Gode søvntips, anyone??

[Lita tulle & stor gutt <3]

Pjokken er 22 mnd, og har siden nov tullet en del om natta. Han holder på med 2årsjekslene, så de har nok det meste av skylda.

 

Og vi begynte å få litt bedring, helt til for 2 uker siden. Nå roper han og skriker etter mamma flere ganger om natta, vil bli med tilbake til vårt rom når jeg/vi går inn til han osv. Jeg tror det har en sammenheng med at pappaen for tida jobber ute, og er borte fra man- tor. For han har blitt helt mammadalt, og viser tydelig at han vil vite hvor jeg er etter at han har lagt seg, bruker lang tid på å rose seg for å sovne (opptil en time, mot det som er vanlig: vi synger, sier natta og takk for i dag, så sovner han etter ca 15 min).

 

Dette begynner å bli veldig slitsomt, spesielt siden jeg er mye alene med ham, og er gravid i tillegg. Han skriker, skal smøre gommene, maser etter vann etc etc, alt for å få oppmerksomhet. Tror vi har prøvd alt: vi løper ikke inn med det samme han lager lyd, vi duller ikke med han- men smører gommene og legger han ned, og slik holder vi på kanskje opptil 10 ganger på en skikkelig ille natt...

 

Noen tips til hvordan vi skal få bedring på dette?? Må innrømme at mammahjertet mitt skriker når han har det slik, og jeg har nok falt for "fristelsen" og tatt han inn til vårt rom enkelte netter når det har vært ille. Men vi vil jo ikke venne han på at slik er det: litt lyd, så blir det mamma og pappas rom lissom..

 

Hva gjør vi?? Er konsekvente og legger han ned uten dulling- selv om vi er inne på hans rom ofte, og håpe at han til slutt gir seg? Er streng og ignorerer skrikinga hans?? Ikke så lett å være konsekvent altså, klokka 03.30 etter å ha kanskje ha fått sovet en time til sammen siden man la seg..

[erteposen + 4]

Jeg er så lite konsvekvent selv om nettene at mannen min må ta de om natten. Det er jo en uvane som kan endres på. Jeg synes ofte det fungerer å lese på sovekarin.no, og jeg kjenner mange som har fått god hjelp til å gjennomføre det som igrunnen er temmelig logisk:)