Når mor ikke ønsker å øke samvær...

[Anonym bruker]

Hvordan forholde seg til en hysterisk mor som " leter " etter symptomer på at barnet ikke " takler " at vi øker samværet ?

Synes hun er hysterisk, hvis ungen ikke spiser kveldsmaten sin eller ikke vil legge seg når h*n er hos henne, er dette et klart tegn på at ungen ikke har godt av å være hos meg.. Hun lager en stor sak av det, kjefter og beskylder meg for ikke å være bra for mitt eget barn som heg har vært pappa til i mange år! At ungen blir direkte skadet av å være mindre sammen med henne

 

Synes dette er veldig vanskelig, for jeg mener hun overanalyserer hele tiden. Alt som som skjer med ungen som ikke er positivt, blir hele tiden knyttet opp imot at h*n ikke burde være hos meg...

 

Hvordan takle dette? Hva skal jeg gjør ?

 

Frustrert far

[Moi 32]

Usja meg.. Stakkar deg.. Og stakkars minsten også..

 

Vet ikke om jeg kan gi deg noen råd du kan ha nytte av, men kanskje bare jatte med? Si at du gjør sånn og sånn og sånn, akkurat som du skal, og "uffda" til alt hun forteller som ikke går helt som det skal. Kanskje hun egentlig bare er litt ensom. Hvor gammel er barnet?

[Moi 32]

Sorry, glemte meg og svarte på et innlegg her selvom jeg er feil kjønn til det..

[Anonym bruker]

Barnet er 4. Vet ikke min arme råd, synes dette blir helt håpløst, hun bruker mye tid å energi på noe som ikke er hold i, synes jeg da...

[Moi 32]

Utifra hva du sier høres hun jo rimelig hsyterisk ut! Og kontrollfreak.. Er litt kontrollfreak selv så jeg kjenner til den følelsen, men man må jo bruke huet og bare skjerpe seg!

 

Dersom det blir altfor galt så kanskje dere kan gå til noen samtaler hos f.eks familievernkontoret? Vet ikke riktig hva man har krav på som separerte foreldre, men det er jo bare å ringe og høre. Tror i hvert fall ikke det er lurt å diskutere med henne uten proffesjonell hjelp, for hun høres rimelig låst ut syns jeg..

[asd]

Hva om mor har rett i at barnet ikke trives med å ha mye samvær hos far ? Det behøver ikke være slik her, men det kan være et problem i noen tilfeller. Det er ikke alle barn som trives med å være på samvær, og det er ikke alle samværsforeldre som gjør barnet trygg. Når det er sagt så er det natuligvis også viktig at hovedomsorgspersonen bidrar til å gjøre barnet trygg under samværet.

 

Familievernkontoret er jo lavterskel i å snakke om slike ting. Men superkompetente er de ikke i barnepsykologi og de løser ikke alle samarbeidsproblemer. Sakkyndige er vel mer kompetente hvis du vil reise sak mot mor. Det er ikke sikkert utfallet blir slik du ønsker det.

 

Det er kanskje ikke verdt å lage konflikt med mor om mere samvær ? Hvis barnet ikke lider fordi det seg deg for lite. Men da sier du jo egentlig det samme som mor her sier, bare motsatt. Det er kanskje viktigere for barnet at dere ikke har en konflikt. Kanskje barnet ikke vil spise fordi dere har konflikt, ikke fordi det har vært samvær.

 

 

[Anonym bruker]

Du er den mest trangsynte personen her inne asd,virkelig misliker å se kommentarene dine, snakker om å ta parti, hva hvis ungen har det best hos faren sin ? har du tenkt på det ? At mor ikke BESTANDIG er den som alt skal komme automatisk for... ?

 

Hilsen dame som har vekst opp hos faren sin siden hun var 3 år gammel!!

[asd]

Hvis du ser det som et uttrykk for vidsyn bekrefte far på at mor eier problemet og er hysterisk, så vær så god. Men det er tvilsomt om det utgangspunktet er til hjelp for å komme til enighet med mor. Far er en del av relasjonen han også. Det er ikke sikkert at utviklingen her er totalt uavhengig av hva far sier og gjør.

 

Dette til du 15:32 som signerte anonymt.