitt til at jeg ser på det som et ork, og blir stresset når jeg vet at hun kommer.

 

Hun kommer, tramper inn med sko for å si hei (jeg er som regel opptatt med jenta på 6mnd), før hun går ut i gangen igjen å tar av seg skoene. Jakken slenger hun alltid i sofaen og veska på gulvet et sted.

Hun lusker med en gang rundt, hvis vi har noe nytt skal hun vite hvor vi kjøpte det og hvor mye det kostet (hun kjøper som regel det samme selv om hun liker det). Kritikk kommer uansett. Hvis vi er på kjøkkenet har hun plutselig sneket seg ut på badet, vi har egen do til gjester så hun har ingen ting der å gjøre!

Hun spør om hun kan få rester etter middag, fordi hun er så sulten, når vi egentlig har invitert på kaffe.

Hun spør også om hun kan få legge seg ned på sofaen litt før kaffen er ferdig.

Hun kommer alltid 30min før eller 30-45min etter, aldri i tide.

Mest irriterende av alt (som jeg endelig har funnet styrken til å si ifra om) er at hun tar med seg hunden, en stor hun som skal snuse på alt! Hunden nøler ikke med å snappe fra stuebordet om man ikke føler med. Også skal den alltid ligge på teppet å slikke og grave hårene (den blir aldri børstet) sine ned i det. Nå har jeg sagt at vi har barneleker på gulvet, så vi ønsker ikke å ha hunden her. Om barnet mister en leke på gulvet har hunden snappet det før vi rekker å plukke det opp.

En gang sa svigermor at jeg ikke måtte være så hysterisk for lekene eller at hunden skal slikke babyen i ansiktet, fordi hun mener at hunder ikke har bekterier i munnen og en hunde tunge er noe av det reneste som finnes!! ?

Hun respekterer heller ikke at vi ikke kan komme på middag/invitere hit etter klokken 18. Av den grunn at lillemor skal i seng til 19. Vi har gitt klar beskjed, og likevel blir hun så utrolig "skuffet" om vi ikke kommer.

 

Min samboer har to yngre søstre. Yngste "svigerinnnen" min har jeg et veldig godt forhold til. Og hun i midten har jeg ikke alltid kjent så godt. Men svigermor har mast hull i hodet på meg om at jeg må bli så god venn med hun i midten, vi må finne på ting og det er ikke måte på. Nå er hun yngste reist vekk på skole, og svigermor spør hver eneste gang jeg treffer henne (hun kan også finne på å ringe meg bare for å spørre) om jeg har snakket med hun yngste. Onsdag var vi å spiste middag og svigermor, da ringte hun til yngste datteren under middagen, så ga hun tlf over til meg, og satt å maste om hva hun hadde gjort idag osv, jeg bare ga tlf tilbake etter litt. Igår ringte hun min samboer, da spurte hun han FEM ganger om jeg hadde snakket med hun yngste!

 

Jeg føler meg så overkjørt, trenger noen råd. Min samboer har et par ganger sagt ifra til henne om ting, og da blir hun kjempe sur. Hun forteller da til sine døtre hvor slem min samboer er mot henne, og de kommer til han å kjefer på hennes veiene. Beklager, men jeg synes ikke hun er noe hyggelig. Men likevel holder jeg munnen min og biter i meg ting. Jeg kan ikke komme på kant med henne!

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden kan du ikke komme på kant med henne??

Så mange som sliter med forhold til svigerfamile, ikke så rart egentlig, ikke alle man passer med og man får en familie man ikke nødvendigvis kommer overens med på kjøpet.

Det er forskjell fra å svelge noen kameler av og til, og inngå kompromisser med partner da det er familie der er snakk om, men å føle seg overkjørt til stadighet eller å gå rundt med frustrasjon over konkrete ting, ja da har man en ting å gjøre: å si i fra.

 

Dette er ikke for å være stygg mot deg hi, men du må lære deg å si i fra, eller skal du klage over dette og søke sympati uten å ha gjort noe for å endre situasjonen selv??

Forstår meg ikke på folk som bare tier og ikke tørr..

Alt kan sies fra om, det er måten man gjør det som er viktig.

 

Er selv gift og har en svigermor jeg ikke liker, har satt grenser for hva som er akseptabelt for meg. Mannen min pleier forholdet til henne som han ønsker, men hva angår meg er det andre regler.. Har sagt i fra mer en flere ganger og har lært meg hva jeg bare snur det døve øret til.

Og mannen min forstår og støtter meg, hvilket er alfa omega!

Snakk ut med mannen din om det som plager deg, og finn ut en måte dere kan si i fra om det som plager dere/deg til henne på en ok måte..