Er det lurt?

[Anonym bruker]

Jeg venter mitt første barn om 8 uker. Bor ikke lag med barnet far men med eks samboar.

Han vil bare skrive seg til barnes far. Da det er slikk at vi var samboar i 7 år fikk ikke barn ilag. Var til utredning fikk vite at han ikke kunne få egene barn. Han var steril. Jeg ville at vi skulle få kunsti befruknig. Men han ville ikke. Han regerte med å trekke seg unna. Det entet med at forholdet ble slutt. Jeg fløtta ut. Jeg traff en annen.En asylsøker fra iran. Vi hadde et korte forhold på ca 4 mnd. Forholdet tok slutt da han måtte reise hjem. Han fikk avslag på asyl. Han vet ikke at jeg var gravid og vil heller ikke få vite noe om barne. Da jeg blir å oppgi barnes far som ukjent.

Men samboar og hannes familie vil at jeg skal før opp han som far. Dem si at dette er hannes sjanse for å bli far. Har snaket med nav. Det er lite jeg vil tape. Har ikke rett på overgangstønda eller bidragforsud. Har for høg lønn til det.

Vil gjærne høre hva dere andre mener.

[Gjest]

Er det ikke bedre å sette opp barnets far som ukjent og at din samboer adopterer? Samboeren din blir ikke mer eller mindre far for barnet av å lyve og barnet ditt har krav på å vite om sitt opphav en dag.

[Gjest]

Ikke at jeg egentig synes noe om det å sette opp far som ukjent heller når du vet hvem det er. Men ingen kan tvinge deg til det antar jeg. Men tenk når barnet ditt en dag er voksen og lurer på hvilke sykdommer som finnes i familien for eksempel ... eller tenk om barnet selv ber om en dna test fordi barnet aner ugler i mosen.

 

Siden "alle" rundt dere vet at du var sammen med en iraner og barnet sannsynligvis vil ligne på en iraner vil nok sannheten komme for dag.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke? Hvis dere er sikre på at det blir dere to er vel ikke dette noe broblem. Evt kan han forsøke å adoptere barnet fordi biologisk far ikke er lett å finne.

Ønsker dere begge dette, er det vel ikke noe som hindrer dere i dette dersom det er lovlig.

[Lady lovely locks]

Adopsjon er en mere ryddig løsning. Kan hende, det kan bli noe mer papirmølle, men da har dere alt på det tørre. Barne bør jo få vite sannheten en dag. Dessuten vil dere ikke kunne lure noen dersom barnet er halvt iransk...

[Anonym bruker]

Da må dere i hvert fall fortelle barnet sannheten. Ellers kan det jo bli "moro" for barnet den dagen han/hun har en naturfagtime på videregående med testing av blodtyper og han oppdager at hans ikke stemmer overens med det dere har...

[prekæs]

Jeg ville ikke gjort det slik, tror jeg. Hva om dere opplever samlivsbrudd en gang i fremtiden? Hva er da hans tanker rundt barnebidrag og samvær? La ting gå seg til, la han få tilhørighet til barnet og ta heller den avgjørelsen senere. Slik jeg ser det har dere det ikke travelt i det hele tatt. Og hva om barnet en gang i fremtiden vil vite om sitt opphav og stiller spørsmålstegn ved hvem som er far?

[Agehya]

Barnet kan vel få vite sannheten selv om det står en annen far på papiret? Er jo bare å fortelle det til barnet når det er stort nok. Ser ikke noe forskjell på om barnet blir adoptert av far eller han står som far på papiret. Barnefaren er jo ute av bildet uansett. Men ikke hold det skjult for barnet...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du ikke vil ha den utsendte som far på papiret, det blir det bare krøll av. Men far ukjent er da den rette løsninga, ikke før opp en som far når han ikek er det. For det første kan følelsene hans ovenfor dette være anderledes når barnet kommer, og for det andre er det ikke rettferdig ovenfor barnet. Dessuten hadde han sin sjans til å bli far når det var snakk om kunstig befruktning, men det ville han ikke. Det er jo litt rart at det er bedre at noen andre har sex med deg enn å få kunstig befruktning...

[Anonym bruker]

Er helt enig med der som skriver at han kan heller adoter barne når det blir støre. Vil ikke at barnet far skal vite noe. Da han fikk avslag viste sider av seg som jeg ikke liket. Han ble agresiv og voldlig måtte ha hjep fra politiet for å komme meg unna han.

Jeg å min samboar har no bod ilag ca 5 mnd. Han var ei fortastisk støtt da jeg oppdag jeg var garvid like før barnet far ble hjemsent. Han var den første jeg fortalte det til. Kom til meg besøk etter at han hadde hørt jeg store problemmer med iranen. Vi satt da oppe ei hell natt å bra prata. Om alt fra barnløshet til at alt som var blitt til idag. Og hvordan begge hadde det.

 

[Gjest]

Ok. Da er ukjent far den beste løsningen selvfølgelig.

[Anonym bruker]

Så denne samboeren din er også utlending da?

Da hadde jeg ikke akkurat stolt på han heller.

Plutselig stikker han av, å du sitter uten penger å hjelp.

Eller han tar med seg ungen til landet sitt...