Hvordan kjentes dine rier ut?

[maeve er tobarnsmamma<3]

Vet det er et litt dumt spørsmål, er ikke så lett å forklare liksom

 

Men lå her i natt å tenkte på fødselen, hvordan den gikk og hvordan den var i forhold til det jeg så for meg på forhånd. Gikk på svangerskapskurs, og da snakket vi litt om fødselen en kveld. Ble da forklart at rier kom i bølger, bygget seg gradvis opp til et toppunkt, for så å gradvis forsvinne igjen. Jordmora sa også at det kunne være veldig fokuserende for oss at den som var med oss på fødselen satt og tellte, og sa at nå var rien halvveis, snart ferdig osv. Leser også ofte at folk sier at de kjente riene nederst i ryggen, nederst i magen osv.

 

Jeg ble igangsatt, og mine rier kom absolutt ikke i noen bølger. Rien ar like sterk fra begynnelse til slutt, og hadde ikke registrert om så sambo hadde sittet og tellt 1-2-3 osv om han så hadde skreket det inn i øret mitt. Var bare så inni meg selv og smerten at jeg registrerte ikke at han snakket til meg i det hele tatt under de 5 timene det varte, unntatt litt på slutten da jeg husker han sa at jeg måtte presse og at jeg var flink Kan heller ikke se tilbake å si at smerten satt en spesiell plass, føltes ut som om at hele kropen min hadde rier, alt var like vondt.

 

Kan det være at jeg som igangsatt opplevde rier på en annen måte enn en som starter av seg selv? Hører folk si at igangsatte fødsler ofte har sterkere/mer intense rier enn en fødsel som starter av seg selv.

[*Lissi*]

Har ikke vert igangsatt med noen av mine 4. Smertene mine satt i magen. Som intense mens smerter. De to siste gangene har de liksom spredt seg nedover lårene også.

Gikk også inn i meg selv, men fikk med meg når sambo snakket med meg.

[NormaJean]

Jeg husker rett og slett ikke:-o ble igangsatt og det ble ganske mislykket med flere dager på sykehus og tilslutt akutt ks.

 

men greier ikke å huske dem i det hele tatt, utover at det var vondt og at jeg likte å bruke lystgass, hehe!

husker ikke om det var i mage eller rygg, bølger eller konstant.

Har termin om 12 uker, skal bli spennende. Føler meg i stor grad som en førstegangsfødende

[Berta_78]

Fødselen satt igang av seg selv, men jeg hadde heller ikke særlig bølger. Dvs de første 20 minuttene var det kanskje litt som vanvittige menssmerter, men de kom så tett at jeg ikke fikk tid til å hente meg inn mellom hver. Så var det sammenhengende smerte løpet ut. Men fødselen var kanske rask, ca 3 timer fra første krampetrekning, og da er det vel mindre tid til pauser...?

[mer enn bare mor]

jeg ble også igangsatt (med ballong ikke tabletter), og de aller første riene kjente jeg i ryggen. Dvs, de begynte i ryggen og spredte seg fremover til magen. De varte ca 30 sek, men jeg hadde regelmessige rier hvert 5 minutt fra begynnelsen.

 

Etterhvert tok de vannet på meg, og da tok riene seg kraftig opp! Da kjente jeg det fra siden av magen og inn mot midten, og så nedover. De kom OFTE, og var like sterke og intense hver gang. Jeg satt og så på skjermen (hadde elektrode på hodet til babyen) som registrerte riene, og så når de var på vei og når de nådde toppen.

 

Når de sier bølger så tenker jeg rolige bølger, dette var mer som spisse fjell om dere skjønner!

 

De sier at igangsatte fødsler er mer intense, men jeg tar gjerne en slik fødsel igjen! Det gikk i alle fall fort for seg, og når riene stod på som verst så rakk en ikke å tenke på noe annet enn å stålsette seg mellom hver rie. I begynnelsen reiste jeg meg opp etter en slik "prekestol" og syntes at det var god hjelp, samtidig som jeg spydde med jevne mellomrom De siste riene er vel egentlig grusomme, men helt ærlig så tror jeg at jeg rett og slett ikke fikk at med meg. Jeg var for opptatt av å puste og prøve å jobbe med kroppen og ikke imot.

 

jeg ble jo kun satt i gang med en slik ballong som lå og trigget i åpningen, og slapp modningstabletter og drypp - tror kanskje at de har en verre fødsel?

[mer enn bare mor]

ps. de aller første riene var kanskje mer som "bølger".. men de var jo ikke akkurat så veldig vonde. Jeg trodde det var maserier..

[Ida - mamma til 2 søte små]

Som helt vanvittige menssmerter. Satt som et belte rundt magen og korsryggen. En brennende følelse egentlig. Opplevde de som intervaller, som jobbet seg sakte men sikkert oppover med en topp, deretter dabbet av.

[maeve er tobarnsmamma<3]

Tror jeg knapt nok hadde pauser mellom jeg da. Kan ihvertfall ikke huske noe av de. Hadde heller ikke sjangs til å følge med på registrering av rier og hjerteslag til babyen (de satt på elektrode på hodet hennes). Heldigvis egentlig, for det var visst ganske dramatisk på slutten der, fosterlyden gikk ganske langt ned, og de sto omtrent klar med vakum sa samboeren min etterpå. Fikk ikke med meg noen ting!

 

Var heller ikke i stand til å stå eller sitte, og hvordan noen er i stand til å holde seg selv over vannet i et badekar under rier er en gåte for meg

 

HI

[septbaby09]

Hei. jeg ble også satt igang 16 dager over termin, med modningspille. Var forberedt på at dette kunne ta noen dager da det var lite modning. Men jaggu, pang 3 timer etter første og eneste pille ble satt, kom riene på løpende bånd annenhvert minutt,, fra start til slutt, 7 time.

 

Husker bare at det var helvetes vondt, at smerten satt nederst i magen, og litt mot lysken liksom(husker jeg tenkte at jeg skal kjenne etter hvor det gjør vondt så jeg kan forklare til senere) Hadde ikke noe i korsrygg.

 

Jeg hadde nok litt sånne startet, ble verre for så roe seg igjen, og de varte fra 50-80 sek kanskje, og noen ganger kom de uten pause, og en epidural som ikke hadde effekt, gøy!! hehe

 

Jeg husker jeg telte pust, konsentrerte meg veldig med pusten, telte liksom antall pust, å visste da når toppe var, og visste at nå gikk det snart mot 1 helt min pause om jeg var heldig hehe..

 

trodde ikke jeg skulle være en som klarte å puste meg imellom, kanksje heller banne og steike, men gjorde det kanskje en gang i desperasjon, men alt ble bare verre hehe..

 

oi ble litt langt, sorry..

[maeve er tobarnsmamma<3]

Det er helt greit du, skal ikke stoppe deg jeg! Lett å la seg rive med når en snakker om fødselen sin

 

Jeg ble også satt igang med modningspille. Trengte også bare èn, og 5 timer etter var hun ute.

 

Heldig du er som husker så masse detaljer fra fødselen da, skulle ønske jeg også kunne si det samme!

[septbaby09]

Er mange ting jeg må spørre samboer om som jeg ikke aner, eller husker. Syns det er litt kjedelig også.

 

På en måte skulle jeg ønske vi hadde alt på film liksom hehe, men på en annen måte ikke, spørs om det hadde blitt flere barn da haha

[ariel78]

Jeg har født med og uten drypp og syns vel ikke selve riene var så ulike. Men med drypp gikk det rett på intense rier nesten uten pauser helt fra starten og når jeg fødte naturlig var starten mer rolig og riene ikke like hyppige.

Jeg syns igrunn bølger er en god beskrivelse, satt hele tiden og fulgte med på EKG hvordan riene bygde seg opp. Begynner litt rolig og blir bare mer og mer intense før smerter svekker seg igjen.

På toppen av riene syns jeg smerten spredte seg fra tær til hår, hele kroppen holdt på og sprenges føltes det ut som..

[Hikken]

Hehe, var ikke no bølger her i går'n! Riene mine føltes som ut av denne evrden ekstreme menssmerter i lårene av alle steder! Var helt forferdelig, klarte ikke stå fordi beina mine ble helt mongo :-D

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Mine rier satt mest i forside lår og korsryggen. Hadde sikkert vondt i magen også, men de druknet i de voldsomme smertene i lårene og ryggen. De brant nærmelig.. Bygde seg opp til en topp før de dabbet av igjen.

[mer enn bare mor]

hehe, apropo, sprengfølelsen fikk jeg aller mest når hodet stod mitt i åpningen (men så hadde han forvillet en arm der også)... Da kapitulerte jeg, og husket jeg sa jeg ville sove... Til slutt var jeg så uttav det at jeg orket ikke å kjenne etter at riene begynte, så jordmor måtte holde på magen min og kjenne når riene kom: da ropte hun: nå må du presse!!

 

det var jo driiitvondt, men jeg var så sliten at jeg klarte ikke å reagere på smertene..

[Bunnies by night]

Hehehehehe jeg ble satt i gang - og min opplevelse er så og si lik din;) Så sånn tanketeknikk med å forestille seg bølger... det var umulig for meg. Det føltes mer som hele kroppen min ble fysisk revet fra hverandre - fra tå til topp... og det varte i fire timer... fra start til slutt... eller det vil si - pressriene var himmelen... da fikk jeg pauser innimellom:)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg hadde en 15 timers fødsel som startet av seg selv 2 uker før termin, og jeg hadde hele tiden gode pauser mellom riene og kunne kjenne at de nådde et makspunkt før de sank i intensitet igjen. J***'lig vondt, som vanvittige mensensmerter ganget med hundre eller tusen, akkurat hvor husker jeg ikke- men tror det var hovedsakelig i mage og rygg.

 

Hadde ingen smertestillende, og fikk god hjelp av mannen som telte ned hver rie, for da skjønte jeg liksom at "redningen" var nær når det stod på som verst. Tror faktisk at jeg heller ville hatt en 4-5 timers intens fødsel enn 15 timers langdryg smerte, som aaaaldri ville ta slutt. Da pressfasen endelig kom, var jeg så utslitt at jeg holdt på å svime av mer enn en gang.

[Bunnies by night]

Der er jeg enig med deg Lykkeli&glad... nå har ikke jeg hatt en lang fødsel... men jeg vil heller slippe å bli dødssliten ved en lang fødsel.

 

Men det ble et lite skår i gleden ved at jordmor mente at jeg nok hadde i overkant 12 timer til jeg skulle føde... siden jeg var førstegangsfødende... det føltes helt for jævlig da hun sa det... hadde jeg visst at det i realitet kun skulle ta halvannen time til - så ville min opplevelse av smertene vært helt annerledes enn når jeg ble forespeilet slike smerter i 12 timer til :S :S

 

Så ja - jeg tar gjerne en rask fødsel til;)

 

[Hellobaby]

ååååååååååaaaAAAAAAAIIIIIIIIIIIIII!, gradvis vondere og vondere, mer og mer desperat på lystgassen dess nærmere toppen jeg kom - nesten som en strikk som blir strammere og strammere til den NESTEN ryker, så blir den gradvis slakkere igjen, og jeg tenkte på spinningtimene hvor man teller ned de siste tyve sekundene, bare at jeg telte dobbelt så fort mens jeg bare tenkte hold ut hold ut hold ut..! .Så aaaaaaaaahhhhh...mmmm... Ganske deilig å ligge i varmt, stort badekar med lystgass - pga at pausene ble så himla deilige da!

 

De første timene visualiserte jeg en løvemamma som føder sine barn, og det ga meg kraft og styrke! Men så klarte ikke hjernen å tenke så mye mer lengre uti fødselsforløpet.. hehe...

 

Da hun stod i hullet, følte jeg at hele rompa og det hele skulle eksplodere, det var som om jeg skulle drite en basketball, og jeg mistet aldeles kontroll og bare presset og presset for å få henne ut. Veldig naturstridig egentlig, for helst ville jeg bare ha henne inn igjen, men klarte heldigvis å tenke logisk nok til å skjønne at det var for sent å angre nå. hehe... Hun kom ut etter 13 min pressrier! Og jeg revnet ikke, så jeg var HELDIG med den farten på henne ut kanalen!

[Hopptetussa90]

Det kjentes ut som veldig kraftig og intens mageknip

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Jeg hadde også slike intense rier. Tror kanskje at de som blir igangsatt og de som har raske fødsler har det slik.

 

Fødselen min startet med vannavgang. Så gikk det 18 timer før riene kom (spontant). Men de var superintense og like sterke hele tiden. Satt nederst i magen, var minimal pause imellom. Med epidural gikk det 6 timer fra første ri til gutten var ute.

 

Var aldri slik at det bygde seg gradvis opp til en topp og gradvis å forsvinne. Fikk aldri mulighet til å slappe av, bruke avspenningsteknikker og puste meg gjennom riene. De kom bare som kastet på tett i tett. Så epidural var som å komme til himmelen. HELT smertefri til de skrudde ned igjen dryppet når jeg nærmet meg full åpning.

 

Så forbereder meg på en kjapp, intens fødsel med en evt nr 2!

[Tiddelidu]

Med førstemann startet fødselen spontant, og jeg husker riene som veldig sterk mageknip, og at jeg følte han skulle komme ut gjennom skinnet på magen. Riene startet plutselig og kom rakst, men gjevnlig. Å få han ut føltes som å drite et vedtre. (sa det til jordmor i etterkant, den beskrivelsen hadde ho aldri hørt før. hoho)

 

Med andremann ble fødselen satt i gang pga svangerskapskløe og det er absolutt det verste jeg har vært med på. Riene kom uregelmessig, og veldig hyppig så fort vannet ble tatt. Noen korte, noen lange, noen slapp aldri før neste ri kom. Jeg hadde ingen kontroll, det føltes helt villt.

Det var jordmor som sa jeg måtte ha epidural, og jeg hørte hun sa til anestesilegen at det var veldig kraftige rier. Av en eller annen grunn hadde jeg fått det for meg at jeg ikke skulle ha epidural (dust!). Jeg tok i mot når jordmor ikke gav meg noe valg.

Jeg var ikke moden, hadde fortsatt 1 cm mormunn da fødselen skulle settes i gang. Jeg var helt sikker på jeg revna innvendig, det var så sinnsykt vondt. Epiduralen virka bare på ene sida, hadde kramper i venstre lyske i tillegg til at kløen ble forsterket.

[Gjest]

Jeg har hatt to spontane fødsler. Første gangen var riene litt slik som de typisk beskrives. Smertene var lette til å begynne med, ble mer intense og avtok igjen. Hver rie varte kanskje et drøyt minutt og smertene var nederst i korsryggen og på innsiden av lårene mest.

 

Andre gangen føltes det ut som om riene varte i 5-10 min om gangen og barnet kom på under to timer. Mye mer vondt. Kanskje litt som å bli satt i gang?

[mer enn bare mor]

hehe, jeg også fikk "pauser" mellom pressriene.. holdt virkelig på å sovne mellom hver rie av utmattelse. Husker jeg sa hver gang hodet sklei litt tilbake; "Å ja!! nå går det inn igjen.. Endelig kan jeg slappe av.."

 

Jordmor og samboer så rart på meg!!

 

Siste pressria skjønte jeg at nå måtte jeg bare få den ungen ut, siden jordmødrene like før hadde kikka på klokka (hadde hatt pressrier i 1 time da, og de ville ikke la meg presse mer enn det) - og jeg var livredd for tang og sånne skumle greier.

 

Det hjalp at samboer stod og hoia og heia - han så tydeligvis at det var nå det gjaldt.

 

Og så var jeg livredd for syinga etterpå + når morkaka skulle ut - da ville jeg ha den sterkeste bedøvelsen!! (hadde ingenting under fødselen)-- hehe, det holdt med lokalbedøvelse under syinga (som tok lang tid med feilsying og det hele) - men DET var jeg nervøs for.. Merkelige greier.. hadde jo nettopp født en unge - skulle tro man hadde litt perspektiv på ting!!

 

[Strandloppa og lillebror]

Jeg opplevde riene som bølger.

Kjente mest smerte øverst i høyre lår egentlig. Og generelt mest på høyre side av kroppen. (uten sm.still.)

Jeg opplevde heller ikke riene som uoverkommelig vonde.Men pressriene var vonde. Varte heldigvis bare et kvarter.

Fødselen begynte av seg selv.

Hadde nedsatt følighet på venstre side av kroppen i sikkert en mnd etter fødselen. Må har fått noen nerver i klem under riene eller noe..