4 tette...

[lucky.nr.4]

hei hei =)

jeg er ei jente på 24 år fra troms som er gravid i 3 mnd..

mange tanker som surrer da vi allerede har huset fuldt av barn.. har 3 barn fra før...to på snart 4 år og en på 2.. da vi bestemte oss for å beholde dette barnet ble det fort innkjøp av ny/større bil.. vi står også midt i et huskjøp, og huset skal renoveres en del... ser bare ikke enden på alle utfordringene vi nå står ovenfor... noen gode tips og råd ?

heldigvis har jeg en utrolig mann/sambo som bidrar mye med barna og huset.. vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten han =0)

forholdet vårt har jeg ingen tvil på.. vi vet jo tross alt hva vi går til barn er ikke akkurat no "nytt" tema for oss... men jeg merker at hverdagsstresset tar på motivasjonen og overskuddet...

er kanskje bare i en negativ og tankefull "state of mind" for tiden... men råd motaes med takk... =) kanskje andre har erfaringer de kan dele...`?

[maria isabell]

oi, pusse opp og 3 små barn med nr 4 i magen.... er det mulighet for å kjøpe et nøkkelferdig hus? å kjøpe opp pussings prosjekt i deses situasjon er knallhardt!

 

viss det blir oppussingsprosjekt

hadde tatt med alle barna til mormor og morfar noen helger og latt mannen pusse opp...på den måten får han gjort mye og slipper stress og han kan kvile seg innimellom...din mamma kan passe barna og du får kvilt deg....kanskje din far kan hjelpe mannen med oppussinga?

 

har du barnehage plass?

 

vi pusset opp når eg var høygravid, midt i en haug eksamener med en 1 åring springende rundt...stress...

 

kjøpte hus med en 2 åring og en nesten 1 år springende rundt...bare flyttinga var kaos...pusse opp leiligheten for salg,pakke,flytte,pakke ut...vaske ut huset (det var vanskelig å få bort alt byggestøvet)

[maria isabell]

glemte helt å si at du er super heldig:)

[lucky.nr.4]

hehehe.. joda.. har vurdert tanken på nøkkelferdig hus ja... men slo det fra oss da vi startet oppussingen her...

er heldigvis i den heldige situasjonen at vi har et hus til som vi kommer til å "bo i" mens oppussingen pågår...

men så skal det også sant sies at jeg da er mye alene med barna mens pappan er "handy man" i nyhuset...

men det skal nok gå så bra så eller.... blir i allefall herlig når vi er ferdige...

[maria isabell]

det er bra at dere har en plass å bu utenom:)

 

det å være mye alene med ungene og gravid kan være knall hardt...har bare to små,men er alene med de fra mårning til seine kvelder og det er knallhardt akkurat nå...har ikke barnehage plass, det er så koselig å ha dem hjemme,men akkurat nå merker eg at det er tungt...

 

har du noen som kan passe ungene litt? eller noen som kan hjelpe mannen din slik at oppussinga går fortere?

 

er du født i 86 og venter nr 4:) oioi:) så flott:) må igjen si at dere er ufattelig heldige:)

 

er født i 85 og får hele tiden høre at eg er sååååå ung mor... å være gravid med nr 3 når en bare er 24 år er helt galskap:) for 30 år siden var det normalen:) men i dag er det visst helt villt:) folk er morsomme:)

[lucky.nr.4]

joda, jeg er født i 86 =)

ble 24 i januar i år..

mannen min er nermere 30, og jeg tror vel jeg er lit eldre mentalt sett enn det alderen tilsier...

jeg har bodd lene og klart meg selv siden jeg va 15 år (ikke at jeg hadde problemer med foreldrene mine eller slikt, men måtte flytte pga skole)

Jeg tror dette er viktige erfaringer senere i livet og at det gjør en selvstendig..

jeg fikk første når jeg va 20 (det ble gutt nr 1)

så fikk jeg nr 2 kun dager før min egen 22 års dag (ble gutt nr 2)

så er jeg "stemor" til ei lita jente som er like gammel som min første..(bare 3 mnd mellom de)

jeg har kjennt henne fra hun var en liten baby og har et utrolig godt forhold til henne =) og er veldig takknemmelig for det =)

Guttene mine har samme far, men har null kontakt med han da dette forholdet endte i en tragedie uten sidestykke :S

guttene har adoptert "stefaren" (som de har kjennt hele livet) som sin "pappa".. og nå venter vi vårt første (og trolig siste) felles barn...

derfor 4 tette....

de to eldste bli 4 nå i vår/sommer og yngste ble nylig 2 år...

 

når unge mennesker får et barn sammen sier som regel omgivelsene ; joda.. dette MÅ vel bare gå bra!... gjør det beste utav situasjonen så går det seg nok til....

men dersom men er ung og skal gifte seg, ja det er det full panikk i leiren... er dere sikre? er det ikke vell tilig?

tenk dere nå nøye om... osv osv...

det som er faktummet er at det å få barn er det største man noen gang vil oppleve i denne verden.. det er et valg man bør tenke hardt gjennom før man fullfører!

jeg har selv sett at jenter i nærmiljøet mitt får barn tilig og mister de (blir hentet ut av barnevernet) like fort...

de er ikke klare for å legge sitt gamle liv bort.. man må jo offre no for å få noe anet...men mye vil ha mer, heter det så fint...

de fester villt, har ny kjærste i hytt og gevær, mangler et stabilt hjem og flytter som om de har politiet i helene...

jeg blir så provosert over at de ikke bare kan se på barna sine og innse at dette er stort! at dette er det livet handler om... å det å legge hjerte og sjel i barnas oppdragelse... få de til å føle seg ønsket og elsket..

de er jo tross alt fremtiden vår... å en dag skal de klare seg selv.. å det er vår jobb som mødre og fedre å sørge for at de er klare for denne oppgaven når den tid kommer...

 

jeg ska med hånden på hjerte innrømme at jeg når som helst heller skal være "ung" mor enn "gammel" mor..

jeg føler at jeg har poverskudd til dette nå.. min mor bruker å si det etter at hun har passet barna i f.x en helg ; herregud.. jeg skjønner bare ikke hvordan dere finner overskudd til hverdagen med alle disse barna... hehehe.. jeg ler stille for meg selv hver gang...

de er små... de krever sitt...

men dette til tross, så er de snille barn...

høfflige og rolige... men de må jo selvfølgelig aktiveres

 

jeg er så heldig at jeg har jobbet lenge med småbarn.. har jobbet med barn med spessielle behov og når jeg da kom fra jobb og var døds sliten og kom hjem til et hus fult av små barn... det var da jeg forsto viktigheten av aktivisering... lag middag... kle på og gå ut litt... de er engler resten av dagen

 

blir nok tøfft med oppussing og ny graviditet...

men har som sagt en fantastisk mann som er flink å bidra der jeg trenger det =)

 

jeg leser at du skriver "eg".. er du nordfra kanskje?

er selv fra troms =)

 

 

[maria isabell]

er helt enig med deg, livet blir snudd opp ned når en får barn og det er et enormt annsvar! heldigvis klarer de fleste å takkle det,men det er så trist når det går galt...

 

mannen min er eldre enn meg også (vi har en stor aldersforskjell) så eg føler meg ikke som 24 her eg sitter med 2 små gull og en i magen, gift med rekkehus og stasjons vogn:)...mens vennene på min alder fester og lever singel livet:) eg er ferdig med det...hadde en kort og super aktiv ungdomstid og fikk unna det meste før ungene kom:) er glad for det, da har eg roen til å kose meg hjemme med barna:)

 

eg syntes det er godt å være ung for da har eg litt ekstra krefter og det trenger en nå når en skal føde 3 barn på 3 år og har et kronisk sykt barn som krever mye....men det er så flott med modne mødre:) har en bekjent som fikk førstemann når hun var 47 år og eg blir helt rør når eg tenker på det:) virkelig et stort under:)

 

har dere et solid forhold klarer dere dette også bare tenk på hvor heldige dere er som har et lite gull i magen:)

 

vestlandet her:) bare litt blandings dialekt:) kunne ønske vi budde nordpå der er det mere vanlig med unge mødre, her er det ikke så vanlig...føler meg litt ensom til tider:)

[mednr5imagen]

Hei! Tilykke med en liten en i magen

Det går nok bra det hele skal du se, du virker som en veldig flink mamma!! Jeg tror det er viktig å prøve å dreie tankegangen over på det positive, utrolig hvor mye det hjelper i hverdagen! Jeg tror at slitsomme dager kommer mye ann på hvordan man tar det, og innstillingen man har.. Men det blir helt galt å si at man ikke har lov til å klage litt, for dagene som småbarnsmor ER slitsomme. Men man kommer langt med en positiv innstilling, det er min erfaring

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, det kan nok bli noen tøffe tak innimellom, men alt i alt har du jo det som plommen i egget- anledning til å bygge hus, små barnesjeler som elsker mammaen sin, og en mann som du er glad i (og som oppå det hele tar i et tak! Og tenk, snart har du en bittelitten babykropp inntill deg- er ikke DET toppen av lykke?? Du er rik! Og det her fikser du vettu, ung og sprek!

 

Stor klem

[lucky.nr.4]

sitter bare her å smiler stille for meg selv... er så greit å prate med andre som sitter i samme situsjon som en selv.. om man er "ung" eller "Moden" (likte den betegnelsen) spiller ingen rolle =)

vi er alle like og går gjennom de samme taken alle mann =)

kjenner bare på kropp og sjel at jeg for min del er glad jeg er "ung" ennå, men skulle ønske jeg hadde tankegangen og erfaringene til den mer "modene" mor... =D

jeg føler meg mer beriket som mor enn som "fyllefannt på byen" ;D

jeg har gjort mine erfaringer der også, men synes faktisk det er mer slitsomt å gå på byen å "feire" enn å gå hjemme med 3 små ;D

det er ikke alle av som er så heldige at vi kan få barn om enn vi ønsker det så sårt.. så jeg verdsetter barna og den gaven jeg har fått om at jeg kan bære frem barn.. barn er den største frustrasjons kilden vi har..men også den største gleden! alt er en fase.. og selv om man mang en gang har tenkt med seg selv ; det blir bedre når de blir litt eldre..så har jeg lært hvor viktig det er å ta vare på barneårene.. de går så fort... nå er det barna som kjemper om vår oppmerksomhet...men om bare få år så er det vi som kjemper om deres... så jeg skal nyte alt.... all frustrasjonen kaoset og all kjærligheten... <3

dere virker som flåtte damer og mødre!